Etablering, bolig og arbeid

Målet i boligpolitikken er at alle skal bo godt og trygt. Boligen er et grunnleggende velferdsgode. Et tilfredsstillende boforhold er en forutsetning for gode levekår. Selv om de fleste bor godt i Norge i dag, gjelder ikke dette alle. De som ikke selv er i stand til å skaffe seg en bolig og bli boende, skal få hjelp fra det offentlige. Det er kommunene som har ansvar for den praktiske gjennomføringen av boligpolitikken lokalt. Husbanken er det viktigste statlige organ for gjennomføring av boligpolitikken. Husbanken skal støtte kommunene faglig og økonomisk i deres arbeid med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Husbanken forvalter økonomiske virkemidler som bostøtte, tilskudd og lån. Regjeringen vil forsterke innsatsen overfor barnefamilier og unge som ikke klarer å skaffe seg en egnet bolig og bli boende. Tiltak som hjelper flere vanskeligstilte barnefamilier til å etablere seg i egen eid bolig skal prioriteres. I 2014 var lånerammen i Husbanken 20 mrd. kroner.

Regjeringen har utarbeidet en bred og langsiktig nasjonal strategi for boligsosialt arbeid – Bolig for velferd (2014–2020).

Strategien samler og målretter den offentlige innsatsen innenfor det boligsosiale arbeidet og vanskeligstilte barnefamilier og unge er prioriterte målgrupper.

ENTREPRENØRSKAP OG ETABLERING

Ungt Entreprenørskap

Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet

Ungt Entreprenørskap er en fri og uavhengig organisasjon som arbeider aktivt sammen med skoler og utdannings-institusjoner for å bidra til at alle elever og studenter får et tilbud om opplæring i entreprenørskap. Tilskuddet til Ungt Entreprenørskap (UE) skal bidra til å nå målet om å styrke kvaliteten på og omfanget av entreprenørskapsopplæring på alle nivåer og fagområder i utdanningssystemet. Aktivitetene UE tilbyr skal bidra til å utvikle barn og ungdoms kreativitet, skaperglede og tro på seg selv, gi forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet og styrke samhandlingen mellom næringsliv og skole. De mest utbredte aktivitetene er gründercamp, elevbedrift for og ungdomsbedrift. I 2012 deltok over 188 100 elever og studenter i ulike aktiviteter i regi av Ungt Entreprenørskap. Målet med bevilgningen er å stimulere til økt verdiskaping. Landbruks- og matdepartementets bevilgning til organisasjonen er øremerket satsing på enterprenørskapsutvikling innenfor matområdet.

Mer informasjon

Innovasjon Norge

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Innovasjon Norge (IN) administrerer Mentortjenesten for gründere som prioriterer gründere yngre enn 35 år. IN arrangerer årlig Emax Norge som en populær og målrettet lærings-, inspirasjons- og nettverksarena for unge gründerspirer 18-25 år.

I 2013 introduserte IN et tilbud til tidligfasebedrifter – Business Bootcamps – et kurs for introduksjon til internasjonal forretningsutvikling for gründere og unge bedrifter. IN gjennomfører og støtter enkelte nasjonale arrangementer som bidrar til å sette entreprenørskap på dagsorden blant unge.

IN legger opp til å videreføre innsatsen i 2015 på om lag det samme nivået som tidligere år.  

Rekruttering til utdanning og yrke i landbruket

Tabell: Landbruks- og matdepartementet

kap. 1150, post 50 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

 Saldert budsjett 2015:

28 000

 26 000

 30 000

Landbruks- og matdepartementet jobber for å fremme rekrutteringen til landbruket. Kunnskap og kompetanse er en nøkkelfaktor for landbrukets framtidige konkurranseevne, og det er behov for å bedre rekrutteringen til mange yrker innen grønn sektor. Den samlede satsingen for å fremme rekruttering til landbruket innebærer økt tilskudd til generasjonsskifte til personer under 35 år. Ungdom prioriteres ved kjøp av nyetableringskvote for melk.

I jordbruksoppgjøret i 2014 ble praktikantordningen i landbruket avviklet. Ordningen har de siste årene vært lite brukt, og ble vurdert som lite målrettet for økt rekruttering til landbruket. Som et ledd i økt satsing på rekruttering og gründerskap ble det imidlertid avsatt 4 mill. kroner til en flerårig satsing til utvikling av gründerkompetanse i landbruket. Målsettingen er økt rekruttering og å løfte fram flere gode gründere. Satsingen skal gjennomføringe i samarbeid med Ung Entreprenørskap, Innovasjon Norge, utdanningsinstitusjoner, representanter fra næringen m.fl. Gjennom Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret 2014 ble det bestemt at det skal nedsettes en arbeidsgruppe som skal se på rekrutteringsspørsmål i landbruket. Gruppen skal avlegge rapport innen 31.12.2015.

Mer informasjon

Slipp oss til – ungdom inn i landbruket

Tabell: Landbruks- og matdepartementet

kap. 1138, post 70 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

 Saldert budsjett 2015:

250

250

 200

Slipp oss til — ungdom inn i landbruket er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Natur og Ungdom og Norges Bygdeungdomslag. Prosjektet arbeider for å skape økt bosetting på bygdene med utgangspunkt i ledige gårdsbruk og småbruk. Dette gjør de gjennom å få ledige bruk ut på salg, og ved å drifte nettsiden gardsbruk.no. Landbruks- og matdepartementet støtter prosjektet gjennom organisasjonsstøtte.

Mer informasjon

Velg skog

Landbruks- og matdepartementet

Velg skog er skognæringens kompetanse-og rekrutterings-prosjekt. Rekrutteringen til utdanninger innen skognæringen er for lav i forhold til behovet. Det er derfor nødvendig å øke søkertallet til aktuelle utdanningsinstitusjoner gjennom aktive og målrettede tiltak. Prosjektansvarlige organisasjoner for det nasjonale prosjektet er Skoglauget, NHO Mat og Landbruk/SL og Landbruks- og matdepartementet.

Praktikantordningen i landbruket

Landbruks- og matdepartementet

Innenfor rammen til bygdeutviklingsmidler i fylkene kan fylkesmannen sette av midler til en praktikantordning. Hovedmålsettingen med praktikantordningen er å fremme rekruttering, slik at man når landbrukspolitiske mål om et levedyktig og bærekraftig landbruk i hele landet. Hovedmålgruppen er ungdom som ellers ville ha hatt vansker med å skaffe seg praksis for videre arbeid eller utdanning innen landbruket. Nedre aldersgrense er 16 år.

Mer informasjon

BOLIGETABLERING

Studentboliger

Tabell: Kunnskapsdepartementet

kap. 270, post 75 (i 1000 kroner):

Regnskap 2012:

Saldert budsjett 2013:

 Saldert budsjett 2014:

287 185

358 981

380 000

Tilskudd til studentboligbygging skal sikre at det bygges studentboliger og medvirke til å sikre en rimelig boligsituasjon for studenter. Studentboliger skal være et supplement til det private boligmarkedet. Husbanken forvalter tilskuddsordningen på vegne av departementet, samt gir studentsamskipnadene råd og veiledning i forhold til studentboligprosjektene. I 2014 ble det gitt tilsagn om tilskudd til om lag 1300 hybelenheter. Tilgangen på rimelige studentboliger er viktig og Kunnskapsdepartementet legger derfor opp til en økning i 2015. Det er satt av midler til å gi tilsagn om tilskudd til om lag 2000 hybelenheter i 2015.

Mer informasjon

Tilskudd til etablering i egen bolig

Tabell: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 581, post 75 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

 Saldert budsjett 2015:

352 308

366 000

371 700

Tilskudd til etablering i egen bolig skal bidra til etablering i egen bolig for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet forvaltes av Husbanken, og fordeles i hovedsak via kommunene. Tilskuddet tildeles fra kommunene til enkeltpersoner etter streng økonomisk behovsprøving. De fleste som får tilskudd til etablering er førstegangsetablerere, vanskeligstilte og personer med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet gis ofte i kombinasjon med startlån. I 2013 fikk 83 prosent etableringstilskudd sammen med startlån. Totalt ble det i 2013 gitt 379,3 mill. kr i tilskudd til etablering i 1 352 saker.

Mer informasjon

Tilskudd til utleieboliger

Tabell: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 581, post 76 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

 Saldert budsjett 2015:

427 642

495 300

669 500

Tilskudd til utleieboliger skal bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet forvaltes av Husbanken og kan gis til kommuner, stiftelser og andre aktører som bygger, utbedrer eller kjøper utleieboliger for vanskeligstilte. Boliger med god kvalitet og i egnede bomiljø for barn og unge skal prioriteres. Det ble totalt gitt tilskudd til 974 utleieboliger i 2013. Mange av boligene er til familier med barn. I 2013 innvilget Husbanken tilskudd til 360 boliger til flyktninger. Tiltaket er viktig for å redusere ventetiden i mottak. I første halvår 2014 er det gitt tilsagn om tilskudd for 294 mill. kroner til 428 utleieboliger.

Mer informasjon

Tilskudd til Tilpasning

Tabell: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 581, post 79 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

 Saldert budsjett 2015:

168 780

178 500

 177 400

Tilskuddet skal bidra til å sikre egnede boliger for personer med særlige behov som følge av nedsatt funksjonsevne. Ordningen skal bidra til målet om økt tilgjengelighet og universell utforming i boliger, bygg og uteområder. Tilskuddet skal brukes til ulike formål og tiltak som er nødvendige for at personer med funksjonsnedsettelser kan bli boende i boligen som blant annet til tilpasning av bolig, prosjektering av boliger som skal dekke spesielle boligbehov, tilstandsvurdering av borettslag, sameier og liknende, og prosjektering og installering av heis i eksisterende boligbygg. Tilskudd til tilpasning av bolig tildeles fra Husbanken til kommunene for videretildeling av privatpersoner. Familier med barn med nedsatt funksjonsevne er en høyt prioritert gruppe ved tildeling av tilskudd. I 2013 ble det gitt 1 132 tilskudd til tilpasning for til sammen 75,2 mill. kroner.

Mer informasjon

Startlån

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Startlånet er en låneordning som skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Husbanken gir lån til kommuner for videre utlån av startlån til enkeltpersoner for kjøp, utbedring, oppføring eller refinansiering av bolig. Forskriften for startlånet er med virkning fra 1. april 2014 endret slik at lånet målrettes tydeligere mot personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer. Lånet kan finansiere hele boligkjøpet eller være topplån der andre gir grunnfinansieringen. Husbanken utbetalte startlån til kommunene for 7 mrd kroner i 2013 og kommunene ga i alt 11 309 startlån.

Mer informasjon

Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid – Bolig for velferd (2014-2020)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

I mars 2014 la Regjeringen fram en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd (2014-2020). Arbeids- og sosialdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet er sammen ansvarlig for strategien. Målet er å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet.

Strategien har en særlig innsats overfor barnefamilier og unge. Følgende nasjonale resultatmål er fastsatt:

Resultatmål 1:

Utleieboliger for barnefamilier skal være av god kvalitet og i et trygt bomiljø

Resultatmål 2:

Midlertidig botilbud skal bare unntaksvis benyttes av barnefamilier og unge, og slike opphold skal ikke vare mer enn tre måneder

Resultatmål 3:

Bostedsløshet blant barnefamilier og unge skal forebygges og reduseres

Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Helsedirektoratet, Husbanken og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har fått i oppgave å følge opp det videre arbeidet med strategien. Husbanken koordinerer arbeidet på direktoratsnivå.

Rapportering om barnefamilier og unge bostedsløse

Barn i lavinntektsfamilier bor ofte dårligere og trangere enn andre, og de bor sjeldnere i en bolig som familien selv eier.[1] De fleste barnefamilier i Norge, også lavinntektsfamilier, eier likevel egen bolig. Det er en liten gruppe barnefamilier som leier bolig, og en forholdsvis liten gruppe av disse igjen som leier av kommunen. Barnefamilier som bor i kommunale utleieboliger, har i gjennomsnitt en betraktelig dårligere bostandard enn andre lavinntektsfamilier som bor i en bolig de selv eier. Familiene i kommunale boliger har flere problemer med støy og fukt, trekk og kulde, og dårligere materiell standard. Nesten dobbelt så mange er trangbodde sammenlignet med andre lavinntektsfamilier. Det er også en del barnefamilier som bor i kommunale utleieboliger med bomiljøer som oppleves som utrygge for barn.

Barn i asylmottak skal bosettes innen tre måneder etter at de har fått vedtak om opphold. I 2013 måtte 28 prosent av enslige barn og unge vente mer enn tre måneder på bosetting i en kommune. For familier med mindreårige barn var det 83 prosent som måtte vente mer enn tre måneder. Det er ikke gunstig at barn oppholder seg unødvendig lenge i et midlertidig botilbud, slik mottak er. De bør raskest mulig få etablere seg i kommunen de skal bo i og etablere nettverk i, og slik få en stabil og trygg ramme i oppveksten.

En kartlegging av bostedsløse[2] i 2012 viser at 679 barn var bostedsløse sammen med foreldrene sine, mens det i 2008 ble registrert 400 barn.[3] Vold eller trusler om vold, samlivsbrudd og utkastelse fra bolig er hovedårsakene til at bostedsløshet blant barnefamilier oppstår. De vanligste oppholdsstedene for disse familiene er hos venner og familie, i krisesenter og i andre midlertidige botilbud som kommunen tilbyr. De fleste skaffer seg et sted å bo forholdsvis raskt, men rundt 30 prosent har vært i den midlertidige bosituasjonen i mer enn seks måneder.

Siden 1996 har andelen unge bostedsløse i alderen 18–25 år økt jevnt. Kartleggingen fra 2012 viste imidlertid at denne utviklingen har stabilisert seg. I 2012 utgjorde de unge 23 prosent av de rundt 6200 personene som ble registrert som bostedsløse. Bostedsløshet blant unge går klart ned i de store byene, men det er fortsatt her det er flest unge bostedsløse. Likevel er unge bostedsløse som gruppe klart overrepresentert i de mindre kommunene.

ALLE SKAL GIS MULIGHET TIL Å KOMME I ARBEID

Unge i aldersgruppen 20-24 år hadde ved utgangen av august 2014 en registrert ledighet på 4,4 prosent. Dette er om lag uendret fra samme tid året før. Aldersgruppene 20-24 år og 25-29 år har høyere ledighet enn andre aldersgrupper, mens unge under 20 år har svært lav ledighet. Den registrerte ledigheten for arbeidsstyrken i alt har økt noe sammenlignet med samme tid i 2013, og var ved utgangen av august 2014 på 2,9 prosent.

Arbeids- og velferdsetatens garantier og tilbud

Arbeids- og sosialdepartementet

Hovedtilbudet til ungdom er videregående opplæring i fylkeskommunal regi. Arbeids- og velferdsetatens viktigste rolle overfor ungdom er å bistå med råd og veiledning, og få til en rask overgang til arbeidslivet, ved å bistå i overgangen mellom skole og arbeid.

Ungdomsgarantien skal sikre tilbud om arbeidsmarkedstiltak for ungdom under 20 år som står uten skoleplass eller arbeid. Denne videreføres i 2015. Ungdom under 20 år som kommer i kontakt med arbeids- og velferdsforvaltningen har ofte ikke fullført videregående opplæring. Denne gruppen følges derfor ofte opp i samarbeid med utdanningsmyndighetene.

Arbeidsledige unge i alderen 20-24 år som har fått et oppfølgingsvedtak om behov for bistand for å komme i arbeid, har garanti om å få utarbeidet en aktivitetsplan innen en måned. Aktivitetsplanen er individuell, og kan inneholde tiltak og virkemidler fra arbeids- og velferdsforvaltningen, men også tilbud knyttet til skole, rusutfordringer og helse dersom det er behov for det for å komme i arbeid. Blant unge med nedsatt arbeidsevne i alderen 20-29 år skal 90 pst. til enhver tid ha en ferdig utarbeidet aktivitetsplan.

Arbeids- og velferdsetatens tilbud om tiltak og tjenester er basert på den enkeltes behov. Vurderingen av behov for tiltak skjer i samarbeid med ungdommen selv, eventuelt i samarbeid med oppfølgingstjenesten. Ungdom som ikke har fullført videregående opplæring, skal i størst mulig grad motiveres til å fullføre opplæringen.

Arbeids- og sosialdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil fortsette å arbeide for godt og varig samarbeid mellom Oppfølgingstjenesten og Arbeids- og velferdsforvaltningen for å sikre god oppfølging av unge utenfor utdanning og arbeidsliv.

Arbeidsrettede tiltak

Arbeids- og sosialdepartementet

Arbeids- og velferdsetaten har et bredt spekter av arbeidsrettede tiltak som skal bidra til å styrke den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet. Nedenfor følger en oversikt over tiltak som er mye brukt for ungdom.

Avklaring kan gis til personer som har behov for mer omfattende avklaringsbistand enn det NAV kan tilby. Arbeidssøkere kan få veiledning og bistand til å kartlegge hvilke muligheter de har til å skaffe seg arbeid, samt bistand til å prøve ut sin arbeidsevne.

Arbeidspraksis skal gi tilrettelagt arbeidstrening med oppfølging. Tiltaket skal bidra til å prøve ut den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet, gi arbeidserfaring og bidra til å styrke deltakernes muligheter til å komme i arbeid eller utdanning. Arbeidspraksis foregår enten i ordinær eller skjermet virksomhet.

Arbeidsmarkedsopplæring (AMO) er ofte korte, arbeidsrettede kurs, og skal bidra til å kvalifisere arbeidssøkere til ledige jobber. Deltakere i opplæringstiltak skal være over 19 år.

Lønnstilskudd skal bidra til at utsatte grupper arbeidssøkere ansettes på ordinære lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidsgivere får et tidsbegrenset lønnstilskudd dersom de ansetter personer i målgruppen på ordinære ansettelses- og arbeidsvilkår, med sikte på et varig arbeidsforhold. Det pågår også et forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd for personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne.

Oppfølging kan gis til personer som har behov for mer omfattende formidlings- og oppfølgingsbistand enn det NAV kan tilby. Arbeidssøker kan få praktisk bistand og oppfølging både i jobbsøkingsfasen og i startfasen av ordinært arbeid, og om nødvendig få hjelp med tilrettelegging av arbeidssituasjonen.

Arbeid med bistand og arbeidspraksis i skjermet virksomhet er aktuelle tiltak for ungdom med nedsatt arbeidsevne og med stort behov for personlig oppfølging.

Yrkesprøving er en metode for vurdering og dokumentering av realkompetanse. Registrerte arbeidssøkere og nyankomne innvandrere uten rett til videregående opplæring vil få mulighet til yrkesprøving ved henvisning fra Arbeids- og velferdsetaten eller kommunen.

Stønad til arbeids- og utdanningsreiser kan tilbys dersom personen har varige forflytningsvansker og ikke kan reise til og fra arbeids- eller utdanningssted med offentlige kommunikasjonsmidler.

Mer informasjon

Personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeids- og sosialdepartementet

Om lag 17 pst. av befolkningen i aldergruppen 15-66 år oppgir å ha en funksjonshemming, ifølge arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Sysselsettingsraten for funksjonshemmede viser en svak negativ utvikling siden IA-avtalen ble inngått i 2001, og er lavere enn for befolkningen for øvrig.

Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne er en målrettet innsats med virkemidler og tiltak for å få flere i jobb og færre på stønad. Strategien ble iverksatt i 2012 og videreføres i 2015. Strategiens målgruppe er unge under 30 år med nedsatt funksjonsevne. Fra 2015 er målgruppen for jobbstrategien utvidet fra personer under 30 år som har mottatt arbeidsavklaringspenger i ett år eller mer, til alle under 30 år som mottar arbeidsavklaringspenger og har behov for arbeidsrettet bistand. Personer under 30 år med nedsatt arbeidsevne skal prioriteres ved tildeling av tiltak og arbeidsrettet bistand, jf. garantiordningen for unge med nedsatt arbeidsevne, Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne og IA-avtalens delmål 2.

Regjeringen styrker ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet i 2015. Ordningen innebærer at en lønnet assistent bistår den enkelte funksjonshemmede med hjelp til praktiske gjøremål i arbeidssituasjonen. Funksjonsassistanse kan gis til yrkesaktive personer som har omfattende fysiske funksjonsnedsettelser, og til blinde og sterkt svaksynte.

Ordningen med tilretteleggingsgarantier skal bidra til å koordinere hjelp og oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten og gi større trygghet og forutsigbarhet for arbeidssøker og arbeidsgiver slik at brukerne får eller beholder arbeid. Det er avdekket flere svakheter i praktiseringen og utformingen av tilretteleggingsgarantiene. Arbeidet med å forbedre og tydeliggjøre tilretteleggingsgarantiordningen er startet opp.

Regjeringen inngikk i mars 2014 ny avtale om et inkluderende arbeidsliv med partene i arbeidslivet. Den nye IA-avtalen innebærer enighet om en forsterket innsats for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet, jf. avtalens delmål 2 Hindre frafall og øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. For å øke sysselsettingen og inkluderingen skal innsatsen i avtaleperioden primært rettes mot unge som har behov for arbeidsrettet bistand, og som med hensiktsmessig oppfølging og tilrettelegging kan formidles til jobb.

[1]NOU 2011:15 Rom for alle.

[2]I kartleggingen legges følgende definisjon til grunn: Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt.

[3]Dyb, E., K. Johannessen (2013): Bostedsløse i Norge 2012 – en kartlegging. NIBR-rapport 2013:5. Oslo: NIBR.