Forskningsbarometeret – Tema 2015

Kunnskapsoverføring og kommersialisering av forskning

Forskningsbarometeret ser hvert år nærmere på et utvalgt tema. I 2015 er temaet kunnskapsoverføring og kommersialisering av forskning fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner.

Hovedfunn

  • Spørreundersøkelser viser at de vanligste formene for kunnskapsoverføring og ekstern kontakt for forskere i universitets- og høyskolesektoren er allmennrettet formidling (foredrag, artikler o.l.), opplæringsaktiviteter, faglig tjenesteyting og forskningssamarbeid. Et lite fåtall er involvert i kommersialiseringsaktiviteter som patentering og bedriftsetablering, men nesten alle har deltatt i en eller annen form for utadrettet virksomhet. Tre prosent av respondentene blant det vitenskapelige personalet i universitets- og høyskolesektoren oppga å ha vært med å søke et patent eller etablere en bedrift i perioden 2010–2013.
  • De vanligste motivene for å delta i eksternt samarbeid og formidlingsaktiviteter er knyttet til å forbedre forskningen, for eksempel ved å skaffe seg innsikt i praktiske problemstillinger eller for å teste nytteverdien av forskningen. Forskningslitteraturen viser ingen motsetning mellom å delta i kommersialisering og den vitenskapelige kvaliteten og produksjonen, og etablerte forskere med høy produktivitet og med ekstern forskningsfinansiering er også gjerne mest tilbøyelige til å kommersialisere forskningen.
  • Kanalene for kunnskapsoverføring og potensialet for kommersialiseringsaktiviteter varierer sterkt mellom fagområder. For forskningssamarbeid og oppdragsforskning er næringsstrukturen og bedriftenes strategier og kompetanse viktige rammer for forskningsinstitusjonenes utadrettede virksomhet. For aktiviteter rettet mot immaterielle rettigheter som patenter varierer det mellom teknologier hvor relevant og utbredt det er med slik beskyttelse.
  • Næringslivets finansiering av forskning av FoU i universitets- og høyskolesektoren i Norge økte mellom 2003 og 2013 med i gjennomsnitt 2 prosent årlig i faste priser. Som andel av de totale FoU-utgiftene i sektoren gikk næringslivsfinansieringen fra rundt 5 til 4 prosent. Andelen er noe under medianen blant OECD-landene, og blant sammenligningslandene i Forskningsbarometeret er det på nivå med Sverige, over Danmark (i underkant av 3 prosent), men under Nederland (nesten 8 prosent).
  • Det er stor variasjon mellom institusjonene i hvor mye finansiering de mottar fra næringslivet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) mottar klart mest, med 327 millioner kroner i FoU-utgifter finansiert av næringslivet i 2013, sammenlignet med 5 millioner kroner for Universitetet i Agder, som mottok minst av universitetene. Som andel av de totale FoU-utgiftene er næringslivsfinansieringen størst ved NTNU og Universitetet i Stavanger, på rundt 10 prosent, mens den utgjør rundt 2 prosent av FoU-utgiftene ved de andre store universitetene.
  • Forskningen ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter bidrar til økt verdiskaping gjennom en rekke ulike kanaler, mange av dem svært indirekte. En liten del av bidraget er gjennom institusjonenes egne kommersialiseringsaktiviteter (patenter og bedriftsetableringer), men verdiskapingen disse fører til, er vanskelig å måle. Indikatorene for kommersialisering som er brukt i Forskningsbarometeret, viser derfor omfanget av kommersialiseringsaktiviteter, og ikke effektene av disse. Men også for aktivitetsnivå kan det stilles spørsmål ved kvaliteten på den tilgjengelige informasjonen, og data fra de ulike kildene (spørreundersøkelser, institusjonsrapporteringer og patentdatabaser) må alle tolkes med ulike forbehold.
  • Universitetene og høyskolene i Norge rapporterer om omtrent dobbelt så mange innmeldte forretningsideer i 2013–2014 som i 2007–2008. Antallet innrapporterte patentsøknader fra sektoren varierer fra år til år (mellom 120 i 2013 og 191 i 2014), men antallet lisensieringskontrakter har økt relativt jevnt fra 11 i 2007 til 62 i 2014. Antallet nye bedrifter etablert av kommersialiseringsaktører på bakgrunn av lærestedenes virksomhet har økt fra 20 i 2007 til 42 i 2014, men med en liten nedgang fra 2010. Spørreundersøkelser blant det vitenskapelige personalet kan tyde på at antallet forskere som deltar i eller bidrar til patentering og bedriftsetablering har vært relativt stabilt de siste ti årene.
  • I en spørreundersøkelse fra 2013 svarer henholdsvis 4 og 5 prosent av forskerne ved universitetene at de har vært med på å søke om patent eller starte en ny bedrift de siste tre årene. 11 prosent svarer at de har vært involvert i produktutvikling. Disse aktivitetene varierer mye mellom fagområder, og innenfor teknologi er det 15 prosent som har vært med på å søke patent, og 20 prosent som har vært involvert i produktutvikling.
  • Når vi sammenligner med andre land, står universiteter og offentlige forskningsinstitutter bak relativt få patentsøknader i Norge. En europeisk spørreundersøkelse blant universitetenes teknologioverføringskontorer gir et lignende bilde av at kommersialiseringsaktiviteten ved universitetene ikke er spesielt høy, men Norge er heller ikke blant landene med det minste omfanget. Av sammenligningslandene er det Nederland og Danmark som har den største aktiviteten i form av patentsøknader og lisensavtaler blant respondentene i den nevnte spørreundersøkelsen, mens universitetene i Sverige står bak flest bedriftsetableringer. Norge er på et lavere nivå sammen med Østerrike og Finland på mange av indikatorene, men kommer relativt høyt opp når det gjelder lisensinntekter, på nivå med Danmark og noe bak Nederland.
Foto: «Car inspection» av Nathan Crilley

Foto: «Car inspection» av Nathan Crilley