Konkurransepolitikk

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: regjeringen.no

Informasjon om Norges konkurransepolitiske samarbeid med EU

EUs regler for det indre marked skal sikre fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer. Fri og effektiv konkurranse er en av betingelsene for at det indre markedet skal fungere. Dette sikres ved hjelp av konkurranseregler og regelverk om offentlige anskaffelser og statstøtte. Gjennom EØS-avtalen følger Norge samme regelverk som EU på disse områdene.

EU/EØS-reglene om statsstøtte, offentlige anskaffelser og konkurranse er en forutsetning for et effektiv og velfungerende indre marked. Regelverket på disse områdene har som felles formål å legge til rette for effektiv bruk av samfunnets ressurser og å skape like konkurransevilkår for alle økonomiske aktører i EØS-området. Statsstøtteregelverket skal hindre at nasjonale myndigheter begunstiger enkelte bedrifter eller næringer på bekostning av andre. Anskaffelsesregelverket skal sikre at offentlige midler utnyttes best mulig gjennom kostnadseffektive og samfunnstjenelige anskafelser, og at alle tilbydere i EØS-området får delta på like vilkår i konkurranser om offentlige kontrakter. Konkurransereglene retter seg mot foretakene og forbyr dem å samarbeide om priser eller misbruke dominerende stilling. Gjennom konkurransereglene er det også kontroll med fusjoner for å motvirke at enkeltaktører blir så dominerende at det begrenser konkurransen. Statsstøtteregelverket skal blant annet sikre at landene ikke favoriserer egen industri gjennom subsidier og dermed begrenser konkurransen i EØS-området.

EUs konkurransepolitikk

Konkurransereglene i EU regulerer i hovedsak foretakenes handlinger innenfor EU.  De viktigste bestemmelsene er 

  • forbudet mot konkurransebegrensende avtaler og ordninger mellom foretak, for eksempel prissamarbeid og markedsdeling,
  • forbudet mot at dominerende foretak misbruker sin dominerende stilling, og
  • fusjonskontrollreglene

Konkurransereglene i EU og EØS gjelder i tillegg til nasjonale konkurranseregler, og går foran disse i større saker som har betydning på tvers av landegrensene. I EU forvaltes reglene av Europakommisjonen, mens det er Eftas overvåkningsorgan ESA som forvalter konkurransereglene overfor EØS-landene.

Statsstøtteregelverket er utformet som et generelt forbud mot alle former for direkte eller indirekte støtte fra alle offentlige myndigheter. Dette omfatter støtte gitt både fra sentralt nivå og fra kommune- eller fylkeskommunenivå. Det finnes en rekke unntak, og Europakommisjonen har utarbeidet regler i form av retningslinjer om hva slags støtte som kan godkjennes etter en konkret vurdering. Disse dekker blant annet områder som regionalstøtte, støtte til miljøtiltak, forskning og utvikling og støtte til innovasjon. Statsstøttereglene bidrar til like konkurransevilkår og har som formål å sikre likebehandling og forutsigbarhet, fremme integrasjon, motvirke kameraderi og korrupsjon, bidra til samfunnsøkonomisk effektivitet og forsvarlig styring.

Europakommisjonen har spilt en sentral rolle under finanskrisen for å sikre at støttetiltak ikke har hatt en negativ effekt for det indre marked og en har dermed unngått ødeleggende subsidiekonkurranse mellom landene. ESA forvalter statsstøtteregelverket overfor EØS/Efta-landene ved at de må godkjenne nasjonale støtteordninger og treffe vedtak om eksisterende støtte. ESA tilpasser retningslinjene språklig sett for EØS/Efta-landene og disse gir også en anvisning på hvordan ESA skal tolke EØS-avtalens bestemmelser.

Reglene om offentlige anskaffelser gir visse rammer for hvordan anskaffelsesprosedyrene skal foregå, fra planlegging av anskaffelser til inngåelse av kontrakt. Regelverket krever at alle anskaffelser over en viss verdi skal lyses ut i åpen konkurranse. Formålet er å sikre effektiv ressursbruk i det offentlige og bidra til økt verdiskaping i samfunnet. I tillegg skal regelverket fremme økonomisk integrasjon, sikre likebehandling og forutsigbarhet, motvirke korrupsjon og kameraderi og bidra til å profesjonalisere offentlige innkjøpsrutiner.

Tilknytning gjennom EØS-avtalen

Reglene om statsstøtte, offentlige anskaffelser og konkurranse utgjør en sentral del av EØS-avtalen. Gjennom EØS-avtalen følger Norge samme regelverk som EU på disse områdene.

Regelverkene om konkurranse, statsstøtte og offentlige anskaffelser gjelder for alle sektorer som er dekket av EØS-avtalen. I Norge har vi i tillegg til EØS-regelverket om offentlige anskaffelser nasjonale regler som blant annet setter nasjonale terskelverdier for hvilke anskaffelser som omfattes av prosedyrereglene. Tilsvarende gjelder på konkurranseområdet der EØS-reglene supplerer nasjonal konkurranserett.


Enkeltsaker på konkurranseområdet behandles av Kommisjonens generaldirektorat for konkurranse eller av Eftas overvåkningsorgan (ESA) etter nærmere bestemte regler som er basert på hvor den ulovlige konkurransereguleringen har nevneverdig effekt. I saker som behandles av Kommisjonen eller ESA etter EØS-avtalens konkurranseregler deltar norske konkurransemyndigheter på høringer hvor partene fremlegger sine synspunkter og på møter i rådgivende komité hvor EU-statene og EØS-statene må konsulteres før vedtak kan treffes. 

Fora hvor aktuelle EU/EØS-saker og -samarbeidet på disse områdene drøftes

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) leder de tre spesialutvalgene for konkurranse, offentlig støtte og offentlige anskaffelser der også andre departementer deltar.

  • Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) leder Eftas arbeidsgrupper for konkurransepolitikk og offentlige anskaffelser og er nestleder i gruppen for offentlig støtte. Gruppene følger utviklingen i EU på områdene og har jevnlig møter med representanter for Kommisjonen, Europaparlamentet og EUs medlemsland.

Norske fagmyndigheter deltar i Kommisjonens komiteer, ekspert- og arbeidsgrupper som diskuterer nærmere samarbeid eller forståelse av dagens regelverk. Dette omfatter alle tre feltene; konkurranse, statsstøtte og offentlige anskaffelser. Dette er en viktig kilde for å gi tidlige innspill til utvikling av ny EU-strategi og oppdatering av regelverk, samt drøfte praktisk gjennomføringen av dagens regler. Som eksempel kan nevnes Norges innsats for å fremme bruken av e-anskaffelser i Europa gjennom aktivt engasjement i Kommisjonens prosjekt Peppol (Pan-European Public Procurement Online).  I tillegg deltar Konkurransetilsynet i Kommisjonens nettverk (European Competition Network - ECN) som er et viktig instrument for å utdype dialogen mellom de nasjonale konkurransetilsyn på europeisk nivå. 

Nasjonale eksperter i Europakommisjonen

Norge har en nasjonal ekspert som jobber i Europakommisjonen med konkurransespørsmål. Kontaktinformasjon finnes på Efta-sekretariatets nettsider under "DG Competition (Comp)".