Mattrygghet

Informasjon om Norges samarbeid med EU om mattrygghet

Gjennom EØS-avtalen følger Norge EUs regler for mattrygghet som gjelder all mat og matproduksjon, inkludert landbruksvarer og fisk. Regelverket har betydning for handel med mat inkludert fisk.

EUs regler for mattrygghet gjelder for all slags mat og matproduksjon, inkludert landbruksvarer og fisk. Gjennom EØS-avtalen er dette regelverket – som omhandler matbårne helsefarer, merking av mat, dyrehelse og dyrevelferd inkludert fisk, fôr- og såvarer - innført i Norge. Regelverket har stor betydning for handelen med mat og gir grunnlag for at norske matvarer, særlig fisk, kan eksporteres til EU uten ytterligere kontrolltiltak fra EUs side.

EUs politikk på matområdet

Hovedmålet med mat- og veterinærregelverket i EU er å sikre grunnleggende trygg mat og forhindre at mat og matproduksjon bidrar til spredning av smitte blant mennesker, dyr og planter. For å sikre dette, dekker regelverket hele matkjeden fra «jord/fjord til bord», inkludert virksomheten i primærleddet i landbruket, fiskeriene og oppdrettsnæringen, samt transport, videreforedling, lagring og omsetning til forbrukeren. EUs politikk på matområdet skal også sørge for et høyt nivå for plantehelse, dyrehelse og dyrevelferd. Det er også et viktig hensyn at det indre marked skal virke effektivt, og regelverket må derfor bidra til utvikling av næringslivet og forenkling av handelen mellom landene.

Regelverket på matområdet inkluderer krav til produksjon, tilsyn og kontroll med alle slags innsatsvarer i alle slags næringsmiddelbedrifter, fra primærproduksjon til slakterier og foredling, salg til forbruker, samt handel med og import fra land utenfor EU, inkludert grensekontroll av levende dyr og dyreprodukter.

Økologiske produkter og utsetting av genmodifiserte fôr- og matvarer (GMO) er også dekket av matregelverket. Det samme gjelder merking av mat, bestemmelser om hva maten kan inneholde av blant annet tilsettingsstoffer, og helse og ernæringspåstander.

Det omfattende regelverket på matområdet må også ses i sammenheng med EUs felles landbruks- og fiskeripolitikk. Les mer om fiskeripolitikken her og om landbrukspolitikken her.

Mattrygghet i EØS-avtalen

Norge er etter EØS-avtalen forpliktet til å følge EU-reglene som gjelder for mattrygghet og matproduksjon. EUs lovgivning på mat- og veterinærområdet er dermed, med enkelte mindre unntak og tilpasninger, gjennomført i norsk rett. EUs regelverk for plantehelse er ikke dekket av EØS-avtalen. Genmodifiserte fôr- og matvarer er enda ikke tatt inn i EØS-avtalen. 

Trygg mat er ett av EUs prioriteringsområder og viktig for at det indre marked - som Norge er en del av gjennom EØS-avtalen - skal fungere effektivt. Dermed kan matvarer handles fritt mellom Norge og EU, men de til en hver tid gjeldende tollbestemmelser for de enkelte vareslag vil likevel komme til anvendelse.

Rettsaktene på matområdet utgjør om lag 40 prosent av rettsaktene i EØS-avtalen. Matområdet er dermed i volum det største rettsområdet i EØS-avtalen.

Norsk bidrag til regelverksutviklingen

Norske eksperter deltar aktivt i en lang rekke komiteer og arbeidsgrupper under Europakommisjonen. Det viktigste forumet er Standing Committee for Plants, Animals, Food and Feed og dens underliggende arbeids- og ekspertgrupper som alle assisterer Kommisjonen i regelverksprosessen. De faste komiteene og arbeidsgruppene dekker alle stadiene i matkjeden.

Rådet og Europaparlamentet vedtar alle overordnede rettsakter på matområdet. Norge har ingen formell rolle her, men det er likevel en prioritert oppgave å søke innflytelse og medvirkning via målrettede innspill og kontakter med enkeltpersoner og grupper i disse institusjonene.

Deltakelse i EU-programmer og byråer

Norge deltar i Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) som er et vitenskapelig senter for uavhengige vitenskapelige risikovurderinger i saker som har direkte eller indirekte virkning på mattryggheten. EFSA foretar risikovurderinger av næringsmidler, dyrehelse, dyrevelferd, plantehelse, GMO, og ernæringsmessige spørsmål knyttet til EUs lovgivning.  

Norge deltar i systemet for rask informasjonsutveksling om helsefarlig mat og fôr (RASFF), og i matrelatert forskning finansiert under EUs rammeprogram for forskning. Les mer om forskningsprogrammet her.

Fora der aktuelle EU/EØS-saker på matområdet drøftes

EFTAs arbeidsgruppe for matkjeden behandler alle saker på matområdet, unntatt plantevernmidlene. Arbeidsgruppen vurderer et høyt antall rettsakter årlig og danner EFTAs felles møtepunkt med Europakommisjonen, og deltar i forberedelsen til vedtak i EØS-komiteen.

Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet skifter på å lede spesialutvalget for matområdet der også Nærings- og fiskeridepartementet og flere andre departementer deltar.

Ansvaret for trygg mat i Norge

Ansvaret på matområdet fra «jord/fjord til bord» er i Norge delt mellom de tre matdepartementene;, Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Det nærmere ansvarsfeltet for de enkelte departementene finner du på departementenes hjemmesider under www.regjeringen.no.

Mattilsynet er departementenes utøvende organ på matområdet og har ansvar for hele matkjeden, og utarbeider forslag til regelverk, og har hovedansvaret for at tilsyn med at lovgivningen på matområdet etterleves. Kunnskapsinstitusjonene på matområdet (Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttet, Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Havforskningsinstituttet og NIBIO gir faglige råd og støtte til matdepartementene og Mattilsynet. Den norske vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) assisterer Mattilsynet med risikovurderinger.

Nasjonale eksperter i Europakommisjonen

Norge har flere nasjonale eksperter som jobber i Europakommisjonen med mat- og dyrevelferdsspørsmål. Kontaktinformasjon finnes på EFTA-sekretariatets nettsider under "DG Sante".

Mer informasjon

Les om Norges landbrukssamarbeid med EU