Kultur og media

Informasjon om Norges samarbeid med EU innen kultur og media

Utforming av kulturpolitikk er medlemslandenes ansvar. EUs aktiviteter på området skal støtte opp om den nasjonale kulturpolitikken i hvert land og stimulere til kulturelt mangfold. De fleste saksområder på mediefeltet – og særlig opphavsrett - berøres derimot av EØS-avtalens regelverk. Norge deltar i EUs kultur- og medieprogrammer gjennom EØS-avtalen.

EUs kultursamarbeid

Utforming av kulturpolitikken er medlemslandenes ansvar, men siden 1991 har kultur vært en del av EU-samarbeidet. EUs rolle på kulturområdet er å bidra til rikt kulturliv i medlemslandene, men det understrekes samtidig at nasjonale og regionale forskjeller skal respekteres. EU skal bidra til å bringe frem felles kulturarv og oppmuntre, støtte og supplere medlemslandene med kunnskap om europeisk kultur og historie, med å bevare kulturarv, med ikke-kommersiell kulturutveksling og litterær og artistisk produksjon samt oppmuntre til samarbeid med land utenfor EU.

Et viktig rammeverk for EUs kultursamarbeid er European Agenda for Culture. Agendaen har tre overordnete målsetninger: å fremme kulturelt mangfold og interkulturell dialog, å fremme kultur som en katalysator for kreativitet og å utvikle kultur i internasjonale relasjoner. Samarbeidet på kulturområdet foregår i stor grad ved at landene blir enige om felles mål, handlingsplaner og strategier, der virkemidlene er et nasjonalt ansvar. EUs kulturprogram er også sentralt i EUs samarbeid på kulturområdet.

EUs politikk på det audiovisuelle området

EUs rolle på det audiovisuelle området er å utvike et indre marked for audiovisuelle tjenester, slik som TV og film. Det sentrale regelverket på området er direktivet for audiovisuelle medietjenester, det såkalte AMT-direktivet. Formålet med direktivet er å sikre fri bevegelse av audiovisuelle medietjenester og styrke den europeiske mediesektoren. Hensikten med et nytt direktiv er å følge opp den tekniske og markedsmessige utviklingen, især i forbindelse med utviklingen av audiovisuelle on-demand tjenester. Et annet formål er å modernisere og forenkle eksisterende regelverk. Direktivet inneholder derfor også nye regler for tradisjonelle fjernsynssendinger. AMT-direktivet er et minimumsdirektiv. Dette innebærer at de enkelte medlemslandene kan utforme strengere eller mer detaljerte regler enn det som følger av direktivet, forutsatt at slike regler er i samsvar med felleskapsretten for øvrig.

EUs idrettspolitikk

Idrett har tradisjonelt vært et kompetanseområde kun for medlemsstatene, men de siste årene har idrett kommet høyere på EUs dagsorden. Med Lisboa-traktaten fra 2009 kom idrett formelt inn som et nytt samarbeidsområde i EU og gir EU mandat til å støtte opp om, koordinere og supplere EU-landenes arbeid med idrett. Europakommisjonen har i sitt nye utdanningsprogram for perioden 2014-2020 (Erasmus +) inkludert et programsamarbeid om idrett. Her legges det vekt på å støtte aktiviteter knyttet til transnasjonale samarbeidsprosjekter, større ikke-kommersielle europeiske idrettsarrangementer, kapasitetsbygging, styrking av faktagrunnlaget for å kunne fatte politiske beslutninger samt dialog med relevante europeiske aktører.

Norges deltakelse gjennom EØS-avtalen

Kultur er en del av EØS-avtalens samarbeid på områder utenom de fire frihetene i det indre marked. De fleste saksområder på mediefeltet berøres derimot sterkt av EØS-avtalens regelverk. Dette gjelder særlig opphavsrett, kringkasting, film og videogramfeltet. Det er mest regelverk på opphavsrettsfeltet. Konkurranse- og statsstøttereglene berører norske regler for bidrag til det audiovisuelle feltet, blant annet for filmstøtte og kringkastingsavgiften.

Norsk deltakelse i EUs kulturprogram Kreativt Europa

Gjennom EØS-avtalen har norske kunst- og kulturaktører hatt mulighet til å delta i EUs programmer for kunst-, kultur- og audiovisuell sektor. Denne muligheten har de på lik linje med aktører fra EUs medlemsland. Norge har deltatt i samtlige av de foregående kulturprogrammene og programmene for utvikling av den audiovisuelle sektoren i Europa. I tillegg til EUs medlemsland og Efta-landene er programmene også åpne for EUs kandidatland og EUs naboland.

Kreativt Europa er EUs nåværende program for de kulturelle og kreative sektorene og har et budsjett på 1,46 milliarder euro (ca. 11, 68 milliarder kroner) i perioden 2014–2020. Programmet støtter prosjekter som gir en merverdi ved at de gjennomføres i en europeisk ramme og gir norske aktører innen TV, film, kunst og kultur muligheter til å samarbeide internasjonalt og til å nå ut til et større europeisk publikum. 

Kulturdepartementet har ansvaret for den norske deltakelsen i Kreativt Europa. 

Kreativt Europa består av et delprogram for kunst og kultur og et delprogram for film, TV og dataspill. Kulturrådet har koordineringsansvar for hele programmet i Norge, mens informasjon og veiledning om delprogrammet for kunst og kultur og delprogrammet for TV, film og dataspill gis av henholdsvis Kulturrådet og Norsk Filminstitutt.

Programmet for kunst og kultur gir tilskudd til:

  • Internasjonale samarbeidsprosjekter mellom kulturelle og kreative aktører i Europa.
  • Kulturelle og kreative nettverk som styrker sektorens kapasitet til å operere internasjonalt.
  • Oversettelse og promotering av europeisk litteratur.
  • Plattformer med kulturelle aktører som fremmer nye kunstnere og stimulerer til europeisk programmering av kulturelle og kunstneriske arbeider.

Programmet for tv, film og spill gir tilskudd til:

  • Kurs og videreutdanning for den audiovisuelle bransjen.
  • Utvikling av film, TV-serier og spill for kino, TV og andre plattformer.
  • Produksjon av TV-prosjekter.
  • Distribusjon av europeiske filmer i Norge og norske filmer i Europa.
  • Filmfestivaler, markedstiltak og kinonettverk.
  • Internasjonale samproduksjonsfond.
  • Publikumsrettede tiltak og arrangementer som bidrar til å øke interessen for europeisk film.

Les mer om Kreativt Europa og norsk deltakelse i tidligere programmer for kunst- kultur- og audiovisuell sektor i denne brosjyren.

Du finner mer om Kreativt Europa på www.kreativteuropa.no, og du kan bli jevnlig oppdatert om utlysninger, frister og resultater ved å følge den norske Kreativt Europa-siden på Facebook.

Fora der aktuelle EU/EØS-saker og -samarbeidet på kultur og medieområdet drøftes

  • Kulturdepartementet deltar i flere komiteer under Europakommisjonen som jobber med utvikling av regelverk. Departementet deltar også i programkomiteer for de programmene som Norge deltar i på dette området.
  • På idrettsfeltet deltar Kulturdepartementet i Rådets ekspertgrupper for antidoping og godt styresett i idretten som permanent observatør.
  • Kulturdepartementet leder EØS-spesialutvalget for kultur og for immaterialrett og deltar i flere andre spesialutvalg.
  • Kulturdepartementet deltar i flere av Eftas arbeidsgrupper som følger EUs arbeid nøye og foretar faglige vurdering av nye rettsakter. Dette er arbeidsgruppene for opphavsrett, audiovisuelle tjenester og kultur. Kommisjonen og EU-formannskapet informerer jevnlig om nye rettsakter og andre initiativer på disse møtene.

Nasjonale eksperter i Europakommisjonen

Norge har nasjonale eksperter som jobber i Europakommisjonen med kultur- og mediespørsmål. Kontaktinformasjon til alle de norske nasjonale ekspertene finnes på Efta-sekretariatets nettsider.