Justispolitikk

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: regjeringen.no

Informasjon om Norges justispolitiske samarbeid med EU

EU-landenes samarbeid om justis- og innenriksspørsmål har de siste årene blitt gradvis tettere og mer omfangsrikt. Norge deltar i viktige deler av dette, blant annet gjennom vår deltakelse i Schengen-samarbeidet.

EUs justis- og innenrikssamarbeid omfatter visum- og grensesamarbeid, samarbeid om ulovlig innvandring, asyl- og flyktningspørsmål og innvandring. Det omfatter også politisamarbeid, kriminalitetsforebygging og -bekjempelse, strafferettslig samarbeid og sivilrettslig samarbeid. Etter hvert er også problemstillinger som indre sikkerhet, terrorisme, grunnleggende menneskerettigheter og forholdet til tredjeland en del av justis- og innenrikspolitikken i EU. I dag fremstår dette som ett av de mest dynamiske samarbeidsområdene i EU.

Et overnasjonalt samarbeid

EU-samarbeidet har som målsetning å sørge for at borgerne kan leve sine liv i et område preget av frihet, trygghet og rettferdighet. For å oppnå dette har EUs medlemsland utviklet et stadig tettere samarbeid for å bekjempe ulike former for grenseoverskridende kriminalitet. Samtidig pågår det en harmonisering, dvs. samordning, av regelverk som skal sikre grunnleggende rettigheter for alle som oppholder seg i EU.

Også utenfor Europa har EU høye ambisjoner. Et sentralt mål er å bidra til stabilitet og velferd i nærområdene, altså i land og regioner som grenser opp mot Europa. Dette er viktig for Europas egen trygghet. Justispolitisk samarbeid skal bidra til demokratisk utvikling og respekt for grunnleggende rettigheter i EUs naboland. Samarbeid om migrasjon står også sentralt. Disse politikkområdene blir dermed viktige elementer i EUs eksterne politikk.

EUs samarbeid om justis- og innenrikspolitiske spørsmål ble formalisert og institusjonalisert gjennom Maastricht- og Amsterdam-traktatene på 1990-tallet. Med Lisboa-traktaten er søylestrukturen opphevet, og så godt som hele justis- og innenriksfeltet er nå et overnasjonalt samarbeid hvor rettsakter vedtas av Europaparlamentet og Rådet etter forslag av Kommisjonen, innenfor rammen av den alminnelige lovgivningsprosedyren.

Schengen-samarbeidet

Schengen-samarbeidet er en sentral del av EUs justis- og innenrikspolitikk. Med Amsterdam-traktaten (i kraft fra 1999) ble Schengen-samarbeidet del av EUs regelverk. Kjernen i Schengen-samarbeidet er opphevelse av personkontrollen på grensen mellom landene som deltar i samarbeidet, samt felles kontroll av yttergrensene til Schengen-området. I tillegg har avtalen regler om etterlysningsregister, visum og politisamarbeid.

Bakgrunnen for samarbeidet er todelt. For det første legger Schengen-samarbeidet til rette for effektiv reisefrihet og handel med varer og tjenester mellom medlemslandene. For det andre er Schengen-samarbeidet et viktig symbol på solidaritet i Europa. Norge deltar i Schengen-samarbeidet etter en samarbeidsavtale mellom EU og Island og Norge fra 2000. Du kan lese mer om Schengen-samarbeidet her.

Justispolitisk samarbeid

EU har utviklet et omfattende felles regelverk om straffeprosessuelle spørsmål. Norge er knyttet til deler av dette regelverket gjennom særlige avtaler med EU, blant annet om anvendelse av felles regler om overlevering av forbrytere og en avtale om gjensidig bistand i straffesaker. EU forplikter videre medlemsstatene til å straffe alvorlige handlinger som terrorhandlinger, menneskehandel og publisering av barnepornografi på internettet. Norge deltar ikke i samarbeidet om å kriminalisere handlinger eller om å ha minstestraffer, men EUs arbeid på dette feltet kan være av betydning for norsk politikk om tilsvarende spørsmål.

For å effektivisere samarbeidet i Europa om justispolitiske utfordringer, er det opprettet en rekke institusjoner. Europol og Eurojust er slike institusjoner for henholdsvis politiet og påtalemyndigheten. Norge har inngått samarbeidsavtaler med disse institusjonene, og norsk personell deltar i institusjonenes arbeid. Norge har også en samarbeidsavtale med politiutdanningsinstitusjonen CEPOL. Som Schengen-stat deltar Norge også i grensekontrollbyrået Frontex.

Norge deltar i en viktig del av EUs asylpolitikk, nemlig Dublin-samarbeidet. Dublin-regelverket fastsetter hvilken stat som har ansvaret for å behandle en asylsøknad innlevert i et deltakende land. EUs migrasjonspolitikk er nærmere omtalt i en egen artikkel og kan leses her.

Regler om hvilke domstoler som skal behandle en sivil sak, hvilket lands rett som skal brukes for å løse en sak med tilknytning til flere medlemsstater og gjensidig anerkjennelse av medlemsstatenes rettslige avgjørelser, faller inn under EUs sivilrettslige samarbeid. Dette samarbeidsfeltet blir stadig mer sentralt i et Europa der borgerne i økende grad har frihet til å reise, studere, handle og arbeide hvor man vil. En rekke regelverk er utviklet på dette feltet, og det er et prioritert felt under det nåværende og kommende formannskap. Norge og EU-statene anvender noen av disse reglene felles etter Luganokonvensjonen fra 2007. De øvrige regelverkene faller utenfor EØS-avtalen og Schengen-avtalen. Norge ønsker å knytte seg nærmere til EUs sivilrettslige samarbeid.

Foruten å delta i det justis- og innenrikspolitiske samarbeidet under Schengen- og Dublin-samarbeidet, er Norge involvert i en det justispolitiske arbeidet som faller inn under EØS-avtalen. Det betyr at Norge deltar i det brede samarbeidet om samfunnssikkerhet og beredskap, herunder om katastrofeberedskap, kritisk infrastruktur, bruk av eksplosiver, transportsikkerhet og produktsikkerhet.

Under EØS-avtalen faller også en rekke andre områder som hører under Justisdepartementets ansvarsområde. Det dreier seg særlig om sentral formuerett som kontraktsrett, selskapsrett, transportrett, forsikringsrett og industrielt rettsvern. Videre faller personvernspørsmål etter personverndirektivet og en del forvaltningsrettslige spørsmål i denne kategorien.

Justisdepartementet leder spesialutvalget for justis- og innenrikssaker der også Forsvarsdepartementet, UDI og POD deltar.

Nasjonale eksperter i Europakommisjonen

Norge har flere nasjonale eksperter som jobber i Europakommisjonen og byråer med justis- og migrasjonsspørsmål. Kontaktinformasjon til alle de norske nasjonale ekspertene finnes på EFTA-sekretariatets nettsider.

Mer informasjon

Les om Norges migrasjonspolitiske samarbeid med EU
Les om hva Schengen-samarbeidet betyr i praksis
Les om hvordan Norge samarbeider med EU om samfunnssikkerhet, krisehåndtering og beredskap