Finans og økonomi

Informasjon om Norges samarbeid med EU om finans og økonomi

EUs samarbeid om den økonomiske politikken og pengepolitikken samt eurosamarbeidet er ikke en del av EØS-avtalen, men gjennom handel med EU-landene og deltakelse i det indre marked påvirkes Norge også av utviklingen i EU. Finansielle tjenester, derimot, er en sentral del av det indre marked som Norge er med i.

Samarbeidet og utviklingen i EU og Europa er viktig for Norge fordi vår økonomi er tett vevd sammen med økonomien i de europeiske landene. Norge er gjennom EØS-avtalen del av EUs indre marked og tre firedeler av Norges handel er med EU-land. Norge er EUs femte største handelspartner.

EUs samarbeid om økonomisk politikk

EUs samarbeid om den økonomiske politikken omfatter både makroøkonomi og strukturpolitikk. Slik samordning har stått sentralt på EUs dagsorden siden samarbeidet ble etablert i 1957. For å få full gevinst av politisk og økonomisk integrasjon, ble det vurdert som nødvendig å danne et felles marked for varer, tjenester, kapital og personer. Også en felles valuta ble vurdert som et viktig instrument for slik integrasjon og nødvendig for et effektivt indre marked. Fra 1. januar 1999 har deltakerlandene i eurosamarbeidet hatt en felles valuta og felles pengepolitikk styrt av Den europeiske sentralbanken (ESB). Eurosedler og -mynter ble innført 1. januar 2002. For å bli medlem i eurosonen må et land oppfylle bestemte krav knyttet til blant annet statsgjeld, budsjettunderskudd og inflasjon (Maastricht-kriteriene). I dag har 19 land innført euro. Innføringen av den felles valutaen har også økt behovet for en nærmere samordning av den økonomiske politikken i euroområdet. Dette skjer i Eurogruppen, der finansministrene i euroområdet diskuterer temaer som er særlig relevante for den økonomiske og monetære union (ØMU).

Stabilitets- og vekstpakten, som er hovedelementet i overvåkingen og samordningen av medlemslandenes økonomiske politikk, skal bidra til robuste offentlige finanser og stabil økonomisk utvikling i eurolandene. Land med budsjettunderskudd på mer enn tre prosent av bruttonasjonalproduktet underlegges egne individuelt tilpassede prosedyrer for å bringe underskuddet relativt raskt ned til et forsvarlig nivå. Dersom dette ikke gjøres innen vedtatte frister, kan medlemslandet bli ilagt sanksjoner. Land kan også underlegges slike prosedyrer basert på vurdering av det offentlige gjeldsnivået. På mellomlang sikt skal alle medlemslands strukturelle offentlige finanser være i overskudd eller nær balanse (underskudd på maksimalt 0,5-1,0 pst. av bruttonasjonalproduktet, avhengig av størrelsen på offentlig gjeld).

Etter starten på den økonomiske krisen i 2008 så EU behov for en sterkere samordning av den økonomiske politikken mellom medlemslandene, særlig om styrket budsjettkonsolidering og kontroll med gjeldsutviklingen. Eurolandene må nå levere inn planer for neste års budsjett til Europakommisjonen, som kan gi anbefalinger, advarsler og fremme krav om at budsjettplanene justeres. Det er også vedtatt regelverk som strammer inn etterlevelsen av Stabilitets- og vekstpakten og som skal styrke budsjettdisiplinen og sørge for tettere oppfølging av makroøkonomiske ubalanser. I januar 2015 lempet Kommisjonen på tolkningen av Stabilitets- og vekstpakten ved i større grad å ta hensyn til planer om og gjennomføring av strukturreformer ved vurdering av om land har for stort underskudd.

Det såkalte europeiske semesteret ble etablert i 2013 med virkning fra 2014 for å sikre en bedre samordning av budsjettpolitikken og den økonomiske politikken generelt. Det europeiske semesteret begynner i november med rapporter fra Kommisjonen om utsiktene for økonomisk vekst og sysselsetting, en varslingsrapport om makroøkonomiske ubalanser i EU-land og en vurdering av eurolandenes budsjettplaner. Disse og senere rapporter fra Kommisjonen blir behandlet i ECOFIN (Rådet for finansministre) og andre rådsformasjoner, samt mellom Kommisjonen og det enkelte medlemsland. Semesteret avsluttes i juni/juli med landspesifikke anbefalinger om den økonomiske politikken i medlemslandene og for euroområdet. 

Som følge av stor uro knyttet til stor statsgjeld i flere av eurolandene, opprettet EU i 2010 midlertidige ordninger for finansiell støtte til euroland med betalingsproblemer. Fra juli 2012 er det etablert en permanent krisefinansieringsmekanisme (ESM - European Stability Mechanism).

EUs fem presidenter (for Kommisjonen, Den europeiske sentralbanken, Europaparlamentet, i Det europeiske råd og Eurogruppen) la i juni 2015 frem en rapport om et gradvis dypere eurosamarbeid med sikte på å etablere et «eurofinansdepartement» innen 2025. Det konkrete arbeidet med å følge opp anbefalingene har startet i Kommisjonen og ECOFIN.

Norges deltakelse og samarbeid

Norge deltar ikke i samordningen av EUs makroøkonomiske politikk, men gjennom vår deltakelse i det indre marked og betydelig handel med EU-landene påvirkes vi likevel av politikken og utviklingen i EU. Norge har derfor betydelig interesse av at det føres en stabilitetsorientert politikk med sikte på høy vekst og sysselsetting. Norske myndigheter har regelmessige møter med representanter fra medlemslandene og Europakommisjonen om økonomiske og pengepolitiske saker, både på politisk nivå og embetsnivå.

EUs politikk og samarbeid om finansielle tjenester

Finansielle tjenester utgjør en sentral del av EUs indre marked. Innføringen av euroen i 1999 har bidratt til å styrke integrasjonen og konkurransen i de europeiske finansmarkedene. Et indre marked er ikke mulig uten et velfungerende indre marked for finansielle tjenester.

Ustabilitet i finansmarkedene kom for fullt på EUs agenda etter finanskrisens utbrudd i 2008. Europakommisjonen satte i gang en omfattende revisjon av regelverket for finansielle tjenester, og identifiserte problemer med ustabil og utilstrekkelig overvåking av finanssektoren, lite transparens vedrørende mange typer finanstransaksjoner og uansvarlig risikotaking blant finansinstitusjonene i Europa. Det ble vedtatt en styrking og reform av tilsynssystemene med finansmarkedene i form av tre nye tilsynsbyråer for bank, forsikring og verdipapirer som begynte sitt arbeid 1. januar 2011. Daglig tilsyn vil fortsatt være et nasjonalt ansvar, men de nye byråene har fått utvidede fullmakter for utarbeidelse av tekniske standarder, megling i tilfelle uenighet mellom to eller flere nasjonale myndigheter, og muligheter til å forby visse finansielle produkter for å beskytte forbrukerne og samordning i krisesituasjoner. I tillegg er det fra samme tidspunkt opprettet et nytt organ for overvåkning av systemrisiko i finansmarkedene, Risikorådet. Dette organet skal overvåke på makronivå og identifisere og varsle om bobler og andre faktorer som kan virke destabiliserende.

Tilknytning gjennom EØS-avtalen

Norge har vært en del av det indre markedet for finansielle tjenester siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Det innebærer at Norge løpende gjennomfører regelverk utviklet i EU-systemet. Finansdepartementet, Norges Bank og Finanstilsynet deltar i ekspert- og arbeidsgrupper under Europakommisjonen som jobber med utvikling av regelverk for finansielle tjenester. I komiteene innen verdipapir-, bank og forsikringsområdet har Norge tale- og forslagsrett, men deltar ikke i avstemninger.

Forordningene som opprettet de tre nye tilsynsbyråene og Risikorådet ble tatt inn i EØS-avtalen 30. september 2016. Løsningen bygger op den såkalte to-pilarmodellen, som EØS-avtalen generelt er basert på- EFTAs overvåkningsorgan (ESA) skal i nært samråd med EUs finanstilsyn kunne fatte beslutninger rettet mot EFTA-landene. På denne måten kan vi best sikre et enhetlig tilsyn i hele EØS-området. Samtidig vil finanstilsynene i Norge, Island og Liechtenstein delta i arbeidet i EUs tre finanstilsyn.

Alt vesentlig tilsyn med norske finansmarkeder og finansaktører vil fortsatt utføres av det norske finanstilsynet. Den avtalte løsningen innebærer i praksis en meget begrenset overføring av myndighet til EFTAs overvåkningsorgan. Vi forventer at meget få saker vil bli behandlet på denne måten. Kommisjonen og EØS/EFTA-landene arbeider nå videre med å avvikle etterslepet i rettsakter som følge av den lange uklarheten knyttet til innlemmelsen av EUs finanstilsyn i EØS-avtalen.

Fora der aktuelle EU/EØS-saker om finansielle tjenester diskuteres

Finansdepartementet leder spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester der også andre departementet deltar.

  • EFTAs arbeidsgruppe for finansielle tjenester inngår i det forberedende arbeidet som skal sikre at EØS-relevant regelverk innen bank, forsikring og verdipapirer tas inn i EØS-avtalen. Gruppen hvor representanter fra Finansdepartementet, Finanstilsynet og Norges bank deltar i, har også møter med Kommisjonen.

Mer informasjon

Les om Norges samarbeid med EU om toll, skatt og avgifter
Les om Norges samarbeid med EU om statistikk