Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

IKT-politikk og elektronisk kommunikasjon

Informasjon om Norges samarbeid med EU på digitaliseringsområdet

Teknologi og digitalisering blir i økende grad sett på som en drivkraft for økonomisk utvikling. Norge er gjennom EØS-avtalen del av EUs indre marked for telekommunikasjons- og posttjenester. Gjennom EØS-avtalen har initiativene i EUs digitale agenda også betydning for Norge, og vi deltar i flere sentrale programmer på IKT-området.

Teknologi og digitalisering skaper nye muligheter og utfordrer alt fra industrier og forretningsmodeller til tradisjonelle verdier og ordninger knyttet til arbeidsliv, personvern, sikkerhet og opphavsrett. Digitaliseringen og IKT-politikken berører derfor de fleste sektorer og politikkområder.

Norge deltar aktivt i EUs arbeid med digitalisering og det digitale indre marked.

EUs digitale agenda

Den digitale utviklingen er grensesprengende, og gjennom de siste femten årene har det i EU blitt vurdert som strategisk viktig å utvikle felles mål og tiltak for å møte de digitale utfordringene; fra behovet for tilgang til internett og bredbånd, via regulering av elektronisk kommunikasjon til samarbeid om personvern, sikkerhet og offentlige tjenester.

I 2015 lanserte Europakommisjonen en ny digital agenda, Digital Single Market (DSM), som inneholder 16 satsingsområder. Fokus for Europakommisjonens prioritering av IKT er "det digitale indre marked". Europa trenger en fornyet tilnærming som bygger ned digitale grenser og blokkeringer, videreutvikler digitale tjenester på tvers av landegrensene og utnytter de økonomiske muligheter knyttet til 5G,  kunstig intelligens og dataøkonomien. Dette forutsetter blant annet nye initiativ knyttet til cybersikkerhet og overføring og viderebruk av data.

Kommisjonen la frem en midtveisevaluering av strategien i mai 2017. I tillegg til å gjøre opp status for implementering, ble det varslet nye tiltak på enkelte områder slik som cybersikkerhet, online plattformer, dataøkonomien og eHelse.

Revisjonen av regelverkene for elektronisk kommunikasjon, opphavsrett og medietjenester er viktige reformer som nå er ferdigbehandlet av Europaparlamentet og Rådet. Behandlingen av disse reformene har på den ene side vist hvor viktig det er å få til europeisk samarbeid og på den annen side hvordan ulike tradisjoner, vektlegginger, verdier og økonomiske interesser gjør det svært tidkrevende og komplisert å komme frem til enighet. Våren 2019 er det kun forslaget til Kommunikasjonsvernforordning (ePrivacy) som fortatt ikke er ferdigbehandlet av de opprinnelige 30 lovforslagene som har blitt lagt frem under DSM-strategien.

Norges deltakelse gjennom EØS-avtalen

Norge er i front når det gjelder tilgang til og bruk av internett. Derfor er det også i Norges interesse å delta aktivt i utviklingen av digitale strategier, lovgivning og tjenester.

Norge har helt siden EUs første IKT-strategier fulgt opp med norske initiativ. På spesielle områder som for eksempel universell utforming av digitale tjenester eller nettnøytralitet, der det er inngått avtale mellom en rekke tilbydere og tilsynsmyndigheten, er Norge et foregangsland. Norge har også signert flere erklæringer om samarbeid med EU om IKT-politikk, herunder Tallin-ministererklæringen om samarbeid innenfor eGovernment i 2017 og erklæringer om samarbeid med EU om kunstig intelligens og blokkjeder i 2018. I 2019 vil Norge samarbeide tettere med EU for å øke kvinneandelen i IT-yrker og fremskynde digitaliseringen av den europeiske kulturarven. Norge har også sluttet seg til EUs High Performance Computing initiativ (EuroHPC Joint Undertaking), foreløpig fram til 2020.

Nettopp fordi Norge ligger langt fremme, har Norge en spesiell interesse av å delta aktivt i sentrale samarbeidsfora knyttet til den digitale agenda, samarbeid om elektronisk kommunikasjon og samarbeid om digitalisering av offentlige tjenester. Norge blir sett på som en interessant samarbeidspartner, samtidig som vi også ønsker å lære og la oss inspirere av andre lands organisering og initiativ. Vi har de siste årene styrket innsatsen for å videreutvikle det digitale indre markedet i Norden.

Deltakelse i EU-programmer og -byråer

Norge deltar i tre EU-programmer på IKT-området:

  • Den digitale delen av EU-programmet CEF, 
  • Programmet Sikrere internettskal bidra til trygg bruk av internett for barn og unge.
  • EUs program for samvirkeløsninger for europeisk offentlig forvaltning, ISA2,ISAstøtter samarbeidet mellom europeiske offentlige forvaltninger og har som mål å legge til rette for sikker elektronisk kommunikasjon mellom offentlige myndigheter på alle nivå. Norge deltar også i Det europeiske byrå for nett- og informasjonssikkerhet, ENISA(European Union Agency for Network and Information Security). Byrået arbeider for å styrke evnen til å forebygge, oppdage og reagere på trusler mot nettverks- og informasjonssikkerheten. Byrået vil få et permanent mandat og nye funksjoner etter ikrafttredelsen av den nye Cybersikkerhetsforordningen (Cybersecurity Act).
  • Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) deltar i organet for europeiske ekommyndigheter, BEREC(Body of European Regulators for Electronic Communications), som blant annet bistår Kommisjonen i arbeidet med å sikre at medlemslandene gjennomfører regelverket på en ensartet måte.

Norske myndigheter deltar i Europakommisjonens ekspertgrupper og som observatør i komiteer på IKT/elektronisk kommunikasjon, kultur/opphavsrett, offentlig forvaltning. Vi deltar i DSM-strategiens styringsgruppe.

Fora der aktuelle EU/EØS-saker området drøftes

  • Digitaliseringsministeren har ansvar for IKT-politikk i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og for arbeidet med elektronisk kommunikasjon i Samferdselsdepartementet.
  • Digitaliseringsministeren er fast representant i Regjeringens Digitaliseringsutvalg (RDU).
  • Kommunal og moderniseringsdepartementet har et overordnet ansvar for å samordne den nasjonale digitale politikkenog det er etablert et statssekretærutvalg knyttet til dette.
  •  
  • Samferdselsdepartementet leder spesialutvalgetfor elektronisk kommunikasjon der en rekke departementer deltar. Spesialutvalgets hovedoppgave er å klarere norsk posisjon på EØS-relevante rettsakter.
  • Norske myndigheter deltar i EFTAs arbeidsgrupperfor IKT/telekommunikasjon og audiovisuelle tjenester (ECASIS).

Nasjonale eksperter i Europakommisjonen

Norge har flere nasjonale eksperter i DG CONNECT, generaldirektoratet med et hovedansvar for IKT og digitalisering. Oppdatert kontaktinformasjon finnes på EFTA-sekretariatets nettsider under "DG Communications Networks, Content and Technology (CNECT)".

Mer informasjon:

Les om Norges samarbeid med EU om offentlig forvaltning

Til toppen