Forskningsbarometeret – Tema 2013: Internasjonalisering av forskning

Forskningsbarometeret – Tema 2013

Et hovedtema i Forskningsbarometeret 2013 er norsk deltakelse i EUs syvende rammeprogram. Temakapittelen om internasjonalisering av forskning ser òg på internasjonalt samarbeid i et bredere perspektiv. Formålet er å belyse norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid og gi et grunnlag for diskusjon om hvordan samarbeidet bør videreutvikles.

Regjeringen vil at Norge skal delta i Horisont 2020, og vil utarbeide en strategi for norsk forskningssamarbeid med Europa. Et hovedtema i årets barometer er norsk deltakelse i EUs syvende rammeprogram. Kapittelet ser først på internasjonalt samarbeid i et bredere perspektiv. Formålet er å belyse norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid og gi et grunnlag for diskusjon om hvordan samarbeidet bør videreutvikles.

Motivasjon og tilnærming

Med mindre enn 0,5 prosent av verdens FoU er Norge en liten forskningsnasjon i verdenssammenheng. Norge har samtidig en konkurransedyktig, omstillingsdyktig og åpen økonomi. Nødvendigheten av at norske forskningsmiljøer må samarbeide internasjonalt for å hente inn og videreutvikle kunnskap og ferdigheter på et internasjonalt avansert nivå, er derfor åpenbar. Den raske utviklingen av en globalisert verden og inntreden av nye sterke forskningsaktører i den globale vitenskapelige arena tvinger også de norske forskningsorganisasjonene til å jobbe mer systematisk med sine internasjonale samarbeidsprofiler og -strategier. Regjeringen stimulerer til internasjonalt forskningssamarbeid ved å dekke kontingentene for multilaterale forskningsprogrammer, særlig EUs rammeprogrammer, gjennom nasjonale programmer og andre virkemidler i regi av Forskningsrådet og gjennom grunnfinansieringen av de offentlige institusjonene som utfører forskning. I mai 2013 varslet regjeringen at Norge vil delta fullt i EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Regjeringen vil utarbeide en strategi for forskningssamarbeidet med Europa for å sikre tydelige mål og prioriteringer. Barometeret gir en bred analyse av norsk deltakelse i EUs syvende rammeprogram som bør kunne brukes som et grunnlag for å drøfte mål og tiltak i strategien.

Internasjonalt samarbeid

Hvilke land samarbeider norske forskere mest med? Hvilke kjennetegn har samarbeidet med de ulike landene? Kapittel 1 presenterer en oversikt over det internasjonale samarbeidet mellom norske forskere og forskere fra 13 utvalgte samarbeidsland. Disse landene er de store etablerte kunnskapsnasjonene USA, Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Japan, våre naboland Sverige, Danmark og Finland og de fremvoksende BRIKS-landene Brasil, India, Kina, Russland og Sør-Afrika.

Oversikten baserer seg på tre ulike datakilder:

  1. rapportert forskersamarbeid gjennom Forskningsrådet
  2. artikler som norske forskere publiserer sammen med forskere i disse landene (sampublisering)
  3. prosjektsamarbeid med land gjennom EUs rammeprogram som ikke er medlemsland eller assosierte medlemmer

I sum kan vi slå fast at USA er det viktigste enkeltlandet for forskere i Norge både når det gjelder det rapporterte samarbeidet i Forskningsrådet og i antall samarbeidsartikler. Dersom samarbeidet med alle EUs medlemsland hadde blitt slått sammen, ville dette samarbeidet soleklart bli størst og viktigst. Sett i forhold til størrelsene på landene, er samarbeidet med de nordiske landene sterkest. Dette er ikke overraskende, og skyldes blant annet geografisk og språklig nærhet, høy FoU-intensitet og kvalitativt gode forskningsmiljøer i disse landene, og i tillegg mye felles kultur og historie.

Samarbeidet med BRIKS-landene er betydelig mindre i volum. Dette samarbeidet ser likevel ut til å øke mest. Dette er naturlig ut fra at disse landene også vokser fram som viktigere aktører i det globale forskningssamarbeidet. Samarbeidet med Japan er stabilt, men relativt lite. Det foregår imidlertid et sterkt institusjonelt samarbeid med Japan innenfor spesielt forskning på nanoteknologi og energi.

De landspesifikke aktivitetene i Forskningsrådet ser ut til å spille en viktig rolle for å stimulere til samarbeid med India og Sør-Afrika. Det foregår relativt mye samarbeid med Brasil og Russland gjennom tematiske programmer rettet mot henholdsvis energiforskning og polarforskning. Samarbeidet med Kina ser ut til å foregå gjennom frie prosjekter og flere av de store programmene.

Forskere med tilhørighet i næringslivet ser ut til å samarbeide mest med de sterke forskningsnasjonene i Europa og USA og i liten grad med BRIKS-landene. Dette vises også ved at næringsrettede prosjekter i Forskningsrådet (i hovedsak BIA) rapporterer om lite samarbeid med spesielt Sør-Afrika og India, men mye samarbeid med Tyskland og de nordiske landene. Prosjekter fra universitets- og høyskolesektoren har derimot en stor andel av prosjektene som samarbeider med BRIKS-landene. Instituttsektoren ser ut til å ha en spesielt stor andel av prosjektene som har samarbeid med Brasil, noe som blant annet kan skyldes SINTEF sin lokale tilstedeværelse i dette landet.

Ved å se på antall sampubliseringer og samarbeidsprosjekter i EUs forskningsprogrammer er det mulig å sammenligne tall for norske forskere med tall for forskere i barometerlandene. Generelt ser norske forskere ut til å prioritere samarbeid med mange av de samme landene som barometerlandene, men med noen forskjeller. Det ser ut til at norske forskere har et tettere samarbeid med forskere i Sør-Afrika og Russland enn de fleste andre landene. Samarbeidet med Kina ser derimot ut til å være noe svakere for norske forskere enn for de andre. Danmark kan se ut til å ha et sterkt samarbeid med Kina og USA gjennom EUs rammeprogram, men uten at dette ser ut til å gi uttelling på antallet sampubliseringer. Totalt sett har alle referanselandene relativt lite samarbeid med India, Brasil, Kina og Japan.

Til slutt viser den høye siteringsindeksen for artikler med internasjonalt samforfatterskap at internasjonalt samarbeid gir større vitenskaplig gjennomslagskraft. Dette er et argument i seg selv for å øke internasjonaliseringen av norsk forskning.

Norsk deltakelse i EUs rammeprogrammer

EUs syvende rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter (7RP) er verdens største forskningsprogram og spenner fra eksplorative og grensesprengende forskningsaktiviteter til anvendt forskning rettet inn mot små og mellomstore bedrifter og til stipender for mobilitet av forskertalenter. Kvaliteten på forskningen som utføres i regi av 7RP og dens relevans for norsk forskning vurderes som høy. Videre har norske forskere samme rettigheter og plikter i å delta som forskere fra medlemslandene, noe som utnyttes bl.a. ved at et stort antall norske deltakere inntar ledende posisjoner i sine 7RP-prosjekter. Alt dette tilsier at EUs rammeprogrammer er et sentralt virkemiddel for internasjonalisering av store deler av norsk forsking.

Kontrollert for størrelsen på det nasjonale FoU-systemet deltar norske forskere like mye eller mer i 7RP som forskere i de andre nordiske landene. Nederland og Sveits viser jevnt over høyere deltakelse enn Norge. Veksten i EU-støtte er imidlertid lavere for Norge enn for de andre landene når vi sammenligner perioden 2002–2004 med 2010–2012.

At norske søknader oppnår en høy suksessrate viser at vi deltar i gode konsortier.

Dersom man fordeler deltakelsen på enkelte delprogrammer, finner man betydelig variasjon i deltakelsen. Norske forskere har en sterk deltakelse i miljø-, energi-, sikkerhet-, mat-, romforsknings- og samfunnsforskningsprogrammene til 7RP. Norsk deltakelse er sterk også i delprogrammet som er dedikert til SMB-enes kunnskapsbehov (SMB-programmet). Deltakelsen er relativt lav i de største delprogrammene: IKT, helse, Det europeiske forskningsrådet (ERC) og innen forskermobilitet («People»).

Den norske universitets- og høyskolesektoren (inkludert universitetssykehusene) mottar mindre støtte fra EU enn tilsvarende sektor i de andre landene (normalisert ut fra FoU-størrelsen på denne sektoren i de ulike landene), mens norsk næringsliv mottar mer enn i de andre landene målt på samme måte. Instituttsektoren henter hjem mest EU-midler.

SINTEF-konsernet, Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og NTNU henter om lag halv parten av all EU-støtten til Norge fra 7RP. Kontrollert for FoU-størrelse gjør imidlertid Nansensenteret, Høgskolen i Gjøvik, og Norsk institutt for luftforskning (NILU) det bedre. Det Norske Veritas er den norske bedriften som deltar mest aktivt i 7RP. Marlo AS er den norske SMB-en som deltar mest aktivt, og bedriften er blant de 20 mest aktive SMB-ene i barometerlandene.