Sikkerhet og forsvar

Informasjon om Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid med EU

Norge og EU har et tett forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid. Norge har jevnlig dialog med EU om sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål, har bidratt til ni sivile og tre, snart fire, militære krisehåndteringsoperasjoner, har stilt med norske militære bidrag til EUs stridsgrupper og samarbeider med EUs forsvarsbyrå, European Defence Agency (EDA).

EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk

EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP) er en del av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (CFSP). Da Norge ikke er medlem av EU, inngår vi heller ikke i den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken, men bidrar likevel til EUs krisehåndteringsevne.

EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk ble etablert ved en erklæring på toppmøtet i Köln i 1999. Medlemslandene arbeider for å oppnå en bedre samordning og utvikling av landenes militære ressurser. Noe av motivet for etableringen av den felles sikkerhets- og forsvarspolitikken var Europas manglende evne til selvstendig å håndtere flere konflikter og kriser på Balkan på 1990-tallet. Dette bidro til at EU anså det som særlig nødvendig å bygge opp en egen kapasitet til å gjennomføre krisehåndteringsoperasjoner – som for eksempel humanitære og fredsskapende operasjoner.  I henhold til Lisboa-traktatens formuleringer er CSDP primært et virkemiddel for å sikre Unionen tilstrekkelig operativ kapasitet til bruk utenfor Unionens egne grenser, for å ivareta Unionens utenrikspolitiske interesser. En slik rolle for CSDP har de senere år kommet til uttrykk innenfor rammen av «helhetlig tilnærming» (Comprehensive Approach), der CSDP-operasjoner/misjoner er ett av flere virkemidler for å bidra til stabilitet og utvikling i land/regioner der EU engasjerer seg bredt, eksempelvis Afrikas Horn og Sahel. EU har et bredt spekter av virkemidler for krisehåndtering, med sikte på en helhetlig tilnærming, der operasjoner kan gjennomføres med både sivile (eksempelvis økonomi, diplomati) og militære virkemidler. CSDP er et mellomstatlig samarbeid hvor beslutningene fattes ved enstemmighet, og hvor Kommisjonen har en begrenset rolle sammenlignet med rollen den spiller innenfor andre politikkområder.

EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Federica Mogherini, koordinerer EUs felles utenriks-, sikkerhets og forsvarspolitikk, og skal bidra til å gjøre EUs politikk på disse områdene mer samstemt. Høyrepresentanten assisteres av EUs utenrikstjeneste (EEAS) i sitt arbeid. EEAS ble opprettet i desember 2010 og ble den gang sammensatt av representanter fra medlemslandene, Kommisjonen og Rådssekretariatet. Høyrepresentanten leder utenriks- og forsvarsministermøtene og er også visepresident i Europakommisjonen.

Siden 2003 har EU iverksatt mer enn 30 sivile og militære krisehåndterings-operasjoner. De hittil største militære operasjonene er den fredsbevarende operasjonen Althea i Bosnia-Hercegovina og antipirat-operasjonen Atalanta i Aden-gulfen, det sydlige Rødehavet og i deler av Det indiske hav. I juni 2015 iverksatte EU en større militæroperasjon i det sentrale Middelhav som har som formål å overvåke de aktuelle havområdene, inspisere mistenkelige fartøyer og om nødvendig nøytralisere fartøyer som brukes til menneskesmugling fra Afrika til Europa. Den største sivile operasjonen er EULEX i Kosovo, som er med på å styrke Kosovos rettsinstanser og kapasiteten til politiet.

Norges deltakelse

EUs samarbeid på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området er ikke en del av EØS-avtalen. Norge støtter utviklingen av EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid fordi vi ønsker å bidra til den samlede europeiske evnen til krisehåndtering og fordi EUs sikkerhetspolitiske utfordringer i alt vesentlig også berører Norge. . Deltakelse i EU-ledede operasjoner gir oss også en arena for å diskutere sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål mer generelt med EU.

Norges deltakelse i EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk skjer i hovedsak på tre områder:

1. Bidrag til EUs militære og sivile krisehåndteringsoperasjoner:

  • I 2015 deltar Norge i de sivile operasjonene i Ukraina, KosovoDe palestinske territoriene og på Afrikas horn. Norge har tidligere bidratt til de sivile operasjonene i BosniaMakedoniaIndonesiaIrak og Afghanistan.
  • Vårt siste militære bidrag var til operasjon Atalanta i utenfor kysten av Somalia, der fregatten KNM Fridtjof Nansen deltok fra august 2009 til januar 2010. Norge har tidligere deltatt i EUs militære operasjoner i Makedonia og Bosnia og planlegger bidrag til EUs treningsmisjon i Mali (EUTM Mali) i 2016

2. Samarbeid med EDA om utviklingen av militære ressurser og kapabiliteter for å styrke de europeiske landenes forsvarsevne.

3. Norge har også tre ganger bidratt til den nordiske stridsgruppen som er en av EUs innsatsstyrker (Battle Groups). Den nordiske gruppen stod i beredskap seks måneder i 2008, 2011 og i 2015.

Norges samarbeid med EU innenfor CSDP reguleres i hovedsak av en sikkerhetsavtale om utveksling av gradert informasjon, en rammeavtale som regulerer norsk deltagelse i EUs sivile og militære krisehåndteringsoperasjoner, en samarbeidsavtale om nordisk innsatsstyrke og en samarbeidsavtale med EUs forsvarsbyrå.

Norges dialog med EU på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området finner sted i ulike formater. Etter Lisboa-traktaten er det Høyrepresentanten som har ansvaret for den politiske dialogen innen den felles sikkerhets- og forsvarspolitikken. Det er ikke etablert noen faste ordninger for politisk dialog om sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål mellom EU og Norge etter at Lisboatraktaten trådte i kraft. På embetsnivå er det etablert en ordning med jevnlige bilaterale konsultasjoner mellom EU/EEAS og UD og FD på norsk side. Utover dette har Norge dialog med EU i en multilateral ramme gjennom jevnlige møter med EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske komité (PSC) og med EUs militærkomité (EUMC). I begge disse fora møter vi sammen med andre allierte land som ikke er medlemmer i EU og med kandidatland. Det er også etablert faste møteplattformer på embetsnivå mellom NATO og EU, der Norge deltar. Videre deltar vi i en rekke ulike møteformater innenfor rammen av EUs forsvarsbyrå (se nedenfor). Norge har ellers dialog med Kommisjonen om utviklingen i forsvarsmarkedet.

Samarbeidsavtalen med EUs forsvarsbyrå

EUs forsvarsbyrå er en stadig viktigere arena for europeisk samarbeid om utvikling, anskaffelse og vedlikehold av militære ressurser for å understøtte den felles sikkerhets- og forsvarspolitikken, sikre EUs krisehåndteringsevne og styrke de europeiske landenes forsvarskapabiliteter. EUs forsvarsbyrå er involvert i utvikling av kapabiliteter, forskning og teknologiutvikling, materiellsamarbeid og industrisamarbeid og markedsutvikling.

Norge har siden 2006 hatt en samarbeidsavtale med EDA som gir anledning til å delta i dets prosjekter og programmer. Dette samarbeidet er tett, og utvikles stadig i en kontinuerlig dialog på flere nivåer.  Norge deltar i prosjekter, programmer og andre initiativer innenfor alle EDAs hovedarbeidsområder.

Norge har sluttet seg til EUs direktiv for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Direktivet ble gjennomført i norsk rett i form av forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (FOSA) 1. januar 2014. Hensikten med direktivet er å skape et mer åpent europeisk forsvarsmarked som skal legge til rette for mer konkurranse om forsvarskontraktene. Gjennom samarbeidet i EUs forsvarsbyrå får Norge økt innpass i flernasjonalt kapabilitetssamarbeid på europeisk nivå. Norge er en betydelig bidragsyter til EDAs forsknings- og teknologiutviklingsprogrammer.