Digitalisering, elektronisk kommunikasjon og forvaltning

Informasjon om Norges IKT- og forvaltningssamarbeid med EU

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi og elektronisk kommunikasjon blir i økende grad sett på som en drivkraft for økonomisk utvikling. Norge er gjennom EØS-avtalen del av EUs indre marked for telekommunikasjons- og posttjenester. Gjennom EØS-avtalen har initiativene i EUs digitale agenda også betydning for Norge, og vi deltar i flere sentrale programmer på IKT-området.

Å skape vekst og nye jobber er prioritet nummer én for Europakommisjonen under ledelse av Jean-Claude Juncker. Helt i toppen av listen over virkemidler for å få til vekst, er "mye bedre utnyttelse av digitale teknologier".

IKT og digitalisering skaper nye muligheter, og utfordrer alt fra industrier og forretningsmodeller til tradisjonelle verdier og ordninger knyttet til arbeidsliv, personvern, sikkerhet og opphavsrett. Digitaliseringen og IKT-politikken berører derfor de fleste sektorer og politikkområder: næring, justis, kultur, utdanning, forskning, finans, arbeid, helse, samferdsel og forvaltning.

I sin programerklæring sier Juncker: Vi må skape et digitalt indre marked for forbrukere og bedrifter. De digitale teknologier kjenner ingen grenser. Vi må ha mot til å bryte ned nasjonale siloer innen reguleringer av elektronisk kommunikasjon, opphavsrett og personvern. Vi må kunne bruke våre mobiltelefoner i utlandet som hjemme, uten ekstra kostnader; ha full tilgang til musikk, filmer og sport uansett hvor vi befinner oss.

Norge deltar aktivt i EUs arbeid med digitalisering, den digitale agenda og det digitale indre marked.

EUs digitale dagsorden

Den digitale utvikling er grensesprengende, og gjennom de siste femten år har det i EU-systemet blitt vurdert som strategisk viktig å utvikle felles mål og felles tiltak for å møte de digitale utfordringene; fra behovet for tilgang til internett og bredbånd, via regulering av elektronisk kommunikasjon til samarbeid om personvern, sikkerhet og offentlige tjenester.

Den 6. mai 2015 lanserte Juncker-kommisjonen sin nye digitale agenda, Digital Single Market (DSM), som inneholder 16 satsingsområder. DSM-strategien er mer prinsipiell og samtidig enda mer fokusert enn tidligere strategier. Høsten 2015 gjennomfører Kommisjonen en rekke høringer som skal bidra til å gi den nye strategien konkret innhold. Se listen over høringer her

Høsten 2013 ble det lansert et omfattende forslag til en ny telekomregulering, i februar 2013 kom et forslag om strategier og samarbeid om internett-sikkerhet og i januar 2012 ble det lansert en ny, omfattende reform av personvernreglene. Behandlingen av disse initiativene i Kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet viser på den ene side hvor viktig det er å få til europeisk samarbeid og på den annen side hvordan ulike tradisjoner, vektlegginger, verdier og økonomiske interesser gjør det svært tidkrevende og komplisert å komme frem til enighet. Høsten 2015 forventes det at alle disse tre initiativene blir endelig vedtatt i Parlamentet og Rådet.

Juncker-kommisjonen har med sin nye organisering med visepresidenter og team synliggjort hvor viktig det er å arbeide på tvers av sektorer og tradisjonelle departementsgrenser. Spesielt tydelig er dette blitt på det digitale området, hvor det både er blitt en visepresident med et overordnet ansvar for det digitale indre marked og en kommissær med ansvar for "Digital Economy & Society".

Fokus for Juncker-kommisjonens prioritering av IKT er "det digitale indre marked". Europa trenger en fornyet tilnærming som bygger ned digitale grenser og blokkeringer, fjerner restriksjoner, skaper fornyet tillit, videreutvikler digitale tjenester på tvers av landegrensene og utnytter de økonomiske muligheter knyttet til "tingenes internett", "stordata", skytjenester og delingsøkonomi. Dette forutsetter blant annet nye initiativ knyttet til opphavsrett i den digitale verden.

Norges deltakelse gjennom EØS-avtalen

Norge er blant verdens aller fremste land når det gjelder tilgang til og bruk av internett. Derfor er det også i Norges interesse å delta aktivt i utviklingen av digitale strategier, lovgivning og tjenester.

Norge har helt siden EUs første IKT-strategier fulgt opp med norske initiativ. På spesielle områder som for eksempel universell utforming av digitale tjenester eller nettnøytralitet, der det er inngått avtale mellom en rekke tilbydere og tilsynsmyndigheten, er Norge et foregangsland. Nettopp fordi Norge ligger langt fremme, har Norge en spesiell interesse av å delta aktivt i sentrale samarbeidsfora knyttet til den digitale agenda, samarbeid om elektronisk kommunikasjon og samarbeid om digitalisering av offentlige tjenester. Norge blir sett på som en interessant samarbeidspartner, samtidig som vi også ønsker å lære og la oss inspirere av andre lands organisering og initiativ.

EØS-avtalen gir Norge både rettigheter og muligheter til å delta i et voksende digitalt samarbeid, et samarbeid som både er ressurskrevende og forutsetter klare prioriteringer.

Deltakelse i EU-programmer og -byråer

Norge deltar i tre EU-programmer på IKT-området:

  • Den digitale delen av EU-programmet CEF, Connecting Europe Facility, et program for utvikling av digital infrastruktur, fra bredbånd til digitale tjenester, med fokus på digitale tjenester knyttet til offentlig sektor. De digitale tjenester omfatter blant annet elektronisk faktura, elektronisk identifisering og signatur, dokumentutveksling, automatisk oversettelse. Les om norsk deltakelse her og her.
  • Programmet Sikrere internett skal bidra til trygg bruk av internett for barn og unge. Les om norsk deltakelse her.
  • EUs program for samvirkeløsninger for europeisk offentlig forvaltning (ISA) støtter samarbeidet mellom europeiske offentlige forvaltninger og har som mål å legge til rette for sikker elektronisk kommunikasjon mellom offentlige myndigheter på alle nivå. ISA vil bli fulgt opp av programmet ISA2. Norsk deltakelse er under vurdering. Om norsk deltakelse her.

Norge deltar også i Det europeiske byrå for nett- og informasjonssikkerhet, ENISA (European Union Agency for Network and Information Security). Byrået arbeider for å styrke evnen til å forebygge, oppdage og reagere på trusler mot nettverks- og informasjonssikkerheten.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) deltar i organet for europeiske ekommyndigheter, BEREC (Body of European Regulators for Electronic Communications), som blant annet bistår Kommisjonen i arbeidet med å sikre at medlemslandene gjennomfører regelverket på en ensartet måte.

Norske myndigheter deltar i Kommisjonens ekspertgrupper og som observatør i komiteer på IKT/elektronisk kommunikasjon, kultur/opphavsrett, offentlig forvaltning.

Fora der aktuelle EU/EØS-saker området drøftes

  • Kommunal og moderniseringsdepartementet har et overordnet ansvar for å samordne den nasjonale digitale politikken og det er etablert et statssekretærutvalg knyttet til dette.
  • Samferdselsdepartementet leder spesialutvalget for elektronisk kommunikasjon der en rekke departementer deltar. Spesialutvalgets hovedoppgave er å klarere norsk posisjon på EØS-relevante rettsakter.
  • Norske myndigheter deltar i EFTAs arbeidsgrupper for IKT/telekommunikasjon og audiovisuelle tjenester (ECASIS).

Nasjonale eksperter i Europakommisjonen

Norge har fire nasjonale eksperter i DG CONNECT, generaldirektoratet med et hovedansvar for IKT og digitalisering. Oppdatert kontaktinformasjon finnes på EFTA-sekretariatets nettsider under "DG Communications Networks, Content and Technology (CNECT)".

Mer informasjon:

Les om Norges samarbeid med EU om offentlig forvaltning