Sikkerhet og forsvar

Informasjon om Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid med EU

Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid med EU er i dag primært fokusert på kapabilitetsutvikling, forskning og forsvarsindustri i regi av EUs forsvarsbyrå, European Defence Agency (EDA). Norge deltar som eneste ikke-medlemsstat i det innledende programmet for forsvarsrelatert forskning som skal inngå i EUs nye forsvarsfond (EDF). Regjeringen anser det som ønskelig og viktig at også Norges samarbeid om EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP) revitaliseres, spesielt på områder som kan bidra til å styrke NATO.

EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk

EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP) er en del av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (CFSP). Da Norge ikke er medlem av EU, inngår vi heller ikke i den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken. Vi bidrar likevel i noen grad til sivile krisehåndterings- og treningsoppdrag, og har tidligere deltatt i militære krisehåndteringsoperasjoner og i beredskapsoppdrag for EUs Battle Groups (stridsgrupper).

EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk ble etablert på toppmøtet i Köln i 1999. Medlemslandene arbeider for å oppnå en bedre samordning og utvikling av militære ressurser. Et viktig motiv bak etableringen av CSDP var ønsket om å styrke Europas evne til selvstendig å håndtere konfliktene og krisene på Balkan på 1990-tallet. Spesielt ble det ansett som nødvendig å bygge opp en egen kapasitet til å gjennomføre krisehåndteringsoperasjoner, herunder humanitære og fredsskapende operasjoner.

I henhold til Lisboa-traktaten fra 2009 er CSDP primært et virkemiddel for å sikre Unionen tilstrekkelig operativ kapasitet til bruk utenfor Unionens egne grenser, for å ivareta Unionens utenrikspolitiske interesser. En slik rolle for CSDP kommer blant annet til uttrykk gjennom EUs «helhetlige tilnærming» (Comprehensive Approach). Her inngår CSDP-operasjoner/misjoner som ett av flere virkemidler for å bidra til stabilitet og utvikling i land/regioner hvor EU engasjerer seg bredt, eksempelvis på Afrikas Horn og i Sahel. EU har et bredt spekter av instrumenter, som omfatter såvel sivile (eksempelvis økonomi og diplomati) som militære virkemidler. CSDP er et mellomstatlig samarbeid hvor beslutningene fattes ved enstemmighet, og hvor Kommisjonen har en begrenset rolle sammenlignet med andre politikkområder.

EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Federica Mogherini, koordinerer denne politikken og leder EUs utenrikstjeneste (EEAS), som ble opprettet i desember 2010. Høyrepresentanten leder utenriks- og forsvarsministermøtene og er også visepresident i Europakommisjonen.

Siden 2003 har EU iverksatt mer enn 30 sivile og militære krisehåndterings-operasjoner. De hittil største militære operasjonene er den fredsbevarende operasjonen Althea i Bosnia-Hercegovina og antipirat-operasjonen Atalanta i Aden-gulfen, det sydlige Rødehavet og i deler av Det indiske hav. Siden juni 2015 har EU gjennomført den sjømilitære operasjonen (EU NAVFORMED Sophia) i det sentrale Middelhav. Denne operasjonen har som formål å overvåke de aktuelle havområdene, inspisere, og om nødvendig nøytralisere fartøyer som brukes til menneskesmugling fra Afrika til Europa. Den største sivile operasjonen er EULEX i Kosovo, som er med på å styrke Kosovos rettsinstanser og politi.

Norges medvirkning

EUs samarbeid på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området er ikke en del av EØS-avtalen. Norge støtter utviklingen av EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid fordi vi ønsker å bidra til den samlede europeiske evnen til krisehåndtering og fordi EUs sikkerhetspolitiske utfordringer i alt vesentlig også berører Norge. Deltakelse i EU-ledede operasjoner gir oss også en arena for å diskutere sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål mer generelt med EU.

Norges deltakelse i EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk omfatter tre hovedområder:

1. Bidrag til EUs militære og sivile krisehåndteringsoperasjoner:

  • I 2018 deltar Norge i EUs sivile operasjoner i Ukraina, KosovoDe palestinske territoriene og på Afrikas horn. Vi har tidligere bidratt til sivile operasjoner i Bosnia, Makedonia, Indonesia, Irak og Afghanistan.  
  • Norge har tidligere deltatt i EUs militære operasjoner i Makedonia og Bosnia. mens vårt  siste militære bidrag var til operasjon Atalanta i utenfor kysten av Somalia i 2009-2010.

2. Samarbeid med EDA om utviklingen av militære ressurser og kapabiliteter for å styrke de europeiske landenes forsvarsevne.

3. Norge bidro også med personell til den nordiske stridsgruppen i EU Battle Groups da denne stod i beredskap i seks måneder i henholdsvis 2008, 2011 og 2015.

Norges samarbeid med EU innenfor CSDP reguleres primært av en sikkerhetsavtale om utveksling av gradert informasjon, en rammeavtale som regulerer norsk deltagelse i EUs sivile og militære krisehåndteringsoperasjoner, en samarbeidsavtale om nordisk innsatsstyrke, samt en samarbeidsavtale med EUs forsvarsbyrå.

Det er ikke etablert faste ordninger for politisk dialog om sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål mellom EU og Norge etter at Lisboatraktaten trådte i kraft i 2009. Norge deltar imidlertid jevnlig i møter med EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske komité (PSC) og med EUs militærkomité (EUMC i en multilateral ramme sammen med andre allierte land som ikke er medlemmer av EU og med kandidatland. Norge deltar likeledes i faste møter mellom PSC og NATOs råd der et viktig element er gjennomføringen av prosessen for å styrke samarbeidet mellom EU og NATO. Videre deltar vi i en rekke ulike møteformater innenfor rammen av EDA står i dialog med Kommisjonen om utviklingen i forsvarsmarkedet.

Som ledd i gjennomføringen av EUs nye globale utenriks- og sikkerhetspolitiske strategi (EUGS), som ble lansert i juni 2016, etablerte 25 av EUs medlemsstater i forbindelse med toppmøtet i desember 2017 et såkalt permanent strukturert samarbeid (PESCO) for kapabilitetsutvikling og tettere koordinering av politisk og militær planlegging på 17 spesifiserte områder. Mens regelverket for slikt samarbeid er nedfelt i Lisboatraktaten, er modalitetene, herunder mulighetene for deltagelse av tredjeland, fremdeles under utvikling.

Samarbeidsavtalen med EUs forsvarsbyrå (EDA)

EDA utgjør et sentralt forum for europeisk samarbeid om forskning, utvikling og anskaffelse av militære kapabiliteter for å styrke de europeiske landenes forsvarsevne og EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk og krisehåndteringsevne.

Norge har siden 2006 hatt en samarbeidsavtale med EDA som gir anledning til å delta i byråets prosjekter og programmer. Dette samarbeidet er tett, og utvikles kontinuerlig.  Norge deltar i prosjekter, programmer og andre initiativer innenfor alle EDAs hovedarbeidsområder.

Norge har likeledes sluttet seg til EUs direktiv for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser, som ble tatt inn i norsk rett i form av forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (FOSA) i 2014. Hensikten med direktivet er å skape et mer åpent europeisk forsvarsmarked som skal legge til rette for mer konkurranse om forsvarskontraktene. Gjennom samarbeidet i EDA får Norge økt innpass i flernasjonalt kapabilitetssamarbeid på europeisk nivå. Norge er en betydelig bidragsyter til EDAs forsknings- og teknologiutviklingsprogrammer.

Etableringen av et europeisk forsvarsfond, EDF

Kommisjonen tok i juni 2017 initiativ til opprettelse av et europeisk forsvarsfond (EDF) hvis hensikt er å oppnå en mer rasjonell og effektiv bruk av EUs ressurser for utvikling av forsvarsteknologi og produksjon av forsvarsmateriell. Initiativet vil bestå av en forskningsdel og en kapabilitetsdel, som fra 2017 til 2020 gjennomføres som forsøksordninger. Etter planen skal programmene videreføres i EUs 9. rammeprogram for forskning og utvikling fra 2021, hvor både Kommisjonen og medlemsstatene forventes å skyte inn betydelige økonomiske midler. Norge deltar i forsøksordningen for forskning. På kapabilitetssiden er industriutviklingsprogrammet (European Defence Industrial Development Programme, EDIDP) ment å være etablert i løpet av våren 2018.