Energi

Informasjon om Norges energisamarbeid med EU

Europa er vår største og viktigste handelspartner på energiområdet. Rundt 90 prosent av den norske oljeproduksjonen selges til EU-markedet og nesten all norsk gass leveres gjennom gassrørledninger til Europa. På kraftsiden er Norge godt integrert både i det nordiske og det europeiske kraftmarkedet. EUs arbeid med «Energiunionen» følges tett for å sikre at norske interesser blir ivaretatt.

Interesseforholdet er imidlertid ikke ensidig. Også fra et EU-perspektiv er norsk energi viktig. Norsk gass utgjør litt mer enn 20 prosent av EUs totale gassetterspørsel og kun Russland leverer mer gass til EU enn Norge. I Tyskland, Storbritannia, Belgia og Frankrike, som har mottaksterminaler for gass direkte fra norsk sokkel, utgjør norsk gass mellom 20 og 40 prosent av det totale forbruket.

Norge er en stabil og viktig partner for EU og europeisk energisikkerhet, og ønsker å være det i flere tiår fremover. Kun en tredjedel av Norges antatte gassressurser er produsert til nå. Signalene fra EU er klare – Norsk gass vil fortsette å utgjøre en viktig del av EUs energimiks, også på veien mot et lavutslippssamfunn hvor gass kan være en fleksibel energikilde ved siden av fornybare energikilder.

For å ivareta de gjensidige interessene på energiområdet har Norge og EU systematisk kontakt både på embets- og politisk nivå. Summen av all kontakten mellom Norge og EU på energiområdet kalles energidialogen. 

En viktig del av norsk energipolitikk er å fremme energiomlegging og føre en aktiv politikk innen energieffektivisering, fornybar energi og videreutvikling av energiteknologier. Ved å delta i forskningsprosjekter gjennom EU programmer og prosjekter gjennom EØS-midlene øker norsk kompetanse, og dette gir også impulser til formulering av nasjonal politikk på disse områdene.

Et annet viktig poeng for Norge er at norske energiprodusenter skal ha stabile og forutsigbare rammevilkår. Investeringer i infrastruktur som kraftkabler eller gassrørledninger gjøres i et langsiktig perspektiv. Når samhandelen med EU på energiområdet er så stor, blir retningen i EUs politikk ofte avgjørende for norske aktører.

At EU er viktig for norske energiinteresser vises gjennom at flere norske energiaktører er tilstede i Brussel. Behovet for innsyn i, og forståelse for politikkutviklingen i EU er stor, og også ønske om å kunne påvirke der norske energiinteresser blir berørt.

EUs Energiunion

Energi og klima er ett av satsningsområdene i denne Kommisjonsperioden, 2014-2019. I 2015 lanserte EU Kommisjonen «A Framework Strategy for a Resilient Energy Union with a Forward-Looking Climate Change Policy», en omfattende strategi for energiomlegging med hovedmålsetning om å gjøre energi sikrere, rimeligere og mer bærekraftig.

EUs målsetninger om utslippsreduksjon på 40 prosent, en fornybarandel på 27 prosent og forbedring i energieffektivisering på 27 prosent innen 2030 utgjør bakteppe for konstruksjonen og tankegangen i Energiunionen. Målet er en helhetlig energiomlegging som tar opp i seg klimautfordringene så vel som målsetningene om å sikre forbrukerne sikker tilgang på rimelig energi.

EU Kommisjonen har lagt frem et forslag til lovpakke – Clean energy for all Europeans – som videreutvikler regelverket på flere områder innenfor EUs energiunion. Dette er den største samlingen lovforslag som er lagt frem av Kommisjonen på energiområdet, og det er ventet at forhandlingene vil fortsette ut i 2018.

EØS-avtalen som rammeneverk for energisamarbeidet

Gjennom EØS-avtalen er Norge med i EUs indre energimarked. En rekke av EUs direktiver og forordninger på energiområdet, og tilstøtende områder som klima og forskning, blir innlemmet i EØS-avtalen. Den setter rammevilkårene for samarbeidet på energiområdet.

Energiunionen og tilhørende endringer av energiregelverket i EU berører Norge både fordi EU er vår største handelspartner på energiområdet og fordi regelverket EU utvikler i stor grad tas inn i norsk rett gjennom EØS-avtalen.

I lys av dette er det viktig at Norge benytter seg av de mulighetene som finnes for å spille inn synspunkter til regelverksutviklingen og bidra med erfaringer. I Olje- og energidepartementets EU/EØS strategi utdyper departementet målsetninger, prioriteringer og oppgaver innenfor dets EU/EØS-arbeid. En hovedmålsetning i arbeidet opp mot EU er å være tidlig ute i prosessen. Dette betyr at man følger nøye med på Kommisjonen, som har initiativretten på lovgivningsområdet. Under det innledende arbeidet spiller vi aktivt inn synspunkter til Kommisjonen, med målsetning om å ivareta norske interesser. I EØS-faktanotatet om Energiunionen er innspillene listet opp. 

Fra det tidspunktet Europaparlamentet og Rådet har vedtatt en rettsakt på energiområdet ser påvirkningsmulighetene fra Norsk side noe annerledes ut. Det første spørsmålet som reiser seg er hvorvidt rettsaken er EØS-relevant, og i tilfelle den er det, i hvilken grad det er behov for tilpasninger i teksten. Disse spørsmålene vurderes av EFTAs arbeidsgruppe for energispørsmål gjennom en prosess med løpende møter med Kommisjonen. For mer om prosessen, se EØS-håndboken kapittel fem.

Deltakelse i EU-programmer

Norge er fullverdig deltaker i EUs forskningsprogram Horisont 2020, verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, hvor energi og klima er to av syv satsningsområder. For mer informasjon om Horisont 2020 finnes på nettsidene til Norges Forskningsråd, her.

Nasjonale eksperter i Europakommisjonen

Norge har nasjonale eksperter som jobber med energispørsmål i Europakommisjonens generaldirektorat for energi og klima. De nasjonale ekspertene jobber for Kommisjonen, men bidrar også med ekspertise og fagkunnskap fra Norge. Ordningen gir kunnskap om hvordan EU-systemet fungerer, gode kontakter mens eksperten arbeider ute og verdifull EU-kompetanse ved hjemkomst. Mer informasjon om ordningen finnes på EFTA-sekretariatets nettsider.