Norges justispolitiske samarbeid med EU

EU-landenes samarbeid om justis- og innenriksspørsmål har de siste årene blitt gradvis tettere og mer omfangsrikt. Norge deltar i viktige deler av dette, blant annet gjennom vår deltakelse i Schengen.

Et overnasjonalt samarbeid

EU-samarbeidet har som mål å sørge for at borgerne kan leve sine liv i et område preget av frihet, trygghet og rettferdighet. For å oppnå dette har EUs medlemsland utviklet et stadig tettere samarbeid for å bekjempe ulike former for grenseoverskridende kriminalitet. Samtidig pågår det en samordning, av regelverk som skal sikre grunnleggende rettigheter for alle som oppholder seg i EU.

Så godt som hele justis- og innenriksfeltet er nå et overnasjonalt samarbeid hvor rettsakter vedtas av Europaparlamentet og Rådet etter forslag fra Europakommisjonen.

Schengen-samarbeidet og Dublin-regelverket

Schengen-samarbeidet er en sentral del av EUs justis- og innenrikspolitikk, og Norge har vært en del av dette siden 2001 Kjernen i samarbeidet er opphevelse av personkontrollen på grensen mellom landene som deltar i samarbeidet, samt felles kontroll av yttergrensene til Schengen-området. I tillegg har avtalen regler om etterlysningsregister, visum og politisamarbeid.

Bakgrunnen for samarbeidet er todelt. For det første legger Schengen-samarbeidet til rette for effektiv reisefrihet og handel med varer og tjenester mellom medlemslandene. For det andre er Schengen-samarbeidet et viktig symbol på solidaritet i Europa.

Les mer om Schengen-samarbeidet

Norge har også knyttet seg til Dublin-regelverket, som fastsetter hvilken stat som har ansvaret for å behandle en asylsøknad innlevert i et deltakende land. EUs migrasjonspolitikk er nærmere omtalt i en egen artikkel og kan leses 

Les mer om EUs migrasjonspolitikk.

Justispolitisk samarbeid

EU har utviklet et omfattende felles regelverk om straffeprosess, og Norge er knyttet til deler av dette regelverket. Det går blant annet på felles regler om overlevering av forbrytere og en avtale om gjensidig bistand i straffesaker.

EU forplikter medlemsstatene til å straffe alvorlige handlinger som terrorhandlinger, menneskehandel og distribuering av overgrepsmateriale på internett. Norge deltar ikke i samarbeidet om å kriminalisere handlinger eller om å ha minstestraffer, men EUs arbeid på dette feltet kan være av betydning for norsk politikk om tilsvarende spørsmål.

For å effektivisere samarbeidet i Europa om justispolitiske utfordringer, er det opprettet flere institusjoner. Europol og Eurojust er slike institusjoner for henholdsvis politiet og påtalemyndigheten. Norge har inngått samarbeidsavtaler med disse institusjonene, og norsk personell deltar i deres arbeid.

I tillegg til Schengen- og Dublin-samarbeidet, er Norge involvert i det justispolitiske arbeidet som faller inn under EØS-avtalen. Det betyr at Norge deltar i det brede samarbeidet om samfunnssikkerhet og beredskap, som katastrofeberedskap, kritisk infrastruktur, bruk av eksplosiver, transportsikkerhet og produktsikkerhet.

Gjennom EØS-avtalen er det også samarbeid om sentral formuerett som kontraktsrett, selskapsrett, transportrett, forsikringsrett og industrielt rettsvern. Personvernspørsmål og en del forvaltningsrettslige spørsmål er også inkludert i dette.

Nasjonale eksperter i Europakommisjonen

Norge har flere nasjonale eksperter som jobber i Europakommisjonen og byråer med justis- og migrasjonsspørsmål. Kontaktinformasjon til alle de norske nasjonale ekspertene finnes hos EFTA-sekretariatet.

Mer informasjon

Les om Norges migrasjonspolitiske samarbeid med EU
Les om hva Schengen-samarbeidet betyr i praksis
Les om hvordan Norge samarbeider med EU om samfunnssikkerhet, krisehåndtering og beredskap

Til toppen