Hvordan arbeider barnevernet?

Her får du en oversikt over hvordan barnevernet i Norge arbeider og er organisert.

Barnevernet skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.

Barne- og likestillingsdepartementet har et overordnet ansvar for barnevernet.

Barneverntjenestene i kommunene

Alle kommuner er pålagt å ha en barneverntjeneste og disse har ansvar for at alle barn som trenger barnevernets bistand, får nødvendig hjelp. Den kommunale barneverntjenesten skal blant annet: 

  • Gjøre undersøkelser når det er kommet inn en bekymringsmeding
  • Vedta å sette inn frivillige hjelpetiltak og akuttvedtak
  • Følge opp barn og familier
  • Forberede saker for Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker 

Barnevernets ansvar og arbeidsoppgaver er regulert i Barnevernloven med forskrifter. Loven gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge, uavhengig av bakgrunn, statsborgerskap og oppholdsstatus. Barn og foreldre fra andre land har de samme rettighetene som norske borgere i barnevernsaker.

Slik jobber barneverntjenesten

  • Barnevernet er først og fremst en hjelpetjeneste.
  • Barnets beste er det grunnleggende hensyn barnevernet jobber etter og er avgjørende i valg av barneverntiltak.
  • Ansatte i barnevernet skal bruke god tid på å informere barn og foreldre om hva som skjer i deres sak, slik at foreldrene forstår hvordan barnevernet kan hjelpe dem. De færreste har egen erfaring med barnevernet og personer med innvandrerbakgrunn kjenner i mindre grad til hvordan det norske barnevernet jobber.
  • Alle barn og familier skal oppleve at barnevernet møter dem med forståelse og respekt.
  • Dersom foreldre har spørsmål til barnevernets arbeid i konkrete saker som berører dem direkte, bør de ta kontakt med barnevernet og spørre etter informasjon.
  • Barneverntjenesten har opplysningsplikt og veiledningsplikt overfor foreldre.
  • Barnevernet skal bruke kvalifiserte tolker dersom det kan oppstå språkproblemer. Barn skal aldri benyttes som tolk. 

Omsorgsovertakelse 

  • Over 80 prosent av all hjelp barnevernet gir, skjer som frivillige tiltak i hjemmet. Det kan være i form av råd og veiledning, støttekontakt, barnehageplass, besøkshjem, avlastningstiltak i hjemmet og ulike foreldrestøttende metoder.
  • Å frata foreldre omsorgen for et barn er alltid siste utvei.
  • Omsorgsovertakelse betyr at barneverntjenesten overtar omsorgen for barnet og at barnet må flytte fra foreldrene mot foreldrenes vilje. Barnet flytter da som regel i et fosterhjem, men kan også flytte til en institusjon. Alle omsorgsovertakelser er i utgangspunktet midlertidige så foreldrene kan få omsorgen for barnet tilbake.
  • Det er fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker som bestemmer om et barn skal flytte i fosterhjem eller til institusjon mot foreldrenes vilje, ikke den enkelte barneverntjeneste. Fylkesnemnda er et uavhengig og upartisk avgjørelsesorgan.
  • Hvis barneverntjenesten mener en omsorgsovertakelse er til barnets beste forbereder og fremmer barneverntjenesten en sak om omsorgsovertakelse for fylkesnemnda.
  • Fylkesnemnda kan bestemme at barnevernet skal overta omsorgen for et barn når barnet blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt, og det ikke er nok med hjelpetiltak i hjemmet for å ivareta barnet på en god måte. Omsorgsovertakelsen må vurderes som nødvendig og til barnets beste.

Eksempler på alvorlig omsorgsvikt kan være at:

  • barnet blir utsatt for vold, mishandling eller andre former for alvorlig overgrep
  • barnets helse og utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet, som ved rusmisbruk
  • Fylkesnemnda vurderer alle relevante forhold i saken før den gjør et vedtak..
  • Før barneverntjenesten fremmer en sak om omsorgsovertakelse for fylkesnemnda, skal de ha gjort grundige undersøkelser av barnets omsorgssituasjon. Undersøkelsene inkluderer ofte utredninger fra en sakkyndig psykolog. Også foreldre kan engasjere egne sakkyndige til å utrede barnets omsorgssituasjon.
  • Barneverntjenesten kan gjøre akuttvedtak, og flytte barnet midlertidig til et fosterhjem hvis et barn blir utsatt for akutt fare i hjemmet. Men også dette må fylkesnemnda godkjenne. Foreldrene kan klage over avgjørelsen og også anke avgjørelsen til domstolen. En akuttplassering kan vare i seks uker. Hvis barneverntjenesten mener at barnet har behov for mer langvarig plassering utenfor hjemmet, må den fremme en sak om omsorgsovertakelse for fylkesnemnda. 

Foreldres rettigheter

  • I en sak om omsorgsovertakelse har foreldrene rett til fri advokathjelp, rett til å bli hørt, rett til å anke fylkesnemndas avgjørelsen til domstolen.
  • Barn og foreldre har som utgangspunkt rett til samvær med hverandre etter en omsorgsovertakelse. Det er fylkesnemnda som beslutter om det skal være samvær og hvor mye samvær.
  • Det er kun fylkesnemnda og domstolen som kan oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse slik at foreldre igjen kan få omsorgen for barnet sitt. Barneverntjenesten kan ikke bestemme dette.
  • Alle omsorgsovertakelser er i utgangspunktet midlertidige. Et vedtak om omsorgsovertakelse skal oppheves når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. 

Samarbeid med utenlandske myndigheter

  • Det har vært en rekke møter mellom norske og utenlandske myndigheter om norsk barnevern. Barne-, likestilings- og inkluderingsdepartementet vil om kort tid ferdigstille engelske nettsider med informasjon om norsk barnevern.
  • Den norske ambassaden i Moskva har informasjon på russisk om norsk barnevern på sine nettsider.
  • Det russiske barneombudet besøkte Norge i 2011 og møtte den daværende barneministeren. Det er også gitt informasjon fra norske myndigheter til russiske myndigheter ved besøk i 2013.
  •  Mange saker som når medienes oppmerksomhet har sin bakgrunn i konkrete saker der den ene part får fremme sitt syn. Norske myndigheter kan ikke kommentere enkeltsaker i media. Barnevernsaker inneholder informasjon av sensitiv karakter, og barna og deres familier beskyttes av regler for taushetsplikt. 
  • BLD samarbeider tett med UD om hvordan Norge best kan gi et korrekt bilde av norsk barnevern. 

Haag-konvensjonen

  • Norge arbeider med å ratifisere Haagkonvensjonen 19. oktober 1996 om foreldreansvar og tiltak for beskyttelse av barn.
  • Ved norsk tilslutning til Haagkonvensjonen vil konvensjonen, sammen med barnevernloven, danne et bedre grunnlaget for samarbeid i barnevernsaker der barn har tilknytning til flere land. 
  • Forhåpentligvis vil vi med dette få et bedre verktøy til å løse noen barnevernssaker som omfatter utenlandske borgere.