Norges forskningssamarbeid med EU

Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Programmet er EUs største og viktigste verktøy for å finansiere forskning på europeisk nivå, og for styrket europeisk samarbeid om kunnskap og teknologi og økt bevegelighet for forskere. Norge deltar aktivt i utviklingen av det europeiske forskningsområdet.

Økt internasjonalisering er ett av fire tverrgående mål i norsk forskningspolitikk. Deltakelse i EUs rammeprogram for forskning er den største forpliktelsen Norge har innenfor internasjonalt forskningssamarbeid, og samarbeidet med EU spiller en stor og viktig rolle i Norges samlede internasjonale forskningssamarbeid. Hovedmålsettingen for Norges forskningssamarbeid med EU er å heve kvaliteten i norsk forskning og sikre fornyelse og relevans i norsk forskning og innovasjon.

EUs samarbeid på forskningsområdet

Med Lisboa-traktaten fra 2009 ble EUs rolle på forskningsfeltet styrket. Det er nå et selvstendig mål for EU å fremme forskning. Tradisjonelt har hensikten med forskningsinnsatsen vært forskning og teknologiutvikling for å fremme industriell utvikling og konkurranseevne. Lisboa-traktaten etablerte også utviklingen av et europeisk forskningsområde som en forskningspolitisk målsetting for EU. Det europeiske forskningsområdet (ERA) skal styrke den vitenskapelige og teknologiske basen i Europa. Forskningsaktivitetene i EU skal også støtte opp om mål innenfor EUs øvrige politikkområder, som miljø, helse, mat og energi. Med Lisboa-traktaten ble også romfartspolitikk et nytt kompetanseområde for EU, og med forsknings- og teknologiaktiviteter som aktuelle virkemidler.

Et viktig anliggende i EUs forsknings- og innovasjonspolitikk er å bidra til et kunnskapsbasert samfunn og en kunnskapsbasert økonomi. Bedre koblinger mellom forskning og innovasjon står høyt på EUs agenda etter at EU i 2010 la frem sin Europa 2020-strategi for vekst og sysselsetting. Strategien etablerer også store samfunnsutfordringer som et viktig innsatsområde innenfor EUs forsknings- og innovasjonspolitikk.

Ett av hovedmålene i Europa 2020-strategien er at EU i gjennomsnitt skal investere tre prosent av BNP i forskning og utvikling innen 2020. EU søker gjennom sine forskningsaktiviteter å bidra til å øke investeringene i forskning i næringslivet og til å øke relevansen av disse for næringslivet. Et viktig element i dette er å bidra til et mer effektivt samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringslivet.

Det europeiske forskningsområdet (ERA) er en visjon om et indre marked for forskning som kompletterer det indre økonomiske markedet ved å legge til rette for fri bevegelse av forskere, ideer og teknologi i Europa. Et slikt område skal gi bedre muligheter for samarbeid, konkurranse og kunnskaps- og teknologideling på tvers av landegrensene. Arbeidet skal ikke minst tilrettelegge for at forskere skal kunne jobbe hvor som helst i Europa. Økt samarbeid mellom nasjonale FoU-programmer og styrket konkurranse er også en del av ERA. ERA er under utvikling både gjennom rammeprogrammet og ulike aktiviteter utenfor dette.

EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020 er verdens største forskningsprogram i sitt slag og det tredje største budsjettområdet i EU (etter landbruks- og regionalpolitikken). Programmet skal bidra til å gjøre Europa til et ledende forskningsområde i verden, og omfatter aktiviteter som spenner fra mer grunnleggende forskning til anvendt forskning.

Horisont 2020 er et integrert rammeprogram for forskning og innovasjon, i tråd med Europa 2020-strategien. Programmet samler alle aktiviteter innenfor finansiering av forskning og innovasjon i EU i ett program. Tanken er å kunne tilby et helhetlig sett av virkemidler langs hele innovasjonskjeden. Horisont 2020 har følgende tre prioriterte innsatsområder: Fremragende forskning, industrielt lederskap og store samfunnsutfordringer. 

Norges samarbeid med EU på forskningsområdet

Forskning inngår i EØS-avtalen som et samarbeidsområde utenfor de fire friheter (fri bevegelse av personer, varer, tjenester og kapital). Norge har deltatt i rammeprogrammet for forskning i mer enn 20 år, og på bakgrunn av EØS-avtalen siden 1994.

Norge og de andre EFTA/EØS-landene bidrar til rammeprogrammets budsjett med utgangspunkt i en BNP-nøkkel som er spesifisert i EØS-avtalen. EFTA/EØS-bidraget legges til EU-budsjettet for rammeprogrammet. Om lag 70 prosent av det Norge betaler for EØS-deltakelse i ulike EU-programmer er relatert til deltakelse i forskningsprogrammet.

Norge har status som assosiert land til rammeprogrammet. Dette innebærer at Norge får delta som observatør i de forvaltningskomiteene som er etablert for iverksettelse av EUs rammeprogram for forskning. 

Norge startet tidlig arbeidet med på å påvirke utformingen av EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon (FP9) som skal ta over etter Horisont 2020. To innspill er så langt sendt fra Kunnskapsdepartementet til Europakommisjonen med vekt på at programmet blant annet bør bidra til det grønne skiftet og omstilling, med vekt på grønn innovasjon, blå vekst og digitalisering.

EØS-avtalen åpner for et bredere forskningssamarbeid enn deltakelse i rammeprogrammet. Norge deltar aktivt i utviklingen av det europeiske forskningsområdet gjennom deltakelse i ulike komiteer og prosesser i EU. EUs forsknings- og vitenskapskomité (ERAC) er et sentralt forum for diskusjon og koordinering av europeisk forskningspolitikk og har en viktig rådgivende funksjon overfor både Europakommisjonen og Rådet. Norge deltar i denne komiteen. Norge deltar også i andre forskningspolitiske komiteer som er etablert for å bidra til utvikling av det europeiske forskningsområdet, herunder knyttet til fellesprogrammer, forskningsinfrastruktur og internasjonalt forskningssamarbeid.

Norge har i dette arbeidet fremmet konkrete forslag til nye samarbeidsinitiativer. Dette omfatter et forslag til et nytt fellesprogram om marin og maritim forskning (JPI Oceans) – som ble etablert i 2011 – og forslag til nytt samarbeid om forskningsinfrastruktur innenfor klima- og polarforskning og karbonfangst og -lagring (CCS). Norge deltar også i en lang rekke av de øvrige initiativene som er kommet til gjennom dette forskningspolitiske samarbeidet, som nye samarbeidsinitiativer knyttet til store samfunnsutfordringer innenfor områder som klima, helse og mat. 

Deltakelse i EU-programmer

Gjennom EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling fra 2007-2013 deltok mer enn 4000 norske forskere i over 900 internasjonale forskningsprosjekter i Europa. Om lag hvert fjerde prosjekt av disse hadde norsk koordinator. Prosjekter med norsk deltakelse har i de tematiske områdene særlig lyktes innenfor miljø, transport, samfunnsfaglige områder, matvarer og energi.

Gjennom deltakelse i EUs forskningsprogram får norske fagmiljøer tilgang til internasjonal kunnskap, kompetanse og samarbeid som bidrar til faglig utvikling og til internasjonale forskningsnettverk. For næringslivet innebærer deltakelse muligheter for samarbeid både med kunnskapsinstitusjoner og potensielle leverandører og avtakere av produkter og teknologi. For forskningsinstituttene er rammeprogrammet også en arena for oppdragsforskning.     

Fora der aktuelle EU/EØS-spørsmål på forskningsområdet drøftes

  • Norge deltar i flere komiteer, arbeids- og ekspertgrupper som bistår Europakommisjonen i forvaltningen av rammeprogrammet og bidrar til utviklingen av det europeiske forskningsområdet (ERA).
  • Kunnskapsdepartementet leder EØS-spesialutvalget for forskning, hvor også andre berørte departementer deltar.
  • Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet deltar i EFTAs arbeidsgruppe for forskning.
  • Kunnskapsdepartementet koordinerer norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning. Norges forskningsråd har ansvaret for informasjon og rådgiving om programmet og for øvrige virkemidler for god deltakelse. 

EØS-midlene

EØS-midlene finansierer forskningssamarbeid med en rekke europeiske land. I finansieringsperioden 2017 - 2023 vil det bli lyst ut midler til bilaterale forskningsprosjekter som norske partnere kan delta i. 

Nasjonale eksperter i Europakommisjonen

Norge har flere nasjonale eksperter som jobber i Europakommisjonen med forskningsspørsmål. Norge har i tillegg en nasjonal ekspert som jobber ved generaldirektoratet for EUs felles forskningssenter (DG Joint Research Centre) i Sevilla, og en nasjonal ekspert som jobber med statistikk knyttet til utdanning, forskning og kultur i Eurostat. Kontaktinformasjon til alle de norske nasjonale ekspertene finnes på EFTA-sekretariatets nettsider.

Mer informasjon

Kunnskapsdepartementets EU-strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid

Til toppen