Norges utdanningssamarbeid med EU

EU har ingen felles utdanningspolitikk. Medlemslandene har ansvar for å utforme egen utdanningspolitikk og utdannings- og opplæringssystemer, men samarbeider og utveksler erfaringer på tvers av landegrensene. EUs rolle på utdanningsområdet er å legge til rette for og støtte samarbeid om utdanning. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge aktivt i de fleste europeiske programmer og samarbeidsprosesser på utdanningsområdet.

De siste 15-20 årene har landene i Europa, på frivillig basis og ved hjelp av EU, utviklet stadig tettere og mer systematisk samarbeid om flere og flere utdanningsspørsmål. Mange av utfordringene er naturlig nok de samme for alle, og landene har nytte av å hente kunnskap, inspirasjon og framdrift fra det europeiske samarbeidet.

EUs samarbeid på utdanningsområdet

Yrkesutdanning og fagopplæring var nevnt som områder for felles EU-innsats allerede i Romatraktaten (1957), men det var først i Maastrichttraktaten (1992) at EU fikk et rettslig grunnlag og mandat på utdanningsområdet. EU skal bidra til utvikling av kvalitetsutdanning ved å oppfordre til samarbeid og støtte landene ved behov. EU kan vedta stimuleringstiltak, programmer og anbefalinger for landene, men kan ikke harmonisere lovverk på utdanningsområdet.

Utdanning står svært sentralt i EUs nye og overordnede tiårsstrategi for vekst og sysselsetting, Europa 2020. To av hovedmålene gjelder utdanning: EU skal redusere skolefrafallet til under ti prosent og øke antallet unge som tar høyere utdanning til minst 40 prosent. Utdanning og livslang læring fremheves som svært viktig, ikke bare for individene, men også for demokrati, samfunnsutvikling, økonomisk vekst, velferd og sysselsetting i Europa.  

Samarbeidet på utdanningsområdet drives fram ved hjelp av den såkalte åpne koordineringsmetoden (Open Method of Coordination - OMC). Dette innebærer strukturert samarbeid med enighet om felles overordnede mål, felles konkretisering av mål og prioriteringer, felles indikatorer og benchmarks som landene måles opp mot og sammenlignes på, nasjonale og felles rapporter som viser landenes innsats og resultater og som publiseres åpent, europeiske arbeidsgrupper på en rekke prioriterte tema og omfattende erfaringsutveksling. Det samarbeides om barnehage, skole, fag- og yrkesopplæring, tertiærutdanning og voksenopplæring.

EUs direktiv for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner gjelder retten til å praktisere et regulert yrke i et annet land i EØS-området. For yrkene lege, sykepleier, tannlege, veterinær, jordmor, farmasøyt og arkitekt er det etablert en særskilt automatisk godkjenningsordning. For alle andre regulerte yrker (for eksempel allmennlærer, dykker, elektroinstallatør, fysioterapeut, kjørelærer, revisor) betyr direktivet generelt at utdanning og kvalifikasjoner som gir rett til autorisasjon i hjemlandet, skal gi samme rett i andre land i EØS-området. EU ønsker å fjerne hindringer for fri bevegelse av arbeidskraft og vedtok i 2013 en modernisering av regelverket for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.

Norges deltakelse i EUs utdanningssamarbeid

Utdanning, opplæring og ungdomsspørsmål er en del av EØS-avtalens samarbeid utenom de fire friheter. EUs samarbeid på utdanningsområdet gjennom den åpne koordineringsmetoden finansieres av programmet Erasmus+. Fordi Norge deltar i dette programmet, tar vi også del i EUs samarbeid på området. Det innebærer at norske representanter sitter i de forskjellige arbeidsgruppene, slik som for eksempel arbeidsgruppene som jobber med skole og modernisering av høyere utdanning. EUs utfordringer og prioriterte områder samsvarer godt med norske prioriteringer, som arbeidet for å redusere skolefrafall og innsats for bedre leseferdigheter. For Norge er det derfor nyttig å delta i dette samarbeidet samtidig som vi også kan bidra med erfaringer og kunnskap.

Deltakelse i EU-programmer

Norge deltar i Erasmus+, EUs integrerte program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett for perioden 2014-2020. Programmet retter seg mot alle utdanningsnivå:

  • Erasmus+ for skole og barnehage
  • Erasmus+ for fag- og yrkesopplæring
  • Erasmus+ for videregående opplæring
  • Erasmus+ for høyere utdanning
  • Erasmus+ for voksenopplæring

Sammenlignet med de foregående programmene, har Erasmus+ en mer tverrgående tilnærming på tvers av utdanningsnivå, men også mellom utdanning og andre sektorer. I Erasmus+ blir alle programaktivitetene organisert under tre hovedtiltak:

  • Mobilitet
  • Samarbeid
  • Politikkutvikling

Erasmus+ støtter mobilitet for elever, studenter, nyutdannede og ansatte ved utdannings- og opplæringsinstitusjoner, og åpner også for mobilitet til og fra partnerland utenfor Europa. Hva gjelder institusjonelt samarbeid, er strategiske partnerskap, kunnskapsallianser og kapasitetsbyggingsprosjekter blant mulighetene som finnes i Erasmus+. Politikkutvikling er et sentralisert tiltak under Erasmus+, med formål å legge til rette for og forsterke utdannings- og innovasjonssatsingen på myndighetsnivå i EU.

Erasmus+ er verdens største utdanningsprogram. Programmet har et budsjett på 14,7 milliarder euro for perioden 2014-2020, som er en økning på 40 prosent sammenlignet med forrige periodes programmer. I budsjettet vil 77,5 prosent gå til utdanning og opplæring, 10 prosent til ungdom, 1,8 prosent til idrett og 3,5 prosent til en europeisk lånegarantiordning for masterstudenter. En stor del av budsjettet for utdanning og opplæring vil gå til mobilitet og læring utenlands for enkeltpersoner. Samarbeid mellom utdannings- og opplæringsinstitusjoner, ungdomsorganisasjoner, bedrifter, lokale og regionale myndigheter, samt tiltak for å modernisere utdanning og opplæring og fremme innovasjon, entreprenørskap og sysselsetting er også prioriterte tiltak.

Gjennom Erasmus+ vil mer enn fire millioner personer motta støtte til utdanning, opplæring, praksis eller frivillig arbeid i utlandet. En målsetting er å fordoble antall personer som årlig får støtte gjennom programmet innen 2020.

Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er Norges nasjonale kontor for utdannings- og idrettsfeltet, mens Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er nasjonalt kontor for Aktiv Ungdom, ungdomsdelen av programmet.

Aktiv Ungdom skal fremme ikke-formell læring og gir støtte til gruppeutveksling, Voluntørtjenesten som formidler frivillig arbeid i Europa og lokale ungdomsprosjekter.

Fora der aktuelle EU/EØS-saker og -samarbeidet på utdanningsområdet drøftes

  • Kunnskapsdepartementet leder EØS-spesialutvalget for utdanning der også andre departementer deltar.
  • Kunnskapsdepartementet deltar i EFTAs arbeidsgruppe for utdanning, fag- og yrkesopplæring og ungdom. Arbeidsgruppens hovedoppgave er å følge alle EØS-relevante forslag og initiativer fra EU på sine områder og særlig følge utviklingen i utdannings- og ungdomsprogrammene og EFTA/EØS landenes deltakelse i disse.
  • Kunnskapsdepartementet koordinerer Norges gjennomføring av direktivet for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for regulerte yrker og deltar i EFTAs arbeidsgruppe for direktivet og i EUs koordinatorgruppe.

Nasjonale eksperter i Europakommisjonen

Norge har flere nasjonale eksperter som jobber i Europakommisjonen med utdannings- og ungdomsspørsmål. Norge har i tillegg en nasjonal ekspert som jobber med forskning og analyse ved EUs utviklings- og informasjonssenter for yrkesopplæringen i Hellas (CEDEFOP). Kontaktinformasjon til alle de norske nasjonale ekspertene finnes på EFTA-sekretariatets nettsider.

Mer informasjon

Les om Norges forskningssamarbeid med EU