Forskningsbarometeret 2015

Hva viser indikatorene?

De 24 indikatorene i denne delen av barometeret gir et tverrsnitt av tilstanden i norsk forskning og innovasjon, og presenteres i seks hovedkategorier: investeringer, mennesker, samarbeid, områder, resultater og trender. I mange av indikatorene sammenlignes Norge med et utvalg referanseland: Danmark, Finland, Nederland, Sverige og Østerrike. Dette er land som har flere likhetstrekk med Norge og som det dermed er naturlig at vi sammenligner oss med. I tillegg brukes det gjennomsnittstall for OECD og EU.

Forskningsbarometeret baserer seg på statistikk og indikatorer fra en rekke ulike kilder, blant andre Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Statistisk sentralbyrå (SSB), OECD og EU. Barometeret utgis årlig og fungerer som en inngangsport til statistikk om forskning og innovasjon.

Investeringer

Som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) er de samlede investeringene i forskning og utviklingsarbeid (FoU) lavere i Norge enn gjennomsnittet i EU og OECD, og klart lavest av landene i Forskningsbarometeret. I forhold til innbyggertallet og målt i en felles valuta justert for forskjeller i det generelle prisnivået, er investeringene i Norge høyere enn gjennomsnittet i EU og OECD, men en god del lavere enn i de andre nordiske landene. Det er særlig næringslivets FoU-investeringer som er lavere i Norge. De offentlig finansierte FoU-utgiftene utført i Norge i 2013 tilsvarte 0,75 prosent av BNP, noe som er over EU- og OECD-gjennomsnittene, men noe bak de andre nordiske landene. Målt per innbygger er de offentlige FoU-investeringene høyest i Norge i Norden, og på nivå med Østerrike av landene i barometeret.

Statistikken over offentlige bevilgninger til FoU over statsbudsjettet er ikke helt sammenfallende med avgrensningen av offentlig finansierte utgifter til FoU i FoU-statistikken, blant annet fordi førstnevnte også inkluderer bevilgninger til FoU utført i utlandet. FoU-bevilgningene over statsbudsjettet tilsvarte 0,84 prosent av BNP i Norge i 2013, og 0,89 prosent i 2014. Som andel av de samlede bevilgningene i statsbudsjettet er FoU-bevilgningene høyere i Norge enn gjennomsnittet i EU, og sammen med Danmark og Finland blant de høyeste av landene i Forskningsbarometeret.

Ser vi på utviklingen i FoU-utgiftene de siste årene, er Norge i en mellomposisjon blant landene vi sammenligner oss med. I Norge har den offentlige finansieringen av FoU økt, men med en lavere takt mellom 2009 og 2013 enn før 2009. I Østerrike, Danmark og Sverige var veksten i den offentlige finansieringen høyere i denne perioden (2007–2013). Statistikken over bevilgningene over statsbudsjettet er litt mer oppdatert og inkluderer også 2014. Siden 2005 er det Danmark, Østerrike og Norge som har hatt den største veksten i FoU-bevilgningene blant barometerlandene, og i den siste perioden mellom 2011 og 2014 var veksten størst i Norge.

Næringslivets finansiering av FoU i Norge økte i faste priser mellom 1 og 1,5 prosent årlig mellom 2007 og 2011, og hadde en svak nedgang mellom 2011 og 2013. Av de andre landene i Forskningsbarometeret opplevde Sverige, Nederland og Finland perioder med betydelig realnedgang i næringslivets FoU-finansiering i samme tidsrom (2007–2013).

Mennesker

I Norge blir det brukt flere årsverk til forskning og utviklingsarbeid i forhold til antallet sysselsatte enn gjennomsnittet i EU. Sammenlignet med de andre landene i Forskningsbarometeret er antallet FoU-årsverk per sysselsatte i Norge på nivå med Østerrike og Nederland, men lavere enn i de andre nordiske landene.

I Norge ble det avlagt 1448 doktorgrader i 2014. Det er et høyt nivå internasjonalt, og per innbygger er det bare Danmark og Finland i barometeret som har flere avlagte doktorgrader. Den norske FoU-statistikken viser 1912 personer med doktorgrad som arbeidet med FoU i næringslivet. Mange av disse jobber i petroleumsrelaterte næringer og med ingeniørvirksomhet og teknisk prøving og analyse. Regnet i forhold til antallet sysselsatte i næringene, er det mange med doktorgrad innenfor industrinæringer som data- og elektronisk industri og farmasøytisk industri. Det er fortsatt flest menn i det norske forskningssystemet, særlig blant forskere i næringslivet. I universitets- og høyskolesektoren er kvinneandelen høyere, og blant personene som avlegger doktorgrad, var kvinnene for første gang i flertall i Norge i 2014.

Samarbeid

Godt samarbeid mellom mange aktører er svært viktig for å få fram nye forskningsresultater og innovasjoner, både innenfor og på tvers av sektorer. Av de norske foretakene med produkt- eller prosessinnovasjonsaktivitet i perioden 2010–2012 hadde mellom 10 og 15 prosent innovasjonssamarbeid med et universitet eller en høyskole, og en lignende andel med et forskningsinstitutt. Dette er høyere eller på nivå med andelene i EU. Av landene i barometeret er det Finland som har den største andelen av innovative foretak som samarbeider med forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner.

Finansiering av FoU på tvers av sektorer er en annen indikator på samarbeid i forskningssystemet. Ser vi på finansieringen fra næringslivet av FoU utført i de andre sektorene i FoU-systemet (universiteter, høyskoler og offentlige og offentlig rettede forskningsinstitutter), har beløpet økt i volum i Norge det siste tiåret, men på grunn av større økning i andre inntekter har andelen næringslivsfinansiering gått ned. Sammenlignet med de andre landene er den norske andelen næringslivsfinansiering i en mellomposisjon, over Danmark og Sverige, men under Nederland og Finland.

Selv om publisering av vitenskapelige artikler er mest utbredt i universitets- og høyskolesektoren og i forskningsinstituttene, driver også næringslivet slik publiseringsvirksomhet, og da ofte i samarbeid med andre. Over 60 prosent av artiklene med forfattere fra det norske næringslivet har også medforfattere fra andre sektorer i Norge, og nesten 50 prosent har en medforfatter fra et norsk universitet.

Områder

Helse er det største av de spesifiserte temaområdene i FoU-statistikken, med driftsutgifter til FoU på 8,7 mill.arder kroner i 2013. Helseforetakene sto for nesten 40 prosent av dette. I næringslivet er energi det største området, med mesteparten innen petroleumsvirksomhet. Det største teknologiområdet er informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), med driftsutgifter til FoU på 11,7 mill.arder kroner i 2013. Dette tilsvarer nesten en fjerdedel av de totale driftsutgiftene til FoU. Næringslivet står for over fire femdeler av forskningen og utviklingsarbeidet innenfor IKT. Ser vi imidlertid bort fra FoU utført i næringslivet, er bioteknologi det største teknologiområdet. FoU-utgiftene til nanoteknologi var på 671 mill.oner kroner i 2013, under en femdel av FoU-utgiftene til bioteknologi.

Råvarebaserte næringer som bergverksdrift og utvinning og jordbruk, skogbruk og fiske står for en større andel av foretakssektorens FoU-utgifter i Norge enn det som er gjennomsnittet i OECD. Også tjenestenæringer som finansiering og forsikring, IT- og informasjonstjenester og telekommunikasjon står for en større andel av foretakssektorens FoU-utgifter i Norge enn OECD-gjennomsnittet. I de andre landene i Forskningsbarometeret finner vi en slik spesialisering av foretakssektorens FoU-utgifter i store FoU-næringer som elektronisk og elektroteknisk industri, farmasøytisk industri, transportmiddelindustri og maskinindustri.

Resultater

Resultater fra forskning formidles blant annet ved at forskerne skriver vitenskapelige artikler og bøker. Hvor ofte disse publikasjonene siteres av andre forskere, sier noe om den vitenskapelige relevansen og kvaliteten i forskningen, siden det gjerne innebærer at andre forskere har har vurdert at resultatene er verdt å bruke eller bygge videre på. Norske artikler siteres hyppigere enn gjennomsnittet for verdensproduksjonen av artikler og på samme nivå som artikler fra Finland og Østerrike. Disse landene har hatt en lignende utvikling fra et lavt eller middels gjennomslag gjennom siteringer for 30 år siden til et relativt høyt gjennomslag internasjonalt sett i dag. Det er imidlertid et stykke fram til Danmark og Nederland, som er blant de fremste landene i verden på denne indikatoren. Ser vi på hvor stor andel av landenes artikler som er blant de mest siterte artiklene i verden, finner vi et lignende forhold mellom Norge og de andre landene. Andelen norske artikler som er høyt siterte, har imidlertid falt de siste årene (2008–2012 sammenlignet med 2004–2008).

Evnen til gjennomslag på internasjonale konkurransearenaer kan være en indikator for kvalitet i forskningen. Det europeiske forskningsrådet (ERC) er en arena med svært høy konkurranse om tildelingene. Av de landene som sammenlignes i barometeret, hadde Norge det laveste antallet stipender fra ERC i forhold til folketallet under EUs syvende rammeprogram for forskning (2007–2013). I det første året i rammeprogrammet Horisont 2020 var antallet ERC-stipend i forhold til folketallet omtrent på nivå med Sverige, Finland og Østerrike, men rundt halvparten av det relative antallet i Danmark og Nederland. Innovasjonsstatistikken har vist at en mindre andel av foretakene i Norge introduserer innovasjoner enn foretakene i andre land vi sammenligner oss med. Tradisjonelt har innovasjonsundersøkelsen blitt gjennomført hvert annet år i et felles skjema med FoU-undersøkelsen i næringslivet, men i 2014 ble det gjennomført en spesialundersøkelse som bare omhandlet innovasjon. Denne spesialundersøkelsen viste innovasjonsaktivitet på nivå med eller over det vi finner i sammenligningslandene. Trenden fra 2006 til 2012 har imidlertid vist fallende andeler av innovative foretak blant flere av landene i barometeret, og størst nedgang i Norge.

Omfanget av patentering kan også si noe om omfanget av forskning og innovasjon. Antallet internasjonale patentsøknader (såkalte triadiske patentfamilier) er lavere i Norge i forhold til innbyggertallet enn i sammenligningslandene.

Trender

Investeringene i FoU har økt i Norge og resten av OECD over tid, men utviklingen følger de økonomiske konjunkturene, og veksten i de samlede FoU-investeringene ligner ofte veksten i BNP. Det er særlig næringslivets FoU som er konjunkturavhengig, og i mange tilfeller går FoU utført i universitets- og høyskolesektoren eller instituttsektoren opp når næringslivets FoU går ned.

For myndighetenes økonomiske støtte til FoU og innovasjon i næringslivet er det i de fleste land direkte tilskudd og skatteinsentiver for FoU som regnes som de viktigste støtteformene. Blant OECD-landene er det ikke en entydig trend i hvilke virkemidler landene for tiden mener øker i betydning i politikken. Når det gjelder innretningen av virkemidlene, vurderer landene at de i løpet av de siste årene har blitt mer rettet mot bestemte populasjoner av foretak, sektorer eller teknologier. Det har også blitt større vekt på konkurranse, og større innslag av virkemidler som er innrettet for å øke etterspørselen av innovasjon, selv om virkemidler som støtter FoU, fortsatt er mest framtredende.