Historisk arkiv

Frivillig engasjement, kultur og idrett

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Se: Satsing på barn og ungdom. Samla oversikt over regjeringas mål og innsatsområde i statsbudsjettet 2015.

Regjeringen vil legge til rette for et sterkt sivilsamfunn som kan være en motvekt til statens makt. Idrettens og frivillighetens mangfold av ulike fellesskap utgjør viktige arenaer for innbyggerne. Frivilligheten skaper mangfold, den utfordrer og gjør en forskjell i våre liv. Deltakelse i frivillig aktivitet er viktig både for den som bidrar med og den som mottar frivillighetens innsats. For å styrke frivilligheten og dens egne løsninger, vil regjeringen legge vekt på forenkling samt å legge til rette for stabile rammebetingelser. Regjeringen vil gjennom en intensjonserklæring beskrive sin politikk for dialog og samarbeid med frivillig sektor.

De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige aktører i barne- og ungdomspolitikken og stimulerer barn og unge til aktivitet og engasjement både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Organisasjonene er sosiale møteplasser hvor barn og unge kan drive med aktiviteter som de har interesse for. I tillegg er de viktige arenaer for unges læring, et talerør for barn og unges interesser og en kanal for innflytelse og makt.

Kulturpolitikken skal bidra til å gi barn og unge mulighet til å delta i og oppleve et mangfoldig kulturliv. Regjeringen ønsker å styrke det lokale kulturlivet slik at barn og unge aktivt får ta del i kulturaktiviteter der de bor. Frivillige organisasjoner innen idrett, kunst og kultur er blant de viktigste fritidsaktivitetene for barn og unge i Norge, og regjeringen vil legge til rette for størst mulig deltakelse.

For å sikre barn og unges mulighet til gode kulturopplevelser, vil regjeringen blant annet satse på områder som korps, kor og Ungdommens kulturmønstring. Regjeringen vil legge til rette for at unge talenter får mulighet til faglig utvikling, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn, gjennom kulturskoler, frivillige aktører og talentsatsingen Talent Norge. Skolen er en viktig kulturformidler, og gjennom Den kulturelle skolesekken får elevene i grunnskole og videregående skole oppleve kunst og kultur av høy kvalitet i løpet av skoletida. Bibliotekene har også et bredt og allsidig tilbud til barn og ungdom, både som litteratur- og kulturformidler, som lokalt møtested og som læringsarena. Støtte til trosopplæring i de ulike tros- og livssynssamfunnene er viktig for å stimulere interesse, forståelse og toleranse.

FRIVILLIG ENGASJEMENT OG EN MANGFOLDIG BARNE- OG UNGDOMSKULTUR

Regjeringen ønsker at barn og unge skal være aktive deltakere i frivilligheten og i et mangfoldig kulturliv. Regjeringen støtter derfor frivillige organisasjoner, frittstående grupper og foreninger, samt et bredt spekter av kulturinstitusjoner som har virksomhet tilpasset barn og unge. Kulturinstitusjonene omfatter alle kultursjangre fra musikk, scenekunst og film, til litteratur, visuell kunst og kulturarv. Kulturinstitusjoner som får støtte fra Kulturdepartementet skal utvikle kulturtilbud tilpasset barn og unge i alle aldre, og utvikle forestillingsformer og formidlingstiltak rettet mot et ungt publikum.

Regjeringen ønsker å stimulere barn og unges aktivitet og deltakelse lokalt og bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoner og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Tilskuddet som gis gjennom Frifondordningen skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner, frittstående grupper og foreninger med ulike formål og aktivitetsgrunnlag. Bevilgningen skal bidra til å sikre alle barn og unge like muligheter til deltakelse.

FRIVILLIGE BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER

Tilskudd til landsomfattende, frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner

Tabell: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

kap. 857, post 70 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

113 171

114 259

117 900

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gir nasjonal og internasjonal grunnstøtte til landsomfattende, frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Bevilgningen til organisasjonenes internasjonale arbeid tas over kap. 857 post 79. Formålet med tilskuddsordningen er å legge til rette for barn og ungdoms deltakelse i barne- og ungdomsorganisasjonene. Tilskuddsordningen skal stimulere organisasjonene til engasjement og medansvar nasjonalt og internasjonalt, og sikre organisasjonene som arena for medbestemmelse og demokrati. Ordningen reguleres av en egen forskrift og forvaltes av Fordelingsutvalget som har sitt sekretariat i Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gir også nasjonalt driftstilskudd til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Unge funksjonshemmede og Ungdom & Fritid. I tillegg kan de samme paraplyorganisasjonene søke om internasjonalt driftstilskudd. Tilskuddene forvaltes av Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet.

Mer informasjon

Tilskudd til de politiske partienes sentrale ungdomsorganisasjoner

Tabell: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

kap. 520, post 76 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

7 459

7 384

7 600

Tilskudd til de politiske partienes fylkesungdomsorganisasjoner

Tabell: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

kap. 1530, post 75 (i 1000 kroner):

Saldert budsjett 2012:

Saldert budsjett 2013:

Saldert budsjett 2014:

19 965

19 767

20 400

Bevilgningen til de politiske partienes ungdomsorganisasjoner gis til de organisasjoner hvor moderpartiet er et registrert politisk parti iht. partiloven (lov 17.6.2005 nr. 102) kapittel 2. Støtten gis som en fast sats per stemme moderpartiet oppnådde ved sist foregående fylkestings- og stortingsvalg.

Frifond – frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt

Tabell: Kulturdepartementet

kap. 315, post 72 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015

51 933

53 751

55 525

Frifond er en ordning som skal stimulere barn og unges aktivitet og deltakelse lokalt og bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Det er et mål at ordningen skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner og grupper med ulike formål og aktivitetsgrunnlag.

I tillegg til midlene over statsbudsjettet tilføres ordningen midler fra overskuddet til Norsk Tipping AS som fordeles til kulturformål. I 2014 har Frifond fått tilført nærmere 150 mill. kroner fra spillemidlene. I henhold til prognosene vil fordelingen av spillemidler til Frifond opprettholdes på samme nivå i 2015.

Mer informasjon

Støtte til Natur og Ungdom og Miljøagentene

Klima- og miljødepartementet

Tabell: Natur og ungdom

kap. 1400, post 70 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

2 437

3 625

3 878

Tabell: Miljøagentene

kap.1400, post 70 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

1 252

1 293

1 335

Miljøagentene og Natur og Ungdom er de eneste barne- og ungdomsorganisasjonene med miljøvern som hovedformål. Fastsetting av størrelsen på driftstilskuddene er i henhold til Forskrift om tilskudd til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser av 1. oktober 2011. Tilskuddsordningen har som mål å bidra til å opprettholde en bredde av demokratisk oppbygde og landsomfattende miljøvern-organisasjoner. Dette for å sikre frivillig engasjement og styrke medvirkningen i miljøvernspørsmål lokalt og sentralt, basert på faglig innsikt. Flere av organisasjonene som får støtte over dette kapitlet arbeider for å stimulere barn og unge til et aktivt miljøvernengasjement.

Mer informasjon

Støtte til 4H Norge, Geitmyra matkultursenter for barn, Natur og ungdom, Dyrevern Ung og Spire

Tabell: Landbruks- og matdepartementet

kap. 1138, post 70 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015

7 500

 7 800

 7 195

Landbruks- og matdepartementet støtter en rekke ulike organisasjoner som arbeider innenfor landbruks- og matpolitiske satsingsområder, deriblant flere barne- og ungdomsorganisasjoner som 4H Norge, Geitmyra matkultursenter for barn, Dyrevern Ung og Norges Bygdeungdomslag. Se nærmere omtale på organisasjonenes nettsider.

Mer informasjon

Tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter til skolekorps og barne- og ungdomsorkestre

Tabell: Kulturdepartementet

kap. 320, post 74 / spillemidler (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Prognose 2015*

11 417

 11 417

14 794**

* Avsetningen til formålet fastsettes i Kongelig resolusjon fra 2015. ** Beløpet kan bli justert dersom faktisk spilloverskudd til fordeling i 2015 avviker fra prognosen.

Ordningen for tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter for skolekorps ble opprettet i 2006, og fra 2012 utvidet til også å omfatte barne- og ungdomsorkestre. Midlene utbetales til Norges Musikkorps Forbund og De Unges Orkesterforbund, som fordeler tilskudd etter søknad.

Mer informasjon

Tilskuddsordning for musikkutstyr

Tabell: Kulturdepartementet

kap. 320, post 74 / spillemidler (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Prognose 2015

32 941

32 251

27 312*

* Fra og med 2015 bevilges midlene fra spillemidler. Beløpet kan bli justert dersom faktisk spilloverskudd til fordeling i 2015 avviker fra prognosen.

Musikkutstyrsordningen har som formål å sikre tilgang til øvingslokaler over hele landet og gode tekniske vilkår for fremføring av rytmisk musikk. Ordningen administrerer offentlige tilskudd til utstyr for spillesteder, klubber, arrangører, øvingsfellesskap samt til utvikling, tilrettelegging og bygging av øvings- og fremføringslokaler innenfor det rytmiske musikkfeltet. Ordningen fordeles av organisasjonen Musikkutstyrsordningen (MUO) etter søknad om midler.

Mer informasjon

KUNST OG KULTUROPPLEVELSER

Ungdommens kulturmønstring

Tabell: Kulturdepartementet

kap 320, post 78 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

8 653

10 256

11 296

Ungdommens kulturmønstring er et landsomfattende kulturtiltak for barn og ungdom fra 10 år og oppover. Gjennom små og store lokale og regionale kulturmønstringer får deltakerne opptre med ulike innslag og treffe andre kulturinteresserte ungdommer. Juryene velger ut vinnere fra de lokale og regionale mønstringene på grunnlag av originalitet, kreativitet, publikumskontakt og kvalitet. Det legges også vekt på at de utvalgte deltakerne skal speile bredden i mønstringen.

Mer informasjon

Tilskudd til kunst- og kulturarbeid i opplæringen

Kunnskapsdepartementet

kap. 225, post 71 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

17 271

17 876

25 594

Tilskuddsmottakere er Norsk kulturskoleråd, Fellesrådet for kunstfag i skolen og Samarbeidsforum for estetiske fag med medlemsorganisasjonene deres. Målet for tilskuddsordningen er å bidra til økt kvalitet i kulturskolen og i arbeidet med kunst og kultur i grunnopplæringen. Midlene skal medvirke til å finansiere driften for tilskuddsmottakerne. Tiltak som Norsk kulturskoleråd, Fellesrådet for kunstfag i skolen og Samarbeidsforum for estetiske fag er med på å finansiere, skal samla sett bidra til kvalitet for elevene og kompetanseheving for de tilsatte i kulturskolen og i grunnopplæringa. Videre skal arbeidet til tilskuddsmottakerne støtte opp om nasjonale satsinger og samarbeid mellom opplæringssektoren og kultursektoren, slik Den kulturelle skolesekken er et eksempel på.

Mer informasjon

Tilskudd til talentsatsing

Tabell: Kulturdepartementet

Kap. 320, post 86 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

0

 0

 30 000

Regjeringen satser 30 millioner kroner til talentutvikling innen kunst og kultur, under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 86. Tiltaket har fått navnet Talent Norge og etableres som et ideelt aksjeselskap i samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB og Stiftelsen Cultiva. Målgruppen for satsingen er unge talenter med anlegg for en langsiktig kunst- eller kulturkarriere på høyt internasjonalt nivå, både forut for og i kjølvannet av høyere kunstfaglig utdanning innen musikk, scenekunst, visuell kunst, arkitektur og så videre. På lang sikt er målet å bidra til økt kvalitet i kulturlivet, gjennom å legge til rette for at enda flere norske kunstnere kan komme i verdenseliten og bli værende der.

Norsk kulturråd

Tabell: Kulturdepartementet

kap. 320, post 55 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

16 945

 21 317

 78 737 *

* Beløpet omfatter foreslått samlet bevilgning til allmenne kulturformål, inkludert barne- og ungdomskultur.

Norsk kulturråd forvalter Norsk kulturfond. Fondet har som formål å stimulere skapende virksomhet innenfor litteratur og kunst, verne om kulturarven og formidle kulturgodene til så mange som mulig. Kulturrådet gir tilskudd til barne- og ungdomskulturformål, både fra særskilt avsetning og under de ulike fagområdene innenfor rådets ordinære virksomhet. Norsk kulturråd forvalter blant annet innkjøpsordninger for barne- og ungdomslitteratur.

Fond for lyd og bilde

Tabell: Kulturdepartementet

kap. 320, post 51 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

31 537

32 641

36 718

Fond for lyd og bilde er en kollektiv kompensasjon til rettighetshavere for den lovlige kopiering av rettighetshaveres verker som skjer til privat bruk. Fondets midler skal nyttes til å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde og skal fordeles til beste for rettighetshavere innenfor musikk, scene og film, tekst, foto og billedkunst. Tiltak som stimulerer en levende barne- og ungdomskultur og kulturelt mangfold skal vektlegges ved tildelinger fra fondet. I 2013 ble det fordelt 5,5 mill. kroner eller 16,2 pst. til barne- og ungdomsformål.

Mer informasjon

Musikkformål

Tabell: Kulturdepartementet

kap. 323 (i 1000 kroner)*:

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

1 014 892 

 1 053 653

1 166 292  

* Bevilgningen gjelder den totale virksomheten på området. Tiltak for barn og unge er ikke mulig å skille ut.

De statsstøttede musikkinstitusjonene har en viktig oppgave i å presentere og utvikle et tilbud av musikk som er tilpasset barn og unge i alle aldre. Foruten Rikskonsertene omfatter bevilgningen tilskudd til symfoniorkestre, festspill og festivaler, Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge og avsetningen til musikk under Norsk kulturfond.

Rikskonsertene

Tabell: Kulturdepartementet

kap. 323, post 01 (i 1000 kroner)*:

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

159 729

 161 598

163 183

* Bevilgingen gjelder Rikskonsertenes totale virksomhet. Tiltak for barn og ungdom er ikke mulig å skille ut.

Skolekonsertene er Rikskonsertenes kjernevirksomhet. Alle kommuner i landet får gjennom denne ordningen tilbud om to konserter i året til alle grunnskoleelever. Rikskonsertene samarbeider også med flere fylkeskommuner om konserter for barn i førskolealder.

Mer informasjon

Scenekunstformål

Tabell: Kulturdepartementet

kap. 324 (i 1000 kroner)*:

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

1 873 748 

1 971 663 

2 044 658

* Bevilgningen gjelder den totale virksomheten på området. Tiltak for barn og unge er ikke mulig å skille ut.

Scenekunstformål omfatter teater, opera og dans innenfor institusjoner og fri scenekunst. De statsstøttede scenekunstinstitusjonene har en viktig oppgave i også å presentere og utvikle et tilbud som er tilpasset barn og unge i alle aldre. Gjennom denne bevilgningen skal et profesjonelt tilbud av teater-, opera- og danseforestillinger og andre scenekunstuttrykk nå ut til hele befolkningen. Både institusjonene og de frie gruppene i scenekunstfeltet produserer forestillinger som formidles i Den kulturelle skolesekken.

Mer informasjon

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

Tabell: Kulturdepartementet

kap. 322 (i 1000 kroner)*:

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

436 546

418 010

474 961

* Bevilgningen gjelder den totale virksomheten på området. Tiltak for barn og unge er ikke mulig å skille ut. I tillegg kommer tilskudd til flere kunstmuseer under KUDs kap. 328 Museum og andre kulturvernformål og KUDs kap. 320, post 55 Norsk kulturfond.

Kulturdepartementets overordnede mål på området er kunstnerisk utvikling og fornyelse, og at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet. Kunst i offentlige rom (KORO) prioriterer tilskudd til kunst i bl.a. barne- og ungdomsskoler og har prosjekter rettet mot barn og unge i for eksempel helse- og omsorgsbygg.

Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet opprettet stiftelsen Norsk design- og arkitektursenter (DogA) i 2014. Formålet til DogA er i hovedsak en videreføring av formålene til stiftelsene Norsk Designråd og Norsk Form. DogA sorterer inn under Nærings- og fiskeridepartementet. Prioriteringene til DogA når det gjelder barn og unge som målgruppe fremover, vil avhenge av den samlede strategi for virksomheten.

Mer informasjon

Språk, litteratur og bibliotekformål

Tabell: Kulturdepartementet

kap. 326 (i 1000 kroner)*:

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

881 602

 908 562

 893 745

* Bevilgningen gjelder den totale virksomheten på området. Tiltak for barn og unge er ikke mulig å skille ut.

Bibliotekene har et bredt og allsidig tilbud til barn og ungdom, både som litteratur- og kulturformidler, som lokalt møtested og som læringsarena. Ved siden av utlån av litteratur, musikk, film og dataspill gjør bibliotekene et omfattende arbeid med litteraturformidling til skoleelever, barnehager og andre grupper, ofte som samarbeidsarrangementer med skolene gjennom Den kulturelle skolesekken. Bevilgningen omfatter litteraturtiltak under Norsk kulturfond. Kulturdepartementet gir tilskudd til institusjoner og organisasjoner som arbeider med å stimulere leseinteressen blant barn og unge. Norsk barnebokinstitutt arbeider for å styrke forskningen på fagfeltet, underviser i barne- og ungdomslitteratur, driver forfatterutdanning, formidlings- og informasjonsvirksomhet. Norsk Forfattersentrum formidler forfattere til opplesninger, foredrag, skrivekurs, skolebesøk med mer. Norsk Forfattersentrum er nasjonal aktør for litteratur i Den kulturelle skolesekken.

Mer informasjon

Skolebibliotek

Kunnskapsdepartementet

Alle elever i grunnopplæringen har lovfestet tilgang til skolebibliotek. Program for skolebibliotekutvikling i grunnskolen (2009-2013) hadde til hensikt å utvikle skolebiblioteket både som kulturbærer og som allsidig og tverrfaglig læringsarena. Andre målsettinger med programmet har vært å bidra til utvikling av leseferdigheter og utjevne sosiale og digitale skiller.

Internettportalene for informasjonskompetanse og skolebibliotek (UIA) videreføres.

Programmet er nå avsluttet. Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppgave å utarbeide en lesestrategi 2015-2019. Bruk av skolebibliotekene vil inngå i dette arbeidet.

Mer informasjon

Tilskudd til kulturbygg

Tabell: Kulturdepartementet

Spillemidler (i 1000 kroner):

Tildelt 2013:

Tildelt 2014:

Prognose 2015:

135 115

 133 000

 96 234*

* Beløpet kan bli justert dersom faktisk spilloverskudd til fordeling i 2015 avviker fra prognosen.

Forvaltningen av den desentraliserte tilskuddsordningen for kulturbygg er delegert til fylkeskommunene. Barn og unge er viktige målgrupper. Flere steder er kulturbyggene bygget sammen med skole, kulturskole, bibliotek eller egnede ungdomslokaler, og inngår som del av det daglige oppvekstmiljøet for barn og ungdom.

Den kulturelle skolesekken

Tabell: Kulturdepartementet

Spillemidler (i 1000 kroner):

Tildelt 2013:

Tildelt 2014:

Prognose 2015:

200 020

 197 900

 197 926*

* Avsetningen for 2015 vil fastsettes ved hovedfordelingen av spillemidlene våren 2015.

Den kulturelle skolesekken (DKS) skal gi barn og ungdom i grunnskole og videregående opplæring et profesjonelt kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet. Arbeidet med DKS skal forankres i skolens ordinære virksomhet i et godt samarbeid mellom opplærings- og kultursektoren på alle nivå. Satsingen er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Mer informasjon

Museums- og andre kulturvernformål

Tabell: Kulturdepartementet

kap. 328 (i 1000 kr):*

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

1 020 900

 1 089 193

 1 129 014

* Bevilgningen gjelder den totale virksomheten på området. Tiltak for barn og unge er ikke mulig å skille ut.

Hovedformålet til museene er å skape kunnskap om, forståelse for og opplevelse av natur, kultur og samfunn. Departementet legger til grunn at museene skal legge vekt på formidling til barn og unge og videreføre arbeidet med å utvikle innholdet i Den kulturelle skolesekken. Mange museer tar i bruk IKT i formidlingsarbeidet, og stadig flere anvender prinsipper fra vitensentre i sine pedagogiske opplegg. Bevilgningen omfatter også prosjektbasert arbeid innen kulturvern, forvaltet av Norsk kulturråd.

Tabell: Prosjekt og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet

Spillemidler (i 1000 kroner):

Tildelt 2013:

Tildelt 2014:

Prognose 2015:

36 027*

29 288*

30 255**

* Midlene ble bevilget over statsbudsjettets kap. 320, post 77 til og med 2014.

**Beløpet kan bli justert dersom faktisk spilloverskudd til fordeling i 2015 avviker fra prognosen.

Mer informasjon

BARNE- OG UNGDOMSARBEID I DEN NORSKE KIRKE

Tilskudd til trosopplæring

Tabell: Kulturdepartementet

kap 340 post 75 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

351 747

450 014

459 068

Den norske kirke driver et utstrakt arbeid for barn og unge. I landets 1 300 menigheter er det de fleste steder ulike tilbud til barn og unge i form av kor- og klubbvirksomhet, lederopplæring, drama, konsertvirksomhet, leirer m.m. En stor del av de statlige bevilgningene til kirken, som i 2014 vil utgjøre ca. 1,7 mrd. kroner, er indirekte rettet inn mot dette arbeidet. Tidligere ble to tilskudd rettet direkte mot barne- og ungdomsarbeidet som skjer i regi av Den norske kirke. Fra 2004 ble det iverksatt en trosopplæringsreform som skal gi et systematisk og sammenhengende opplæringstilbud til de døpte i menigheten der de bor. Det sentrale målet er å gi alle døpte kunnskap og forståelse om hva den kristne dåp og tro innebærer. For 2014 utgjorde dette tilskuddet 291 mill. kroner. I tillegg ble det ytt et tilskudd til dekning av lønnsutgifter for ansatte i menighetene som i hovedsak har oppgaver rettet inn mot barn og unge. I 2014 var dette tilskuddet på ca. 128 mill. kroner. For 2015 er disse tilskuddene slått sammen med andre tilskudd, og den endelige fordelingen av midlene på ulike formål fastsettes av Kirkemøtet.

Mer informasjon

MANGFOLD OG MINORITETER

Støtteordningen Mangfold og inkludering

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Tilskuddsordningen gir støtte til prosjekter med fokus på mangfold, holdninger og deltakelse. Ordningen gir også støtte til arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, fritidsklubber, ungdomshus eller lokale ungdomsmiljø kan søke om støtte. Formålet er å bidra til økt kunnskap om mangfold, holdninger og deltakelse samt å utvikle og videreformidle nye metoder og aktiviteter for inkludering. For 2015 er det satt av 2 270 000. kroner til tilskuddsordningen. Støtteordningen forvaltes av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og har tre søknadsfrister i året: 1. mars, 1. juni og 1. september.

Mer informasjon

Støtte til frivillige organisasjoners holdningsskapende/forebyggende arbeid mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Tabell: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

kap. 821, post 71 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

9 912

10 000

10 000

Målet med ordningen er å stimulere frivillige organisasjoner til å forebygge tvangsekteskap og kjønnslemlestelse gjennom arbeid for endring i holdninger og praksis i aktuelle miljøer.

Gjennom dette vil en øke sjansene for at de unge kan ta selvstendige valg når det gjelder ektefelle, og å hindre kjønnslemlestelse av barn som bor i Norge.

Det blir gitt støtte til holdningsskapende og forebyggende arbeid. Dette inkluderer informasjonstiltak, nettverksbygging og andre former for dialog og kontakt rettet mot unge med innvandrerbakgrunn og foreldrene deres. Dette er et tiltak i Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensinger av unges frihet (2013-2016). Tilskuddet forvaltes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Mer informasjon

Oppvekstvilkår for samiske barn og unge

Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Regjeringen er opptatt av å ta vare på og styrke samiske språk. Flere og flere barn vokser i dag opp med en selvfølgelig samisk identitet, og det samiske har blitt en mer synlig del av det offisielle Norge. Mye tyder på at styrking av samiske språk og samiske institusjoner er viktig for å bekrefte og støtte samisk identitet blant barn og unge.

På grunnlag av en gjennomgang av samelovens språkregler, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet høsten 2014 satt ned et offentlig utvalg. Utvalget skal redegjøre for gjeldende ordninger, tiltak og regelverk knyttet til de samiske språkene og hvordan disse kan tilpasses dagens organisering av offentlig sektor og sikre funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk. Utvalget skal blant annet vurdere hvordan teknologiske løsninger kan styrke og forenkle bruken av de samiske språkene.

Over Kommunal- og moderniseringsdepartementet budsjett for 2015, kap. 561 post 72 Samisk språk, informasjon m.m., gis det blant annet midler til oppfølging av tiltak i Handlingsplan for samiske språk. Fylkesmannen i Nordland har en spesiell rolle i oppfølgingen av tiltak for sør- og lulesamisk språk. Fylkesmannen koordinerer bl.a. samiske språktiltak for barnehager og skoler og samiske språkleire for samiskspråklige elever.

Over kap. 561 post 50 gis det tilskudd til Samisk Høgskole og drift av blant annet Samiske veivisere. Veiviserne besøker videregående skoler rundt omkring i landet for å fortelle om samisk kultur og samiske samfunnsforhold.

Bevilgningen over kap. 561 post 51 går til drift av Divvun ved universitetet i Tromsø-Norges arktiske universitet. Divvun lager og drifter blant annet et rettskrivningsverktøy for nord-, lule- og sørsamisk språk. Dette er et verktøy som vil gjøre samiske språk mer tilgjengelig for samiske barn og unge.

Sametinget har flere tiltak som har betydning for samiske barn og unges oppvekst. Eksempler på dette er tiltak på opplæringsfeltet, læringsressurser på nett, nettverkssamlinger for samiske grendeskoler, styrking og utvikling av barnehager, ivaretakelse av samisk barn under barnevernets omsorg m.m.

Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) får bevilgning over Sametingets budsjett. SUPU ønsker å styrke samiske unges medbestemmelse og innflytelse på Sametingets politikk og har kontaktmøter med Sametinget, samt en årlig ungdomskonferanse.

Barents Regionale Ungdomsråd (BRYC) har representanter fra urfolksungdom. Sametingene i Norge, Sverige og Finland har egne ungdomsråd, som blant annet avholder fellessamiske ungdomskonferanser. I tillegg er det etablert et felles samisk ungdomsråd knyttet til Samisk parlamentarisk råd, som er et samarbeidsorgan for sametingene i Norge, Sverige og Finland. Samiske ungdomsorganisasjoner er berettiget til tilskudd av midler som er bevilget til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene.

Under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Sametinget er det bevilget bevilgning på nær 79 mill. kroner for 2015. Bevilgningen skal bidra til Sametingets arbeid med å legge til rette for et levende og mangfoldig kunst- og kulturliv av god kvalitet, som er tilgjengelig for alle. Bevilgningen på posten overføres til og blir disponert av Sametinget.

Mer informasjon

Barn og ungdom fra nasjonale minoriteter

Kunnskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og Inkluderingsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Nasjonale minoriteter i Norge omfatter jøder, kvener, rom, romani/tatere og skogfinner. Gjennom ratifisering av Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale

minoriteter har Norge forpliktet seg til å legge til rette for at personer som tilhører nasjonale minoriteter kan bevare og utvikle sin kultur, samt bevare sin identitet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet bevilger over kap. 567 post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter driftstilskudd til nasjonale minoriteters organisasjoner og prosjektstøtte til formidling av kunnskap om nasjonale minoriteters situasjon, dokumentasjon av diskriminering, holdningsskapende arbeid spesielt rettet mot barn og unge, selvhjelpsvirksomhet og samarbeid over landegrenser. Holdningsskapende arbeid rettet mot barn og unge, er en av prioriteringene på posten.

Over Kap. 567 post 73 Tilskudd til kvensk språk og kultur bevilges det tilskudd til prosjekter som bidrar til å revitalisere kvensk språk og som fremmer kvensk/norskfinsk kultur. Språkprosjekter og prosjekter som gjelder barn og unge vil bli prioritert. Over posten blir det også gitt tilskudd til drift av Storfjord språksenter og Halti kvenkultursenter. Begge sentrene har flere prosjekter for barn og unge.

Mer informasjon

IDRETT, FYSISK AKTIVITET, FRILUFTSLIV OG MILJØENGASJEMENT

Barn og ungdom er de viktigste målgruppene i den statlige idrettspolitikken. Staten skal gjennom sin virkemiddelbruk legge til rette for at alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Det er først og fremst gjennom tilskudd til ulike anlegg for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet (herunder friluftsliv) at det legges til rette for at flest mulig barn og ungdom kan være aktive i organisert idrett og gjennom egenorganisert fysisk aktivitet. Gjennom støtte til den frivillige medlemsbaserte idretten kan idrettsorganisasjonene opprettholde og utvikle et omfattende og godt aktivitetstilbud.

Idrett og fysisk aktivitet er en kilde til glede, overskudd, fysisk og psykisk mestring. Idrett handler også om deltakelse i sosiale fellesskap. Nærmiljø med tilgang på grønne arealer og trygge områder for ulike typer aktiviteter er en forutsetning for lek og fysisk utfoldelse, sosialt samvær og god helse. Barn og unge må få oppleve naturglede, få kunnskap om og respekt for naturen. Gjennom friluftsliv dannes et grunnlag for miljøvernengasjement, bedre helse og behovet for en bærekraftig utvikling.

Fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv

Tabell: Helse- og omsorgsdepartementet

kap. 719 post 73 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

33 575

 35 385

0*

* Bevilgningen over kap. 719, post 73 er i budsjettet for 2015 flyttet. 20,9 mill. kroner er flyttet til kap. 1420, post 78 for å styrke bevilgningen til friluftslivsaktiviteter over Klima- og miljødepartementets budsjett. Om lag 15 mill. kroner er flyttet til kap. 719, post 60 til utviklingsarbeid i kommuner for å fremme fysisk aktivitet gjennom mer aktivitetsvennlige bo- og nærmiljøer, byer og tettsteder.

Det er et mål å øke andelen i befolkningen, herunder blant barn og unge, som er fysisk aktive i samsvar med faglige anbefalinger til daglig fysisk aktivitet, samt bidra til å motvirke sosiale forskjeller i aktivitetsvaner og helse.

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere tilrettelegging av lokale aktiviteter og tilbud for grupper i befolkningen som er lite fysisk aktive og særlig blant barn og unge som faller utenfor de ordinære organiserte aktivitetstilbudene, herunder mennesker med nedsatt funksjonsevne og minoritetsgrupper. Ordningen forvaltes av Helsedirektoratet.

Mer informasjon

IDRETT OG FYSISK AKTIVITET

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Tabell: Kulturdepartementet

Spillemidler (i 1000 kroner):

Tildelt 2013:

Tildelt 2014:

Tildelt 2015:

580 000

 593 000

 636 000

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) får hvert år statlig tilskudd fra spillemidlene. De overordnede målene med det samlede tilskuddet til NIF er å:

  • Bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon.
  • Bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud i den organiserte idretten.
  • Bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon, og til at idrettslagene er arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap.

En del av spillemidlene til NIF går direkte til aktivitetstiltak for barn og ungdom (6-19 år). De overordnede målene med denne delen av tilskuddet er å bidra til et godt tilbud for barn og ungdom innenfor den frivillige, medlemsbaserte idretten og bidra til gode rammebetingelser for de lokale idrettslagene.

Tilskudd til lokale idrettslag og foreninger

Tabell: Kulturdepartementet

Spillemidler (i 1000 kroner):

Tildelt 2013:

Tildelt 2014:

Prognose 2015:

164 000

 209 000

 *

* Tildelingen for 2015 vil fastsettes i april 2015 ved hovedfordelingen av spillemidlene til idrettsformål.

Målet for tilskuddsordningen er å bidra til aktivitet og deltakelse i medlemsbaserte foreninger som driver med idrett og fysisk aktivitet for barn og ungdom (6-19 år). Det er lagenes primæraktiviteter som skal støttes, og det er et mål å understøtte den frivillige innsatsen i lagene. Idrettsrådene står for fordelingen av midlene i sin kommune. Midlene skal i sin helhet tilfalle lagene, og ikke nyttes til administrasjon av ordningen. Frivillige medlemsbaserte lokallag som har idrett som hovedaktivitet kan motta tilskudd gjennom tilskuddsordningen. Det enkelte idrettsråd skal påse at midlene benyttes til aktivitet for barn og ungdom.

Idrettsanlegg i kommunene

Tabell: Kulturdepartementet

Spillemidler (i 1000 kroner):

Tildelt 2013:

Tildelt 2014:

Prognose 2015:

740 385

 860 725

 *

* Tildelingen for 2015 vil fastsettes i april 2015 ved hovedfordelingen av spillemidlene til idrettsformål.

Tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg i kommunene skal bidra til en infrastruktur som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige, medlemsbaserte idretten.

Kommuner, fylkeskommuner, idrettslag/organisasjonsledd i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og andre sammenslutninger kan søke om spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg som er åpne for allmenn, idrettslig aktivitet. Anlegg for barn og ungdom (6-19 år), samt anlegg med stort brukspotensial, vil bli prioritert. For å bli tildelt spillemidler, må anleggene inngå i en kommunal plan. Tilskudd til nærmiljøanlegg inngår i denne tilskuddsordningen.

Mer informasjon

  • Om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet – 2012, V–0732

Rentekompensasjon – skole- og svømmeanlegg

Tabell: Kunnskapsdepartementet

kap. 582, post 60, (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

502 178

533 300

465 500

Målet med rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg er å sikre at alle elever i grunnskolen og videregående skole får gode læringsforhold. Ordningen skal stimulere kommuner og fylkeskommuner til å bygge nye skoleanlegg, samt rehabilitere og ruste opp eksisterende anlegg. Ordningen omfatter offentlige svømmeanlegg som skolen bruker i sin undervisning. I 2009 ble det innført en ny åtteårig rentekompensasjonsordning for rehabilitering av skoleanlegg. Det tas sikte på en investeringsramme med en målsetning om en ramme på 15 mrd. kroner som innfases over en åtteårsperiode. Kunnskapsdepartementet har fagansvaret for ordningen. Tilskuddsordningen forvaltes av Husbanken.

Nærmiljøanlegg

Tabell: Kulturdepartementet

Spillemidler (i 1000 kroner):

Tildelt 2013:

Tildelt 2014:

Prognose 2015:

58 000

80 600

 -

De 58 mill. kronene som var avsatt til nærmiljøordningen i 2013 var midler fra tilskuddsordningen Idrettsanlegg i kommunene. Nærmiljøanlegg er allment tilgjengelige og beregnet på egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom (6-19 år). Ordningen for øremerking av disse midlene eksisterer ikke lenger. Nærmiljøanlegg inngår nå i tilskuddet til ordinære idrettsanlegg.

Mer informasjon

  • Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet – 2014, V-0732 B

Tilskudd til inkludering i idrettslag

Tabell: Kulturdepartementet

Spillemidler (i 1000 kroner):

Tildelt 2013:

Tildelt 2014:

Tilskudd 2015::

9 500

 13 250

11 500

* Tildelingen for 2015 vil fastsettes i desember 2014.

Det overordnede målet med tilskuddsordningen er å inkludere nye grupper inn i lagenes ordinære aktivitetstilbud, gjennom å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som kan være til hinder for å delta i organisert idrettsaktivitet. Tilskuddet skal benyttes til tiltak rettet mot barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) med innvandrerbakgrunn – med særlig vekt på jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne. Midlene som avsettes til dette formålet fordeles gjennom Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Tilskudd skal gå til prosjekter og tiltak i regi av idrettslag i utsatte bydeler i de største byene, herunder utsatte områder i randkommuner til Oslo hvor en relativt stor andel av befolkningen har innvandrerbakgrunn. Det er et krav at tiltakene skal innebære fysisk aktivitet for deltakerne.

FRILUFTSLIV OG MILJØ

Tilskudd til friluftsaktivitet

Tabell: Klima- og miljødepartementet

kap. 1427 post 74 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

0*

29 290

37 000

* Kap. 1427 post 74 ble i 2013 ifm RNB lagt inn i kap. 1420 post 78

Tilskudd til friluftsaktivitet forvaltes av Miljødirektoratet. En del av bevilgningen blir fordelt av fylkeskommunene. Målet med tilskuddsordningen er å medvirke til stimuleringstiltak og holdningsskapende arbeid for friluftsliv, med sikte på økt deltakelse i friluftslivsaktiviteter og bedre folkehelse. Ordningen er særlig rettet mot barn og unge, barnefamilier, personer som er lite fysisk aktive og personer med nedsatt funksjonsevne. Midlene skal fremme glede og mestring gjennom tilbud om fysisk aktivitet i natur. Tiltak som blir gjennomført i nærmiljøet er prioritert. Målgruppe for ordningen er lokale lag og organisasjoner med friluftsliv som arbeidsområde.

Mer informasjon

Friluftstiltak for barn og ungdom

Tabell: Kulturdepartementet

Spillemidler (i 1000 kroner):

Tildelt 2013:

Tildelt 2014:

Prognose 2015:

14 000

 15 904

 *

* Tildelingen for 2015 vil fastsettes i april 2015 ved hovedfordelingen av spillemidlene til idrettsformål.

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til fysisk aktivitet i form av friluftsliv for barn og ungdom (6-19 år). Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) og Friluftsrådenes Landsforbund (FL) mottar midler fra spillemidlene til friluftstiltak for barn og ungdom. Aktivitetsstøtten skal brukes til iverksetting og gjennomføring av tiltak og prosjekter som har til hensikt å øke omfanget av friluftslivsaktiviteter blant barn og ungdom. Prosjektene skal gi grunnlag for at barn og ungdom blir stimulert og motivert til fysisk aktivitet gjennom friluftsaktiviteter.

Mer informasjon

Den naturlige skolesekken

Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet

Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet har etablert Den naturlige skolesekken, et tiltak for satsing på natur, miljø og bærekraftig utvikling i grunnopplæringen. Den naturlige skolesekken (DNS) inviterer til undervisnings- og arbeidsmåter som innebærer at elever og lærere oppsøker miljøer utenfor klasserommet og bruker disse miljøene regelmessig som læringsarena. Nettstedet er en ressursbank for lærere.

DNS legger til rette for utvidet bruk av skolenes nærmiljø i undervisningen, og setter miljø, friluftsliv og bærekraftig utvikling i sammenheng med realfag, samfunnsfag og mat og helse. Tiltaket legger til rette for samarbeid mellom skoler og ulike kompetansemiljøer med faglige resurser skolen har nytte av, og støtter utviklingen av lokale, flerfaglige undervisningsopplegg tilpasset læreplanverket. Samarbeid mellom skole og eksterne aktører som frivillige lag og organisasjoner, kommunal forvaltning, museer, nasjonalparksentre, vitensentre og andre lokale bedrifter, kan bidra til at elever får en autentisk opplæring samtidig som elevene kan være en ressurs i arbeidet for bærekraftig utvikling. DNS er et samarbeid mellom Klima- og miljødepartementet ved Miljødirektoratet, og Kunnskapsdepartementet ved Utdanningsdirektoratet. Naturfagsenteret har ansvaret for daglig drift, herunder redaktøransvaret for natursekken.no. I arbeidet nyttes Kart i skolen, Nettverk for Miljølære Miljølære (miljølære.no) og Miljøstatus.

Miljøstatus, www.miljostatus.no, er et verktøy som tilbyr skolene oppdatert miljøinformasjon, med kartløsning som også er tilgjengelig på mobile plattformer. Miljødirektoratet har redaksjonsansvar.

Mer informasjon

Miljølæreprosjektet Lære med skogen

Landbruks- og matdepartementet

Lære med skogen er et undervisningsprogram som retter seg mot undervisningsinstitusjoner fra barnehage til høgskoler, med hovedvekt på grunnskolene over hele landet. Programmet skal skape forståelse og interesse for skognaturen og dens mangfold. Lære med skogen skal formidle kunnskap om skognæringenes bruk av fornybare ressurser og bidra til friluftsliv, rekreasjon og naturopplevelser. Undervisningsprogrammet Lære med skogen er utviklet av Skogkurs i nært samarbeid med Landbruks- og matdepartementet, Det norske Skogselskap og skog- og trenæringen.

Mer informasjon

Det norske Skogselskap – aktiviteter rettet mot barn og unge

Landbruks- og matdepartementet

Gjennom organisasjonsstøtte til Det norske Skogselskap bidrar Landbruks- og matdepartementet til informasjonsaktivitet rettet mot barn og unge om bærekraftig forvaltning av skogen. Det legges vekt på skogens mangesidige betydning og skog som grunnlag for verdiskaping. Skogselskapet arrangerer blant annet skoleskogdager for bameskolen, som består av en tur i skogen med både lek og læring.

Mer informasjon

Statskog – aktiviteter rettet mot barn og unge

Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og matdepartementet legger føringer for å sørge for at Statskog SF skal ha tiltak rettet mot barn og unge, som en del av Statskogs ansvar for å tilrettelegge for friluftsliv på statsgrunn. Statskog SF gjennomfører derfor hvert år aktiviteter for å stimulere til et aktivt friluftsliv hos denne målgruppen. Som et ledd i dette har Statskog SF i noen år gitt alle under 20 år mulighet til å fiske gratis på statens grunn.

Mer informasjon