Toll, skatt og avgifter

Informasjon om Norges samarbeid med EU om toll, skatt og avgifter

Norge er ikke forpliktet etter EØS-avtalen til å implementere EUs regler på skatte- og avgiftsområdet. Likevel er Norge forpliktet til å sørge for at de norske skattereglene og praktiseringen av dem er i samsvar med de fire friheter og statsstøttereglene.

På tollområdet innebærer Norges deltakelse i EUs indre marked stor grad av tollfrihet innenfor EØS-området for varebytte omfattet av EØS-avtalen. Norge er ikke del av EUs tollunion. EU har en tollunion med felles ytre tolltariff og tollfrihet innad. Norge er dermed ikke omfattet av EUs felles tollregler og felles tollsatser mot tredjeland.

EUs politikk på skatte- og avgiftsområdet

Så lenge skatte- og avgiftsreglene er i overenstemmelse med EU-traktatens felles regelverk, står medlemslandene fritt til å fastsette sin egen skatte- og avgiftspolitikk.

I utgangspunktet skal det bare iverksettes skattetiltak på EU-nivå i de tilfellene der ensidige tiltak i det enkelte medlemsland ikke gir en tilfredsstillende løsning. Full harmonisering av nasjonale skatte- og avgiftsregler har ikke vært ansett nødvendig. Innenfor disse rammene har EUs skattepolitikk tatt sikte på felles regler for å sikre et velfungerende indre marked. Fokus har vært på å eliminere skattemessige hindringer for økonomisk virksomhet over landegrensene, å bekjempe skadelig skattekonkurranse mellom land og å arbeide for bedre samarbeid mellom nasjonale ligningsmyndigheter.

Da felles skattelovgivning i EU krever enstemmighet blant medlemsstatene, er omfanget av felles regler om direktebeskatning lite. For indirekte skatter (merverdiavgift og særavgifter) er regelverket i større grad harmonisert. På merverdiavgiftsområdet er det innført et svært omfattende regelverk. Videre er alle medlemsland forpliktet til å ha et merverdiavgiftssystem, og systemene er i stor grad harmonisert. De fleste bestemmelsene følger av Rådets direktiv 2006/112/EU (Merverdiavgiftsdirektivet). Også på dette området kreves det enstemmighet, og medlemslandene har en viss valgfrihet, særlig knyttet til satser og i noen grad å bestemme hvilke tjenester som skal være avgiftspliktig ved omsetning. Også på særavgiftsområdet er det vedtatt flere direktiver blant annet om avgifter på alkohol, tobakk og mineraloljer (energiprodukter). Det er også vedtatt harmoniserte prosedyreregler både for særavgifter og merverdiavgift som skal sikre et fungerende indre marked uten skattemessige prosedyrer ved grensepassering av varer og tjenester mellom medlemsland. Ved handel med tredjeland, herunder Norge, gjelder andre prosedyreregler, som er basert på vanlig grensekontroll og tollprosedyrer knyttet til import og eksport.

I tillegg til plikten til å implementere EUs direktiver og forordninger på skatte- og avgiftsområdet, må medlemslandene sørge for at de nasjonale skatte- og avgiftsreglene er i overensstemmelse med de grunnleggende prinsippene i traktaten om fri bevegelse av varer, personer, tjenester og kapital, om etableringsfrihet og om ikke-diskriminering. Skattereglene må også være i overensstemmelse med reglene om statsstøtte. Europakommisjonen påser at medlemsstatene overholder reglene. Dersom medlemsstatenes nasjonale lovgivning eller forvaltningspraksis ikke er i overensstemmelse med fellesskapsreglene, kan Kommisjonen ta rettslige skritt. En rekke saker er bragt inn for EU-domstolen, som gjennom sine avgjørelser har bidratt til rettsutviklingen på skatteområdet.

Tilknytning og samarbeid på skatteområdet

EØS-avtalen inneholder ikke regler om samordning av direkte og indirekte skatter. Norge er derfor ikke forpliktet etter EØS-avtalen til å implementere EUs direktiver og forordninger på skatte- og avgiftsområdet. Vi må imidlertid sørge for at de norske skattereglene og praktiseringen av dem er i samsvar med de fire frihetene og statsstøttereglene. ESA overvåker at Norge oppfyller denne plikten. EFTA-domstolen avsier dom i traktatbruddsaker og gir veiledende avgjørelser etter anmodning fra norske domstoler.

Utviklingen i EUs felles skatteregler er likevel viktig for Norge. Selv om vi ikke er forpliktet til å implementere direktiver og forordninger, har vi ofte felles interesser med EU, og det kan være regningssvarende for Norge å innføre tilsvarende regler. Videre gir EUs direktiver og forordninger en rettesnor på hva EU anser å ligge i EU- og EØS-rettens grunnleggende prinsipper om fri bevegelse, ikke-diskriminering og statsstøtte. EØS-retten fastsetter dermed indirekte grenser hvordan det norske skattesystemet kan utformes, og Norge følger derfor utviklingen i EUs skattepolitikk nøye.

EUs politikk på tollområdet

EUs tollov (Union Customs Code, UCC) samler de fleste generelle regler som gjelder handelen med varer mellom EU og tredjeland. EUs indre markedet kan bare fungere tilfredsstillende når disse reglene anvendes likt ved tollunionens ytre grenser. Tollmyndighetene i EU håndhever også felles regelverk innenfor områdene helse, miljø og sikkerhet.

Det er gjennomført en betydelig modernisering og forenkling av tolloven i EU. Endringene er en del av en større regelverkspakke på tollområdet der elektronisk tollbehandling er et viktig element. Tolloven (UCC) ble vedtatt i 2013 og bestemmelsene gjøres gjeldende fra 1. mai 2016 samtidig med at prosedyreforordningene vedtas. Tolloven ivaretar de noe motsetningsfylte kravene om økt innsats på kontrollsiden for å beskytte EUs interesser, samtidig som den skal ivareta og fremme legitim handel. For å forene disse kravene har det vært nødvendig å modernisere tollprosedyrene og ta i bruk nye verktøy for å sikre at regelverket anvendes likt i hele EU.

Tilknytning og samarbeid på tollområdet

Norges deltakelse i EUs indre marked innebærer stor grad av tollfrihet på varebytte i EØS-området. Dette gir norske bedrifter tilgang på EU-markeder uten tollbarrierer. Landbruks- og fiskerivarer er imidlertid ikke en del av EØS-avtalen. Norge er ikke del av EUs tollunion og er derfor ikke omfattet av EUs felles tollregler og felles tollsatser mot tredjeland.Norge er likevel involvert i EUs tollsamarbeid gjennom EØS-avtalens protokoll 10 og 11.

For å styrke kampen mot helse- og miljøfarer og terrorisme, innførte EU i 2009 sikkerhetsregler for import og eksport av varer mellom EU og tredjeland. Reglene innebærer blant annet at all import og eksport mellom EU og land utenfor unionen skal forhåndsvarsles og risikovurderes. For at sikkerhetsreglene ikke skulle være til hinder for flyten av varer mellom Norge og EU, ble også EØS-avtalen endret slik at import og eksport mellom Norge og EU blant annet er unntatt fra forhåndsvarsling. Norge har dessuten etablerte tilsvarende regimer for forhåndsvarsling, autorisering og risikovurderinger som EU-landene for import og eksport til øvrige tredjeland. Etterlevelse av avtalen med EU om forhåndsvarsling behandles i en egen felleskomité (Joint Committee). Med hjemmel i avtalen inviteres Norge som observatør i komitologikomiteene under EUs tollovkomite, som behandler spørsmål i tilknytning til sikkerhetsavtalen.

Mer informasjon

Les om Norges samarbeid med EU om finans og økonomi
Les om Norges samarbeid med EU om statistikk