Norges forbrukersamarbeid med EU

Å fremme forbrukerrettigheter er viktig for EU. Gjennom EØS-avtalen innfører Norge det samme regelverket som EU-landene. Dette gjelder blant annet regler om prismerking, pakkereiser, markedsføring, forbrukerkjøp, informasjon, kontraktsvilkår og om angrerett ved netthandel og annet kjøp utenom butikk. Mange norske forbrukere handler over landegrensene, og et mer ensartet regelverk i EØS-området gir forbrukerne økt trygghet.

Forbrukerpolitikk får stadig større internasjonal oppmerksomhet og står ofte sentralt på den europeiske dagsorden. Innbyggernes forbruk utgjør 56 prosent av EUs bruttonasjonalprodukt, og økt stimulering av etterspørselen vil kunne bidra til innovasjon og økt vekst. Gjennom EØS-avtalen og deltakelsen i det indre marked berøres også norsk forbrukerpolitikk av utviklingen i EU.

EUs forbrukerpolitikk

Målet med EUs forbrukerpolitikk er å styrke forbrukernes tillit til det indre marked ved å utvikle verktøy, regelverk og rettigheter som gjør det enklere og tryggere å handle varer og tjenester på tvers av landegrensene. Å styrke forbrukernes tillitt er grunnleggende for å nå målene i EUs vekst og sysselsettingsstrategi Europa 2020.  

Europakommisjonens forbrukerstrategi for perioden fram mot 2020 har vært sentral for EUs forbrukerpolitikk. Strategien har som mål å øke forbrukernes tillitt ved å styrke forbrukersikkerheten, gjøre markedskontrollen mer effektiv, øke forbrukernes kunnskap, styrke håndhevingen av regelverket og sikre systemene for å løse tvister. I strategien legges det vekt på å styrke forbrukervernet og sikre at dette blir mer integrert i andre politikkområder slik som energi og miljø (energimerking av bygg og hvitevarer), transport (passasjerrettigheter) og telekommunikasjon (pristak for bruk av mobiltelefon i utlandet).

Kommisjonen har hatt et gjennomgang av store deler av forbrukerregelverket for å se om dagens regler er hensiktsmessige, eventuelt om det er behov for å styrke forbrukervernet eller om noen av reglene er unødvendige. Konklusjonen er at reglene generelt sett er hensiktsmessige, men at det fortsatt er behov for mer informasjon, både til forbrukere og næringsdrivende. Tilsynet og håndhevingen av forbrukervernregler må også styrkes.

Som en følge av gjennomgangen av regelverket legger EU-kommisjonen fram en pakke med forslag i april 2018: "A new deal for consumers".  Forslagene vil ta sikte på å:

  • Sikre informasjon til forbrukere om den de handler fra er forbruker eller næringsdrivende og om forbrukerregelverket gjelder når de handler fra nettbaserte plattformer (for eksempel Airbnb).
  • Sikre viktige forbrukerrettigheter ved avtaler om digitale tjenester som ikke betales med penger, men med personopplysninger og data, f.eks. mailkontoer og sosiale medier.
  • Rettigheter for den enkelte forbruker ved brudd på regelverket om urimelig handelspraksis.
  • Innføre mer proporsjonale, effektive og avskrekkende sanksjoner ved brudd på forbrukervernreglene.
  • Forenkle informasjonskrav og justering av regelverket om angrerett ved visse salgsformer.

EUs forbrukerbestemmelser har tradisjonelt vært minimumsregler som gjør det mulig for hvert enkelt land å ha sterkere forbrukervern. De siste årene har det kommet mer regelverk som er totalharmonisering. Eksempler på dette er direktivet om urimelig handelspraksis, deler av det såkalte forbrukerrettighetsdirektivet og direktivet om forbrukerkreditt. Fra norsk side er det i arbeidet med påvirkning av nye forslag lagt stor vekt på at nytt regelverk ikke skal medføre at forbrukervernet i Norge reduseres.

Et eksempel på det er forslag om nye regler om kontrakter om forbrukerkjøp av varer. Kommisjonen har lagt fram forslag til nytt totalharmoniseringsdirektiv med en toårs ansvarsperiode for selger. I Norge er reklamasjonsfristen inntil fem år for varer som for eksempel biler, hvitevarer og mobiltelefoner. Dersom forslaget om kjøp av varer vedtas med en toårsfrist, som alle må gjennomføre, medfører det dårligere forbrukervern. Som med alle viktige EU-forslag, er derfor påvirkning i forhandlingene viktig.

Norges tilknytning gjennom EØS-avtalen

Gjennom deltakelse i det indre marked har norske forbrukere fått et langt større tilbud og større valgfrihet for handel med varer og tjenester fra EØS-området.

Norge har et godt forbrukervern. Innlemmelsen av EUs regelverk har i det store og hele ført til økt forbrukerbeskyttelse, også fordi det gir norske forbrukere økt vern ved handel i andre europeiske land.  EUs regelverk spiller en viktig rolle for norsk forbrukerpolitikk og en stor del av regelverk i Norge knytter seg til gjennomføring av EU-regelverk og -tiltak.

Det er også opprettet et nettverk av europeiske forbrukerkontorer (ECC-Net) som skal gjøre det enklere for forbrukerne å klage på kjøp fra eller i andre EØS-land.  I Norge er ForbrukerEuropa kontaktpunkt. Nye EU-regler om tvisteløsning medfører at alle land må etablere et lavterskel klagetilbud for klager på nesten alle typer varer og tjenester – også over landegrensene. En felleseuropeisk klageportal for klager på netthandel, gjør det lettere for forbrukerne å klage på kjøp fra selger i et annet EØS-land.

Det er også etablert et nettverk av håndhevingsmyndigheter, der Forbrukertilsynet deltar. Samarbeidet gjennom dette nettverket gjør det mulig for norske myndigheter å ta opp saker med sine kolleger i andre EU-land. Dette kan for eksempel være nyttig dersom en næringsdrivende som er etablert i Nederland svindler forbrukere i Norge. I nettverket samarbeider man også om saker som berører mange EØS-land.

Deltakelse i EU-programmer

Norge har deltatt i EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk siden 2000. Programmet finansierer blant annet nettverket av europeiske forbrukerkontorer og ulike tiltak som bidrar til bedre forbrukerbeskyttelse. Programmets hovedformål er å sikre et høyt nivå for forbrukervern med fokus på kunnskap og at forbrukerinteressene er bedre representert. Norge har deltatt aktivt i programmet, som har knyttet norske fagmiljøer som Forbrukertilsynet, Forbrukerrådet og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) til EUs arbeid.

Fora der aktuelle EU/EØS-saker på forbrukerområdet diskuteres

EFTAs arbeidsgruppe for forbrukerbeskyttelse møtes jevnlig i Brussel og ledes av Barne- og likestillingsdepartementet. Til møtene i EFTA-gruppen inviteres representanter fra Europakommisjonen, Europaparlamentets komité for det indre marked og forbrukerbeskyttelse (IMCO) og fra formannskapet i EU.

Barne- og likestillingsdepartementet leder EØS-spesialutvalget for forbrukerspørsmål der også flere andre departementer er representert.

Norge deltar også fast i en rekke nettverk og aktiviteter i regi av Europakommisjonen:

  • Consumer Policy Network. Dette er en høynivågruppe som har fokus på politikkutvikling og informasjon om aktuelle saker.
  • Consumer Financial Programme Committee er knyttet til forbrukerprogrammet og implementeringen av programmet i praksis. Her deltar Barne- og likestillingsdepartementet.
  • Consumer Protection Cooperation er knyttet til håndheving av forbrukervernregelverket. Her deltar Forbrukertilsynet.
  • Consumer Market Expert Group er knyttet til forbrukerforskning - og undersøkelser. Her deltar Forbruksforskningsinstituttet SIFO.
Til toppen