Norges likestillings- og ikke-diskrimineringssamarbeid med EU

Samarbeidet med EU om likestilling og ikke-diskriminering omfatter en kombinasjon av politisk deltakelse i uformelle ministermøter, utforming av felles regelverk, gjensidig utveksling av erfaringer og læring innen politikkområder av felles interesse.

Foto: Stein J. Bjørge, NTB/SCANPIX

Likestillingsarbeidet i EU handler om likebehandling og menneskerettigheter på tvers av alle diskrimineringsgrunnlag – kjønn, alder, religion, etnisitet, nedsatt funksjonsevne og seksuell orientering i et rettighetsperspektiv gjennom for eksempel EUs charter for grunnleggende rettigheter, men handler også om like muligheter og mangfold som utgangspunkt for økonomisk vekst, sysselsetting og bærekraftig samfunnsutvikling i et lønnsomhetsperspektiv gjennom for eksempel Europa 2020-strategien og EUs sosiale søyle.

Likestillingspolitikk i EU

Likestilling og ikke-diskriminering er grunnleggende prinsipper i EU, nedfelt i traktatene og i lovgivning og tolket av EU-domstolen.  Likestillingspolitikken i EU har utvidet seg i takt med den europeiske integrasjonsprosessen. Allerede Roma-traktaten fra 1957 inneholder en bestemmelse om lik lønn for likt arbeid, noe som har vært utgangspunktet for utvikling av et betydelig lovverk på området. Dette har bidratt til en radikal forandring i holdninger og tradisjoner. Med Lisboa-traktaten fra 2009 ble det innført noen nye bestemmelser om likestilling og ikke-diskriminering som bidrar til å styrke grunnlaget for politikk- og regelverksutvikling på området. EU kan blant annet tiltre internasjonale konvensjoner som FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne og Europarådets menneskerettighetskonvensjon. 

Norges deltakelse gjennom EØS-avtalen

I EØS-avtalen er likestilling et horisontalt samarbeidsområde som anses å ha betydning for det indre markeds funksjon. Norge følger EUs regelverk for likestilling mellom kjønnene. Likelønnsdirektivet, likebehandlingsdirektivet som regulerer lik behandling av menn og kvinner når det gjelder adgang til arbeid, yrkesutdanning, forfremmelse og arbeidsvilkår og regelverk for beskyttelse av gravide kvinner er eksempler på regelverk som er tatt inn i EØS-avtalen. Store deler av det norske ikke-diskrimineringslovverket er basert på EU-regelverk. De fleste EU-reglene på området er minimumsregler som innebærer at landene kan ha strengere regelverk. 

EU/EØS-samarbeidet er samtidig en møteplattform for utveksling av erfaringer og synspunkter også på områder hvor det ikke er et traktatgrunnlag for å føre felles EU-politikk. Dette handler ikke bare om regelutvikling, men også om ikke-rettslige tiltak og ikke-bindende harmonisering av politikken.

Det er stor interesse for norske erfaringer med virkemidler i likestillingspolitikken, og Norge har også mye å lære fra andre. Norge deltar aktivt og bidrar med erfaringer i den europeiske dialogen og politikkutviklingen på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet.

EU-/EØS-komiteer og arbeidsgrupper for likestilling og ikke-diskriminering.

  • Norge deltar i en rekke arbeidsgrupper, rådgivende komiteer og enkelte høynivågrupper som den rådgivende komiteen for like muligheter for kvinner og menn, høynivågruppen for likestilling og ikke-diskriminering (alle diskrimineringsgrunnlag) og høynivågruppen om personer med nedsatt funksjonsevne under Europakommisjonen. I disse gruppene har Norge mulighet til å komme med synspunkter og gi innspill til politikkutforming og regelverksutvikling.
  • EFTAs arbeidsgruppe for likestilling, ikke-diskriminering og familiepolitikk er ansvarlig for regelverk og programdeltakelse innen likebehandling og gir blant annet innspill og synspunkter på Europakommisjonens høringer der hvor EØS/EFTA-landene blir enige om dette. 

Barne- og likestillingsdepartementets arbeidsprogram for EU-/EØS-samarbeidet.

Les om aktuelle saker på dagsorden i Barne- og likestillingsdepartementets arbeidsprogram for EU/EØS samarbeidet.

Til toppen