Helse

Informasjon om Norges helsesamarbeid med EU

Både i EU-landene og i Norge har nasjonale myndigheter ansvar for helsepolitikken. EU-landene samarbeider likevel i økende grad om felles utfordringer på helseområdet. På områder som helsesikkerhet, næringsmidler, tobakk, legemidler, kosmetikk, grensekryssende helsetjenester og medisinsk utstyr utvikler EU regelverk som gjennom EØS-avtalen også gjelder i Norge.

Formålet med internasjonalt helsesamarbeid er i felleskap å bidra til å løse utfordringer som ikke stopper ved landegrensene. Norge samarbeider derfor med EU på helseområdet. Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, har utviklingen i EU fått en stadig økende betydning for norske lover og regelverk på området.

EUs politikk og samarbeid på helseområdet

Målene for EUs helsepolitikk er å bidra til bedre folkehelse, redusere sosiale ulikheter i helse og å fremme tilgangen til gode og trygge helsetjenester. Den såkalte folkehelseartikkelen i EUs Lisboa-traktat slår fast at helsepolitikken er et nasjonalt ansvar. Dette omfatter både nivå på helsetjenestetilbudet, organisering og finansiering av helsetjenester.  Landene kan likevel frivilling innlede samarbeid om felles utfordringer og utvikle felles regelverk på helseområdet.  De senere årene har EUs medlemsland også inngått et stadig mer omfattende helsefaglig samarbeid på områder utenfor EUs indre marked. Norge deltar aktivt i dette samarbeidet.

Tiltakene på helseområdet gir EU- og EØS-landene mulighet til å utveksle kunnskap og lære av hverandre. Et sentralt eksempel der Norge deltar er samarbeidet om helseberedskap, blant annet gjennom helse-sikkerhetskomiteen (HSC). EU-landene har etablert et omfattende system for kunnskapsdeling, varsling og koordinering. Dette skal bedre beredskapen og koordinere innsatsen når landene utsettes for grenseoverskridende helsetrusler, som for eksempel pandemier som svineinfluensa.

Tilknytning gjennom EØS-avtalen

Gjennom Norges deltakelse i det indre marked innfører Norge EUs regelverk om mattrygghet, tobakk, legemidler, kosmetikk, medisinsk utstyr, grensekryssende helsetjenester, blod/celler/vev og gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell. Til sammen vedtas det årlig mellom 60 og 100 rettsakter (lover og forskrifter) innenfor Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde som følge av EØS-avtalen. Fagfolk fra Helse- og omsorgsdepartementet og de underliggende virksomhetene Helsedirektoratet, Mattilsynet, Statens legemiddelverk og Nasjonalt folkehelseinstitutt er gjennom EØS-avtalen sikret rett til deltakelse i arbeidsgrupper og komiteer i EU som utarbeider forslag til nytt eller revidert regelverk.

Deltakelse i EU-programmer

I tillegg til utviklingen av felles regelverk, deltar Norge i et omfattende samarbeid på helseområdet gjennom programmer, byråer og nettverk.

Sentralt i samarbeidet står EUs helseprogram, som ble startet opp i 2003. Norge (og de andre EØS-landene) har deltatt i programmet siden starten. Programmet gir støtte til prosjekter innen helseberedskap, helseopplysning og helsefremmende arbeid inkludert reduksjon av sosiale helseforskjeller.

Stortinget ga i juni 2014 sin tilslutning til at Norge deltar i EUs tredje helseprogram for perioden 2014 - 2020. Programmets overordnede mål er å supplere, støtte og tilføre merverdi til medlemsstatenes politikk, og skal rettes mot tiltak som kan gi merverdi til medlemsstatene. Målene i programmet er å bedre helsen gjennom forebygging av sykdom og helsefremmende tiltak, beskytte borgerne mot grensekryssende helsetrusler og bedre tilgang til gode og trygge helsetjenester for borgerne.

Norge deltok i EUs andre helseprogram (2008 - 2013) og bidro til programmets budsjett, deltok i arbeidsgrupper, ekspertgrupper, prosjekter, felles tiltak (såkalte joint actions) og faglige nettverk der norske helsemyndigheter og fagmiljøer er interessert i å lære og å bidra i utviklingen av helsetjenestene. Norge deltok i felles tiltak om eHelse, medisinske metodevurderinger, pasientsikkerhet og kvalitet, organdonasjon, kreft, sjeldne sykdommer, forebygging av HIV, mental helse, helsepersonell og antibiotikaresistens.

Norge deltar også i EUs narkotikaprogram. Målet med programmet er å forebygge og redusere avhengighet og skadevirkning ved bruk av narkotiske stoffer.

Helse- og omsorgsdepartementet er representert i styrene til tre av de såkalte felleseuropeiske forskningsprogrammene for å møte store samfunnsutfordringer. Disse tre er Alzheimer og andre nevrodegenerative lidelser; mat, helse, forebygging av livsstilssykdommer og mikrobielle utfordringer. De felleseuropeiske forskningsprogrammene (Joint Programming Initiatives) er initiert av medlemslandene og støttes av Kommisjonen. Måler et å forene nasjonal forskningsinnsats for bedre bruk av ressurser. Norge har representanter i styrene til alle de ti vedtatte fellesprogrammene.

Byråsamarbeid:

På helseområdet deltar Norge også i fire byråer som gjør faglige analyser og gir råd til Kommisjonen innenfor sitt fagfelt:

  • Det europeiske byrå for legemiddelvurdering (EMA), London
  • Det europeiske smittevernbyrået (ECDC), Stockholm
  • Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA), Lisboa 
  • Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), Parma

Fora der aktuelle EU/EØS-saker og -samarbeidet på helseområdet drøftes

  • Helse- og omsorgsdepartementet leder spesialutvalget for helse der også flere andre departementer er representert.
  • Helse- og omsorgsdepartementet har opprettet en EØS-referansegruppe med deltakere fra organisasjoner og etater som møtes tre ganger årlig.
  • EFTAs arbeidsgruppe for helsespørsmål møtes jevnlig i Brussel og har også tilhørende møter med Kommisjonen.

Nasjonale eksperter i Europakommisjonen

Norge har flere nasjonale eksperter som jobber i Europakommisjonen med helsespørsmål. Kontaktinformasjon finnes på EFTA-sekretariatets nettsider under "DG Sante".