Norges migrasjonspolitisk samarbeid med EU

På grunn av det store migrasjonstrykket mot Europa har EU utviklet en helhetlig migrasjonspolitikk. Gjennom blant annet Schengen- og Dublinsamarbeidet er migrasjon blant områdene hvor Norge er mest integrert i det europeiske samarbeidet.

EUs migrasjonspolitikk

Europakommisjonen har slått fast at EU på sikt trenger innvandring, både av økonomiske, konkurransemessige og demografiske grunner. Landenes behov for innført arbeidskraft varierer derimot en del, og de mener derfor at dette må avspeiles i regelverket.

Reglene for å gi borgere fra land utenfor EU adgang og arbeid ønsker de fleste medlemslandene hovedsakelig at skal fastsettes nasjonalt. Likevel har det vært vilje til å utvikle felles regler for hvordan innvandring fra tredjeland skal foregå.

Norsk flyktning- og migrasjonspolitikk bestemmes av norske politiske myndigheter, basert på nasjonale premisser, og i overensstemmelse med internasjonale konvensjoner. Men bare gjennom større grad av samarbeid kan Europa møte de utfordringene vi står overfor på flyktning- og migrasjonsområdet.

Asylpolitikk

Asylpolitikken i EU er utviklet for å skape et felles grunnlag for behandling av dem som søker asyl i Europa. Når en person gis asyl, vil vedkommende ikke bli returnert til sitt hjemland før forholdene der vurderes å være forsvarlige nok for det.

For EU er det viktig å sørge for at de enkelte medlemslands behandler søknadene mest mulig likt, for å sikre at rettighetene til asylsøkerne ikke avhenger av hvilket medlemsland de kommer til. Det europeiske støttekontoret for asyl (EASO) jobber for dette, og Norge er med på dette samarbeidet. Vi er ikke forpliktet til å gjennomføre nye regler på asylområdet, men det er naturlig å vurdere om endrede EU-regler skal få følger også for norske regler.

Dublin-samarbeidet

Dublinforordningen fastsetter regler for hvilket land som har ansvaret for å behandle asylsøknader. Hovedsakelig vil det si at asylsøkere skal få behandlet søknaden sin i det første Dublin-landet de kom til. Norge deltar i dette samarbeidet.

Dette innebærer at Norge i visse tilfeller kan be andre europeiske land om å ta over ansvaret for å behandle saken til asylsøkere som er kommet til Norge, fordi personen har søkt om asyl i et annet land før. Samtidig har Norge plikt til å ta tilbake asylsøkere som etter et opphold i Norge, søker asyl i andre europeiske land.

Schengen-samarbeidet

Schengen-samarbeidet har avviklet personkontroll mellom landene som deltar i dette samarbeidet. Avtalen legger til rette for effektiv reisefrihet og handel med varer og tjenester mellom medlemslandene. Utover dette er Schengen-samarbeidet et viktig symbol på solidaritet i Europa.

Grensekontroll, dokumentsikkerhet, visumregler og de tilhørende databasene som er nødvendige for dette er sentrale elementer i Schengen-samarbeidet.

I Schengen-samarbeidet deltar vi fullt ut som medlem – også i de interne beslutningsprosessene. I de delene av migrasjonspolitikken som ikke omfattes av dette samarbeidet, samarbeider vi med EU fra sak til sak – avhengig av sakens viktighet for oss og for EU.

Mer informasjon

Les om Norges justispolitiske samarbeid med EU
Les om hva Schengen-samarbeidet betyr i praksis
Les om hvordan Norge samarbeider med EU om samfunnssikkerhet, krisehåndtering og beredskap

 

Til toppen