Forskningsbarometeret – Tema 2013: Forskning og utvikling i næringslivet

Forskningsbarometeret – Tema 2013

Det ble i 2011 utført forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) for 20,1 mrd. kroner i næringslivet, for om lag 14,4 mrd. kroner i universitets- og høyskolesektoren og for om lag 11,1 mrd. kroner i instituttsektoren. Næringslivets andel utgjør med det 44 prosent. FoU-personalet utførte nesten 37 000 FoU-årsverk i 2011, hvor næringslivet sto for 42 prosent, universitets- og høyskolesektoren for 33 prosent og instituttsektoren for 25 prosent. Med det er næringslivet den største FoU-utførende sektoren i Norge.

Det ble i 2011 utført forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) for 20,1 mrd. kroner i næringslivet, for om lag 14,4 mrd. kroner i universitets- og høyskolesektoren og for om lag 11,1 mrd. kroner i instituttsektoren. Næringslivets andel utgjør med det 44 prosent. FoU-personalet utførte nesten 37 000 FoU-årsverk i 2011, hvor næringslivet sto for 42 prosent, universitets- og høyskolesektoren for 33 prosent og instituttsektoren for 25 prosent. Med det er næringslivet den største FoU-utførende sektoren i Norge. I tillegg til å utføre egen FoU kjøper næringslivet også FoU-tjenester fra andre.

I dette kapittelet bruker vi tilgjengelig statistikk til å gå nærmere inn på FoU-aktiviteten i næringslivet. Vi ser blant annet på hvordan FoU-investeringene i norsk næringsliv fordeler seg på ulike næringer, etter størrelsen på de utførende foretakene, og regionalt i Norge. Vi ser også nærmere på hvordan forskningen brukes, og hvilke økonomiske resultater den gir.

Forskning måles ofte gjennom den innsatsen som legges ned. Det er velkjent at sammenlignet med næringslivet i andre land, utgjør forskningsinvesteringene i norsk næringsliv en relativt lav investeringsrate og en lav andel av samlede investeringer. Relevansen av forskningsinnsatsen og endringer i bruk av forskning kommer fram gjennom hvem som legger ned innsats, og innen hvilke teknologiområder og temaer de satser. At norske foretak satser på forskning og reinvesterer i forskning år etter år, viser at investeringskalkylene for forskning er positive.

Det er tverrpolitisk enighet om at myndighetene skal spille en aktiv rolle for norsk forskning. Dette er både fordi myndighetene ønsker å bidra til at de tilgjengelige ressursene for forskning er så gode som mulig, slik at FoU er et godt redskap for utvikling og omstilling i det enkelte foretak. Det er også fordi forskning i et foretak kan utnyttes i annen sammenheng eller videreutvikles i andre foretak uten at de samme grunnlagsinvesteringene må gjentas. Skal norske foretak utnytte metoder og resultater som er utviklet andre steder, og selv gi tilgang for andre til nyutviklede funn, må det eksistere kanaler for slik utveksling. En sentral slik kanal er samarbeid med andre aktører, både andre foretak og forskningsinstitutter.

Fokuset på støtte til forskning i næringslivet har ofte vært på de enkelte tilskuddsordningene. Over de siste årene har OECD etablert en stadig bedre oversikt over støtte som inkluderer slike tilskudd, offentlig støtte gjennom forskningsinstitutter mv., og den støtten som kommer gjennom skattefavorisering som i Skattefunn. Vi kan nå bedre enn før sammenligne støttenivå mellom OECDs medlemsland.

Men det er verdiskapingen som følger av forskningen som er formålet og som vi bør fokusere på. I motsetning til innsatsen som legges ned i dag, er imidlertid avkastningen vanskeligere å fastslå. Den kommer som regel gjennom mange år etter at et forskningsprosjekt er gjennomført, og det er mange andre innsatsfaktorer som også er viktige for at høy avkastning skal realiseres. I tillegg har foretaket nytte av forskningen ikke bare gjennom produktsalg, men gjennom kunnskapsoppbyggingen som skjer i FoU-prosessen og som kan utnyttes på andre måter.

Grunnlaget for økonomisk avkastning legges bl.a. gjennom foretakenes sikring av eneretten til å utnytte metoder og funn gjennom etablering av formelle immaterielle rettigheter. Dette er også en kunnskapsutvekslingskanal, fordi motytelsen til rettigheten er krav om offentliggjøring av de bakenforliggende metodene. Fastlegging av avkastningen i foretaket, inkludert avkastning gjennom andre kanaler og med tillegg av den kunnskapen som spiller over til andre aktører i samfunnet, stiller likevel i større grad krav om en analytisk tilnærming i tillegg til en statistisk kartlegging.

Forskningsbarometeret 2014

Artikkel Sist oppdatert: 06.05.2014