Forskningsbarometeret – Tema 2016

Forskningsbarometeret ser hvert år nærmere på et utvalgt tema. I 2016 er temaet forskning og innovasjon for helse og omsorg.

Hovedfunn

  • Av de seks landene som sammenlignes i Forskningsbarometeret, har fem en forskningsprofil hvor FoU innen fagområdet medisin og helsefag utgjør en stor del av offentlig FoU (utført ved universiteter og høyskoler, sykehus og offentlig sektor for øvrig), med mellom 25 og 40 prosent av total FoU i disse sektorene. Dette gjelder særlig Danmark, men også Nederland, Norge, Sverige og Østerrike. Når foretakssektoren holdes utenfor har alle disse landene utgifter til medisinsk og helsefaglig FoU på over 0,2 prosent av BNP, og er blant OECD-landene med aller høyest FoU-innsats på området.
  • I næringslivet er det større variasjon blant sammenligningslandene når det gjelder helserelatert FoU, og særlig innen farmasøytisk industri. I Danmark står denne næringen for over en femtedel av foretakssektorens FoU-utgifter, og sammen med andre helserelaterte næringer (medisinsk og elektromedisinsk utstyr) for rundt en fjerdedel. I Norge sto disse tre næringene for rundt 3 prosent av foretakssektorens FoU-utgifter i 2010, hvorav farmasøytisk industri sto for om lag to tredjedeler.
  • I Norge har FoU innen temaområdet helse hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 3,3 prosent fra 2007 til 2013, målt i driftsutgifter til FoU i faste priser. Veksten har vært størst blant helseforetakene med en årlig realvekst på over 5 prosent, og noe mindre blant forskningsinstitutter og universiteter og høyskoler, på henholdsvis 4 og 3 prosent. I næringslivet har FoU innen temaområdet helse blitt redusert fra nivået i 2007, og særlig i løpet av de fire siste årene. Driftsutgiftene til FoU innen helse i næringslivet var i 2014 på tre fjerdedeler av nivået i 2011. Totalt for alle sektorene var driftsutgiftene til FoU innen temaområdet helse på 8,7 milliarder kroner i Norge i 2013.
  • Finansieringen av helseforskningen ved helseforetak, universiteter og høyskoler og forskningsinstitutter er i all hovedsak offentlig, med liten finansiering fra næringslivet sammenlignet med andre fagområder i Norge og med andre land. Fagområdet medisin og helsefag har også lave andeler finansiering gjennom nasjonale eller internasjonale konkurransearenaer av den totale finansieringen sammenlignet med andre fagområder. Andelen finansiering fra Norges forskningsråd og fra utlandet er minst for medisin og helsefag og humaniora blant alle fagområdene, med andeler på rundt 10 og 2 prosent av driftsutgiftene til FoU i 2013. Andelen finansiering fra andre kilder (som foreninger og private gaver) er høyest innenfor medisin og helsefag av fagområdene, på om lag 6 prosent av driftsutgiftene til FoU.
  • Den største finansieringen fra utlandet kommer fra EU og gjennom rammeprogrammene for forskning og innovasjon. Den relativt lave finansieringen fra utlandet innenfor fagområdet medisin og helsefag i Norge kommer også til uttrykk når vi ser på de nordiske institusjonene som har mottatt mest støtte fra helseprogrammet i Horisont 2020, hvor bare de tre største universitetene fra Norge er på listen over de 20 største i Norden, og med betydelig lavere beløp enn de største institusjonene i de andre nordiske landene. Også innenfor de store, tematisk åpne programmene i Horisont 2020 som Det europeiske forskningsrådet (ERC) og Marie Skłodowska-Curie-aktivitetene finansieres det mye medisinsk og helsefaglig forskning, men totalt sett er Norges deltakelse lav også i disse programmene (se del II av barometeret).
  • Helseforskningen utføres ved mange institusjoner, men det er en konsentrasjon om noen store institusjoner. Universiteter og sykehus samarbeider ofte tett om forskningen, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom høy grad av samforfatterskap i vitenskapelige publikasjoner. I Norden er Karolinska institutet i Stockholm i en særstilling som det største universitetet på fagområdet, fulgt av Københavns Universitet. Måler vi universitetetene sammen med de nærmest tilhørende universitetssykehusene (og i form av publikasjonsandeler basert på oppgitte forfatteradresser) er Københavns Universitet/Universitetshospital størst i Norden innen medisin og helsefag og biomedisin, med omtrent ti prosent flere publikasjoner enn ved Karolinska. I Norge utgjør Oslo universitetssykehus HF og Universitetet i Oslo de største fagmiljøene, og sto til sammen for over en tredjedel av FoU-utgiftene innen medisin og helsefag i Norge i 2013 (ikke medregnet næringslivet). Sammenligner vi størrelsen innen fagområdet gjennom vitenskapelige publikasjoner, har de to institusjonene i Oslo i underkant av 60 prosent av volumet til universitetet og universitetssykehuset i København.
  • Ser vi på den vitenskapelige innflytelsen gjennom hvor ofte publikasjonene siteres av andre forskere, utmerker særlig de nederlandske universitetene seg med å ha mange publikasjoner som blir mye sitert. I Norden er det Københavns Universitet og Karolinska institutet som utmerker seg, og begge har høye andeler av sine publikasjoner blant de mest siterte i verden innen fagområdene, med rundt 13 prosent blant de ti prosent mest siterte innenfor medisin og helsefag og biomedisin i en bibliometrisk universitetsrangering. De norske institusjonene blir relativt sett mindre sitert, og mange har andeler rundt eller under ti prosent av sine publikasjoner i gruppen av de ti prosent mest siterte. Den innbyrdes rangeringen mellom de største norske institusjonene på siteringsindikatorene varierer litt mellom ulike kilder og når man ser på publikasjoner fra ulike perioder. I rangeringen nevnt over og med publikasjoner fra perioden 2010–2013, har NTNU den største andelen blant de ti prosent mest siterte, med henholdsvis 11,6 prosent, og foran UiO med 9,2 prosent. UiO har en større andel blant den ene prosenten mest siterte med 0,9 prosent, foran UiBs andel på 0,8 prosent, men godt under den fremste av de største nordiske, Københavns Universitet som har en andel på 1,3 prosent på indikatoren.
  • Ser vi på publikasjoner på fagområdet fra landene totalt, er publikasjoner innenfor medisin og helsefag, og særlig klinisk medisin, relativt sett mye sitert når vi sammenligner med andre fagområder i Norge. Sammenligner vi med de fem andre landene i Forskningsbarometeret, er norske publikasjoner på flere felt blant de minst siterte, og publikasjoner fra Danmark og Nederland i en gruppe for seg med svært mange siteringer.
  • Det er et stort arbeidsmarked knyttet til medisin, helse og omsorg, noe som avspeiler seg i at mange tar utdanning innenfor helserelaterte fag. i 2015 ble det gjennomført over 8000 vitnemålsgivende utdanninger i helserelaterte fag, en vekst på 22 prosent fra 2005. Det er også et stort antall norske studenter innenfor helserelaterte fag i utlandet. Studieåret 2014/2015 var det mer enn 5600 norske gradsstudenter i utlandet på helserelaterte fag, flest i Polen der nesten 1300 studerte medisin. Antallet avlagte doktorgrader innen medisin og helsefag har økt, særlig siden begynnelsen av 2000-tallet. Før årtusenskiftet utgjorde fagområdet i underkant av 20 prosent av alle avlagte doktorgrader, i 2013 var det nesten en tredjedel, som også er en høy andel i den internasjonale sammenligningen i barometeret. De siste par årene har imidlertid antallet gått ned, fra 485 i 2013 til 431 i 2015.
  • Korsrygg- og nakkesmerter og iskemisk hjertesykdom er de sykdommene som forårsaker størst helsetap i Norge målt som kombinasjonen av tapte leveår og helsetap hos dem som lever med sykdom. Deretter følger Alzheimers sykdom, karsykdom i hjernen og kreft i luftveiene. Kartlegging av prosjekter finansiert av Forskningsrådet, norske EU-prosjekter og helseforetakenes prosjekter viser at det forskes mest på kreft, på forhold av generell helserelevans og nevrologisk sykdom og helse.
  • Helserelatert FoU foregår i mange næringer. Farmasøytisk industri er den største næringen innenfor temaområdet helse, fulgt av FoU-tjenester og produksjon og handel med medisinske instrumenter og utstyr. Det er også en del helserettet FoU i andre industrinæringer, som i kjemisk industri og næringsmiddel- og drikkevareindustri, og i tjenestenæringer som programvare og IT-tjenester.
  • Selv om de særskilt helserelaterte næringene, og særlig farmasøytisk industri, er beskjedne i omfang i Norge sammenlignet med andre land, arbeides det aktivt med innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater. Antallet kommersialiseringsprosjekter hos teknologioverføringsselskapene har økt. Det samme har antallet patenter innenfor helserelaterte teknologier. Både antallet prosjekter og det budsjetterte prosjektvolumet i helserelaterte søknader til Skattefunn-ordningen øker. Det er også flere helserelaterte søknader til Forskningsrådets brukerstyrte innovasjonsarena.