Forord – Forskningsbarometeret 2015

For at det norske næringslivet skal ha kunnskap som konkurransefortrinn, og for at vi skal kunne takle de utfordringer som landet og det globale samfunnet står overfor, må vi ha svært høye prestasjoner innenfor forskning og utdanning. Derfor er kunnskap en av regjeringens viktigste satsinger. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, stortingsmeldingen om strukturreform i universitets- og høyskolesektoren, og strategien for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU inneholder alle viktige tiltak som skal tilrettelegge for sektorens bidrag til samfunns- og næringsutvikling.

Forskningsbarometeret gir god oversikt over forsknings- og innovasjonssystemet i Norge. Flere av indikatorene viser en situasjon som ligner det tidligere utgaver har vist: De totale investeringene i forskning og utviklingsarbeid (FoU) utgjør en mindre andel av økonomien enn i sammenlignbare land, og det gjelder særlig for næringslivets FoU. Vi har et relativt høyt antall avlagte doktorgrader i forhold til innbyggertallet, og økningen i kvinneandelen fortsetter: I 2014 var det for første gang flere kvinner enn menn blant årets nye doktorer. På andre indikatorer endrer bildet seg: En spesialundersøkelse om innovasjon i næringslivet som ble gjennomført i 2014, viste høyere andeler av innovative foretak enn den eksisterende innovasjonsstatistikken. Legges de nye tallene til grunn, er det en like stor eller større andel av foretak som introduserer innovasjoner i Norge som i sammenligningslandene. En trend over flere år har imidlertid vært at andelen med innovasjonsaktivitet har gått ned.

Årets utgave av barometeret har en egen del om den norske deltakelsen i Horisont 2020, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Med tall for rundt tre fjerdedeler av utlysningene for programmets første år, viser statistikken at deltakere fra Norge er innstilt til 1,87 prosent av den samlede finansieringen. Det er mer enn i det foregående rammeprogrammet (hvor Norge mottok 1,69 prosent). Det tyder på at deltakelsen er på vei opp, men det er et stykke igjen til regjeringens ambisjon om at to prosent av EU-støtten skal tilfalle norske aktører. Det er fortsatt behov for økt mobilisering.

Kunnskapsoverføring og kommersialisering av forskning fra offentlig finansierte institusjoner er viet spesiell oppmerksomhet i denne utgaven av barometeret. Mange av teknologiene som omgir oss, fra de forholdsvis praktiske til de grensesprengende og samfunnsomveltende, har sitt utspring i offentlig forskning. Selv om langt fra all slik forskning har oppfinnelser eller kommersiell utnyttelse som formål, er det et stort underutnyttet potensial for verdiskaping i virksomheten ved de offentlig finansierte forskningsinstitusjonene.

Spørreundersøkelser blant det vitenskapelige personalet ved universiteter og høyskoler i Norge viser at de fleste er involvert i utadrettede aktiviteter for kunnskapsoverføring av en eller annen form: allmennrettet formidling, opplæring, samarbeid eller tjenesteyting. Et lite fåtall kommersialiserer egen forskning gjennom å patentere oppfinnelser eller starte bedrifter, men relevansen av slike kommersialiseringsaktiviteter varierer sterkt mellom fagfelt. Den internasjonale forskningslitteraturen viser at det ikke er noen nødvendig motsetning mellom eksternt samarbeid eller kommersialisering og vitenskapelig kvalitet og produktivitet. Tilgjengelige kilder til informasjon om kommersialiseringsaktiviteter har alle usikkerhet heftet ved seg. Med de forbehold som må tas, tyder de internasjonale sammenligningene av patentering og bedriftsetableringer ved universitetene og andre forskningsinstitusjoner på at aktiviteten i Norge ikke er spesielt høy, men heller ikke av de aller laveste.

Det pågår nå en evaluering som skal gå gjennom ulike deler av det offentlige virkemiddelapparatet for kommersialisering av forskningsresultater. Evalueringen skal blant annet se på effekten av endringen som ble gjort i arbeidstakeroppfinnelsesloven i 2003, som ga lærestedene muligheten til å få overført retten til oppfinnelser gjort av vitenskapelig personale og lærere. Evalueringen er forventet å være ferdig i juni 2015, og materialet i dette Forskningsbarometeret vil inngå som en del av grunnlaget når Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet skal vurdere oppfølgingen av evalueringen.