Forord – Forskningsbarometeret 2016

Kunnskap er et av regjeringens viktigste satsingsområder. Bevilgningene til forskning og utviklingsarbeid (FoU) over statsbudsjettet er økt, og ligger i 2016 an til å tilsvare én prosent av bruttonasjonalproduktet. Statistikk er en viktig informasjonskilde i utformingen av en kunnskapsbasert politikk, og Forskningsbarometeret bidrar til det blant annet ved å sammenligne utviklingen i Norge med andre land, se hvordan innsatsen fordeles på ulike prioriterte områder, og følge med på resultatene.

De overordnede indikatorene i Forskningsbarometeret er relativt stabile: Norge har en høy offentlig FoU-innsats, men lavere samlet FoU enn sammenligningslandene på grunn av et mindre FoU-intensivt næringsliv. De vitenskapelige publikasjonene fra Norge siteres relativt ofte av andre forskere i forhold til gjennomsnittet internasjonalt, men verken på nasjonalt nivå eller på institusjonsnivå befinner vi oss i gruppen med aller høyest vitenskapelig innflytelse, som bl.a. de danske og nederlandske forskningspublikasjonene gjør. En undersøkelse av enkeltforskere i Norge som er mye sitert, og hvordan disse er blitt støttet av Forskningsrådet, viser at det finnes mye siterte forskere både ved store og små institusjoner i ulike sektorer, og på ulike fagfelt. De har blitt støttet av en bred rekke av virkemidlene i Forskningsrådet, fra sentre for fremragende forskning og fri prosjektstøtte til handlingsrettede og store programmer.

Årets utgave av barometeret har forskning og innovasjon for helse og omsorg som utvalgt tema. I regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien er et av tiltakene å etablere et monitoreringssystem for helse- og omsorgsforsking og -innovasjon, HelseOmsorg21 Monitor. Systemet utvikles nå av Forskningsrådet i dialog med sektoren, og Forskningsbarometeret 2016 gir en forsmak på monitoren gjennom å presentere en del av statistikken som vil inngå.

Norge har som flere andre vesteuropeiske land en forskningsprofil hvor fagområdet medisin og helsefag utgjør en stor del av den offentlige forskningsinnsatsen. FoU innen temaet helse har økt de siste årene i alle sektorene unntatt næringslivet, og innsatsen var i 2013 på i underkant av ni milliarder kroner. Flere av de andre landene i barometeret har en lignende profil i den offentlige forskningen, men har større helserettet FoU-innsats i næringslivet enn Norge, og særlig i den farmasøytiske industrien. Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde er en av hovedprioriteringene i HelseOmsorg21-strategien og regjeringens handlingsplan for oppfølging.

Den norske medisinske og helsefaglige forskningen har relativt høy innflytelse internasjonalt målt gjennom siteringer av vitenskapelige publikasjoner, og klinisk medisin er blant fagfeltene i Norge som siteres mest i forhold til verdensgjennomsnittet. Sett i forhold til sammenligningslandene siteres norske publikasjoner innen fagområdet i gjennomsnitt omtrent som dem fra Finland og Sverige, men langt mindre enn de danske og de nederlandske. De største nordiske institusjonene har en langt høyere andel publikasjoner som er mye siterte, enn de største institusjonene i Norge.

Finansieringen av medisinsk og helsefaglig forskning ved helseforetak, universiteter, høyskoler og institutter er i hovedsak offentlig. Andelene fra nasjonale og internasjonale konkurransearenaer av den totale finansieringen er lave sammenlignet med andre fagområder. Norske institusjoner deltar lite i helseprogrammet i EU både sammenlignet med de andre nordiske landene og med deltakelsen i EU-forskningen for øvrig. Delen av barometeret som følger deltakelsen i EUs rammeprogram Horisont 2020, viser at norske deltakere ligger an til å motta i underkant av to prosent av den samlede EU-støtten til nå, men også at det gjenstår utfordringer for å nå ambisjonen om en andel på to prosent for programmet totalt. I de to største programmene for fremragende forskning og i helseprogrammet er det norske gjennomslaget lavere enn gjennomsnittet, og noe over én prosent av støtten til nå er tildelt norske aktører.

Forskningsbarometeret gir ikke svar på hvor mye vi som samfunn får ut av kunnskapen vi investerer i. Tallene gir imidlertid et bedre grunnlag for å følge utviklingen, og stille de riktige spørsmålene. På bakgrunn av beskrivelsen over, kan vi for eksempel stille spørsmål ved om kvaliteten i den norske helseforskningen er høy nok til at vi bidrar ordentlig til de store gjennombruddene. Andre tall i barometeret viser hvilke sykdommer vi lider av, og hvilke vi forsker på. De kan gi grunn til å vurdere om nytte og relevans er god nok til å løse de store samfunnsutfordringene, eller om forskningsinnsatsen speiler sykdomsbyrden i den norske befolkningen eller kunnskapsbehovene i tjenestene. På lengre sikt er det et mål at HelseOmsorg21-monitoren skal gi økt kunnskap om effektene av forskningsinnsatsen. Det er for eksempel nødvendig å finne ut mer om hva beskrivelsen over sier om kvalitet og relevans i norsk helseforskning.

Jeg håper du i denne rapporten vil finne svar på noen spørsmål, og bakgrunn til å stille noen nye. God lesning!