Miljø og klima

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: regjeringen.no

Informasjon om Norges miljø- og klimasamarbeid med EU

Store deler av EUs miljø- og klimapolitikk blir innlemmet i norsk lovgivning som følge av EØS-avtalen. Det har siden avtalen ble inngått vært et tett og forpliktende samarbeid med EU på området. Hovedtrekkene i Norges og EUs miljø- og klimapolitikk er sammenfallende og det er tett og godt samarbeid i internasjonale forhandlinger.

EU er en viktig aktør og samarbeidspartner for Norge på klima- og miljøområdet. Som mottaker av forurensning fra Europa er det i Norges interesse at EUs medlemsland har et strengt miljøregelverk. I klimapolitikken er Norge tilsluttet EUs kvotesystem, som omfatter omlag halvparten av Norges klimagassutslipp. Norges intensjon om å oppfylle klimamålet for 2030 sammen med EU, som EU har ønsket velkommen, innebærer at det regelverket som EU utvikler for ikke-kvotepliktig sektor for perioden etter 2020 også vil bli viktig for Norge. EU spiller en aktiv rolle i internasjonale miljøforhandlinger og jobber for en ambisiøs og forpliktende internasjonal miljøpolitikk.

Da EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, ble så å si alt miljøregelverk fra EU tatt inn i norsk lovverk. En del sentrale miljøpolitiske områder er imidlertid ikke omfattet av EØS-avtalen. Det gjelder naturvern og forvaltning av naturressurser, landbruk og fiskeri. På disse områdene er ikke Norge forpliktet av EUs regelverk, men EUs regulering av vilkårene for disse sektorene har indirekte betydning for Norge.

EUs miljøpolitikk

Siden 1992 har EU utviklet en omfattende miljøpolitikk og det utvikles stadig nytt regelverk. Både bærekraftig utvikling og miljøintegrasjon i sektorpolitikken er forankret i EUs traktatgrunnlag. I EUs inneværende miljøhandlingsprogram er de tre hovedprioriteringene å beskytte EUs naturkapital, sikre at EU blir en ressurseffektiv og lavkarbonøkonomi, samt miljø og helse. Mye av EUs miljøregelverk er minimumskrav som tillater at medlemslandene har strengere standarder.

Utviklingen i EUs måte å regulere miljøområdet har utviklet seg i retning av mer bruk av sektorovergripende regelverk og forvaltningsregimer. Eksempler på dette er blant annet klima- og energipakkene for 2020 og 2030, kjemikalieregelverket REACH, vannrammedirektivet og havstrategidirektivet.

EU har en ambisiøs klima- og energipolitikk. Mot 2020 ligger EU an til å oppnå sitt mål om å redusere klimagassutslippene med 20 prosent i forhold til 1990-nivå. I 2014 ble EUs ledere enige om et utslippsmål på minst 40% i 2030 i forhold til 1990-nivå. EUs klimapolitikk forblir tett koblet til energisiden. Klima sorterer under Energiunionen, som er blant Juncker-kommisjonens prioriteringer.

Tilknytning og samarbeid gjennom EØS-avtalen

Miljøsamarbeidet med EU er nedfelt i EØS-avtalen som en del av formålet med avtalen, og miljøhensyn skal være en integrert del av politikken på øvrige områder. Avtalen inneholder bestemmelser som gjelder alle de fire friheter – personer, kapital, tjenester og varer. Miljø omtales som et horisontalt samarbeidsområde som anses også å ha betydning for det indre markeds funksjon. Miljøreguleringer har en innvirkning på markedet ved at rammebetingelsene for økonomiske aktører endres. Avtalen omfatter også samarbeid ut over slike miljøreguleringer, som miljøprogrammer og -prosjekter.

Summen av miljøregelverk, sektorpolitikk og sektorovergripende politikk som blir innlemmet i norsk regelverk som følge av EØS-avtalen gjør EU til en sentral aktør i utviklingen av norsk miljøpolitikk.   EØS-avtalen inneholder blant annet rettsakter knyttet til kontroll med forurensing, klima, vann, luftforurensing, kjemikalier, avfall, konsekvensanalyser, miljømerking, støy og tilgang til miljøinformasjon.

Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av EUs kvotehandelssystem (ETS) og følger målsettinger for fornybar energi, forpliktelser knyttet til energieffektivisering, energisparing og regulering av energi- og klimakvaliteten i ulike produkter.

Miljø- og klimaregelverk fra EU som tas inn i EØS-avtalen gjennomføres i norsk rett gjennom forskrifter og lover. Det er derfor viktig å etablere tett samarbeid med EUs institusjoner og sentrale medlemsland for å kunne bidra til best mulig miljøbeslutninger i EU og for å ivareta våre miljøinteresser. Norge deltar aktivt og forsøker å påvirke utviklingen av EUs miljøpolitikk på prioriterte områder. Norsk miljøforvaltning deltar i dag i mellom 100 og 150 komiteer og arbeidsgrupper som er viktige arenaer for informasjon og som gir muligheter for påvirkning av EUs beslutningsprosesser. Det er i hovedsak Miljødirektoratet som deltar i Kommisjonens ekspertgrupper og komiteer på vegne av Klima- og miljødepartementet.

Viktige områder av felles interesse mellom Norge og EU er klimapolitikken, miljøgifter/kjemikalier (EUs regelverk REACH) og det grønne skiftet. 

Deltakelse i EU-byråer

Norge deltar i Det europeiske miljøbyrået (EEA) i København som blant annet utarbeider oversikter over miljøstatus i Europa. Dette materialet gir et viktig grunnlag for politikkutformingen på miljøområdet.

Norge deltar også i Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) i Helsinki som har en sentral rolle i gjennomføring av EUs kjemikalieregelverk REACH. Ett av byråets hovedformål å oppnå bedre beskyttelse av helse og miljø ved å bedre kontroll med produksjon, import, bruk og utslipp av kjemikalier.

Fora der aktuelle EU/EØS-saker og -samarbeidet på miljø og klimaområdet drøftes

Miljøverndepartementet leder spesialutvalget for miljø der den nasjonale avklaringsprosessen av EØS-regelverk på miljøområdet finner sted og hvor alle berørte departementer deltar. Miljøverndepartementet inviterer også berørt parter til dialogmøter om utvikling i EUs miljøpolitikk.

  • EFTAs arbeidsgruppe for miljø møtes for å vurdere EØS-relevansen av miljørettsakter og behovet for eventuelle tilpasninger. EFTAs kjemikaliearbeidsgruppe behandler produktrelaterte miljørettsakter. Kommisjonen møter jevnlig for å orientere om og diskutere aktuelle saker.