Forskningsbarometeret – hva viser indikatorene?

De 24 indikatorene i del I av barometeret gir et tverrsnitt av tilstanden i norsk forskning og innovasjon, og presenteres i seks hovedkategorier: investeringer, mennesker, samarbeid, områder, resultater og trender. I mange av indikatorene sammenlignes Norge med et utvalg referanseland: Danmark, Finland, Nederland, Sverige og Østerrike. Dette er land som har flere likhetstrekk med Norge og som det dermed er naturlig at vi sammenligner oss med. I tillegg brukes det gjennomsnittstall for OECD og EU.

Forskningsbarometeret baserer seg på statistikk og indikatorer fra en rekke ulike kilder, blant andre Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Statistisk sentralbyrå (SSB), OECD og EU. Barometeret utgis årlig og fungerer som en inngangsport til statistikk om forskning og innovasjon.

Investering

Som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) er de samlede investeringene i forskning og utviklingsarbeid (FoU) lavere i Norge enn gjennomsnittet i EU og OECD, og klart lavest av landene i Forskningsbarometeret. I forhold til innbyggertallet og målt i en felles valuta justert for forskjeller i det generelle prisnivået, er investeringene i Norge høyere enn gjennomsnittet i EU og OECD, men en god del lavere enn i de andre nordiske landene. Det er særlig investeringene i FoU i næringslivet som er lavere i Norge. i 2014 ble det utført FoU i offentlig sektor og universitets- og høyskolesektoren tilsvarende 0,8 prosent av BNP, noe som er over gjennomsnittet i OECD og EU på rundt 0,7 prosent av BNP, men lavere enn i Sverige og Danmark på henholdsvis 0,9 og 1,0 prosent av BNP. I foretakssektoren ble det utført FoU i Norge tilsvarende 0,8 prosent av BNP, en andel som er under halvparten så stor som i de andre nordiske landene.

Bevilgningene til FoU over statsbudsjettet tilsvarte 0,97 prosent av BNP i Norge i 2015, som er nesten på samme nivå som i Finland og Danmark. I statsbudsjettet for 2016 utgjør Kunnskapsdepartementets anslag for FoU-bevilgningene 1,0 prosent av prognosen for BNP i 2016. Som andel av de samlede bevilgningene i statsbudsjettet er FoU-bevilgningene høyere i Norge enn gjennomsnittet i EU i 2015, og sammen med Danmark og Finland blant de høyeste av landene i Forskningsbarometeret. Norge har også hatt en høy prosentvis vekst i FoU-bevilgningene det siste tiåret, særlig på midten av 2000-tallet og mellom 2012 og 2015. FoU-utgiftene finansiert av næringslivet har også økt i Norge i perioden, men ikke tilsvarende høyt. i 2014 økte FoU-investeringene i næringslivet derimot ganske kraftig, med nesten 7 prosent målt i faste priser.

Mennesker

I Norge blir det brukt flere årsverk til forskning og utviklingsarbeid i forhold til antallet sysselsatte enn gjennomsnittet i EU. Sammenlignet med de andre landene i Forskningsbarometeret er det relative antallet FoU-årsverk per sysselsatte i Norge på nivå med Østerrike og Nederland, men lavere enn i de andre nordiske landene.

Andelen med høyere utdanning er høy i Norge, men på de høyeste utdanningsnivåene (master og ph.d.) er andelen like under gjennomsnittet i OECD. Særlig i aldersgruppene under 35 år eller 45 år og eldre er andelen av befolkningen med doktorgrad mindre i Norge enn i de andre nordiske landene. Antallet avlagte doktorgrader per innbygger var høyere i Norge i 2014 enn gjennomsnittet i EU, på samme nivå som i Sverige, men et godt stykke under antallet i Danmark, som har et særlig høyt nivå.

Samarbeid

Finansiering av FoU på tvers av sektorer kan være en indikator for relevans og samarbeid i forskningssystemet. Ser vi på andelen FoU utført ved universiteter og høyskoler som er finansiert av næringslivet, er den for alle fagområder samlet på rundt 4 prosent i Norge, som er en mellomposisjon blant landene i sammenligningsgrunnlaget. Andelene varierer mye mellom fagområdene. Innenfor teknologi er andelen finansiert av næringslivet høyere i UH-sektoren i Norge enn i de andre landene i barometeret, mens den innenfor medisin og helsefag er klart lavere.

Ser vi på universitetenes samarbeid med næringslivet om vitenskapelige artikler er andelene ved de norske universitetene lavere enn ved de største universitetene i sammenligningslandene, med unntak av Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, hvor rundt 7 prosent av artiklene har medforfattere fra næringslivet. Dette er på samme nivå som mange av de andre store universitetene i landene i barometeret, men noen tekniske universiteter har andeler på over 10 prosent.

Noe over 40 prosent av store innovative norske foretak har samarbeid med forskningsinstitusjoner og internasjonalt samarbeid. Til sammenligning gjelder dette over 60 prosent i Finland. Gjennomgående har store innovative foretak oftere samarbeid med forskningsinstitusjoner og internasjonalt samarbeid enn innovative små- og mellomstore bedrifter. Norske forskere har det mest omfattende forskningssamarbeidet med USA, Storbritannia, Sverige og Tyskland målt i antall artikler med medforfattere fra de ulike landene.

Norske studenter har klart sterkest preferanse for å studere ved læresteder i Storbritannia og Danmark, og i mindre grad til land med mer omfattende forskningssamarbeid som Tyskland og USA.

Områder

Medisin og helsefag er det største fagområdet i UH-sektoren i Norge, som i flere av de andre landene i Forskningsbarometeret. Sammenlignet med de andre landene utgjør også samfunnsvitenskap og humaniora relativt store andeler av forskningen ved universiteter og høyskoler i Norge, mens matematikk/naturvitenskap og teknologi er andelsmessig mindre i Norge enn i flere av sammenligningslandene, og særlig Østerrike og Finland.

Fagområdene teknologi og medisin og helsefag har opplevd den sterkeste veksten i FoU-utgifter og FoU-årsverk i Norge i perioden 2007–2013. Når det gjelder avlagte doktorgrader, har medisin og helsefag og samfunnsvitenskap hatt den største prosentvise økningen det siste tiåret, mens teknologi har hatt den minste. Antallet avlagte doktorgrader har gått ned de siste par årene innen flere av fagområdene, men innenfor samfunnsvitenskap økte antallet med 20 prosent fra 2013 til 2015.

Resultater

Resultater fra forskning formidles primært ved at forskerne skriver vitenskapelige artikler og bøker. Antallet publiserte artikler fra norske forskere har økt betydelig fra perioden 2005–2007 til 2012–2014. Norge ligger likevel fremdeles noe bak Sverige og Danmark på denne indikatoren i forhold til innbyggertallet, men har passert Nederland og Finland.

Hvor ofte publikasjonene siteres av andre forskere, sier noe om den vitenskapelige relevansen og kvaliteten i forskningen, siden det gjerne innebærer at andre forskere har vurdert at resultatene er verdt å bruke eller bygge videre på. Norske artikler siteres hyppigere enn gjennomsnittet for verdensproduksjonen av artikler og i de siste årene på samme nivå som artikler fra Sverige, Finland og Østerrike. Det er imidlertid et stykke frem til Danmark og Nederland, som er blant de fremste landene i verden på denne indikatoren.

De største nederlandske og danske universitetene har en betydelig høyere andel enn ti prosent av sine publikasjoner i gruppen av de ti prosent mest siterte i verden. I Sverige har særlig Karolinska institutet en høyere andel, mens andre av de store har rundt ti prosent. Blant de norske og finske universitetene har det eller de aller største universitetene en andel på eller over ti prosent av publikasjonene blant de ti prosent mest siterte, mens andelen er noe lavere ved de øvrige universitetene. En undersøkelse av hvilke forskere i Norge som har mange publikasjoner blant de ti prosent mest siterte i verden viser at disse befinner seg på en rekke ulike institusjoner, i ulike forskningsutførende sektorer (inkludert universiteter, forskningsinstitutter og sykehus), og på et bredt utvalg av fagfelt. En kobling av utvalget av mye siterte forskere til Forskningsrådets prosjektdatabase viser at disse har mottatt støtte fra en rekke ulike virkemidler og støtteformer de siste 20 årene.

Evnen til gjennomslag på internasjonale konkurransearenaer kan være en indikator for kvalitet i forskningen. Det europeiske forskningsrådet (ERC) er en arena med svært høy konkurranse om tildelingene. Av de landene som sammenlignes i barometeret, har Norge det laveste antallet stipender fra ERC i forhold til folketallet både under EUs syvende rammeprogram for forskning (2007–2013) og til nå i rammeprogrammet Horisont 2020 (2014–2020). For antallet ERC-stipend i Horisont 2020 per innbygger er Norge på nivå med flere av sammenligningslandene innenfor matematikk/ naturvitenskap og teknologi, nest lavest innenfor samfunnsvitenskap og humaniora, og lavest innenfor livsvitenskap (inkludert medisin). Norge har mottatt halvparten så mange ERC-stipend i dette fagområdet som Finland så langt i Horisont 2020, og mottok også halvparten så mange som Finland i det syvende rammeprogrammet.

Foruten antallet søknader vil antall innvilgede stipend naturlig nok avhenge av kvaliteten på søknadene. Suksessrate, andelen søknader som får gjennomslag, er et mål på søknadskvalitet. Nederland har den høyeste suksessraten for ERC-søknader på 19 prosent så langt i Horisont 2020. Til sammenligning er den norske suksessraten noe over 8 prosent, noe som plasserer Norge et stykke under gjennomsnittet for alle søknader på 12 prosent, og bare foran Finland blant landene i denne rapporten. Deltakelsen i Horisont 2020 generelt er vist i del II av barometeret.

Trender

FoU-statistikken i Norge gir informasjon om utviklingen i FoU-innsats innen noen prioriterte tema- og teknologiområder. Blant teknologiene og noen av de mest teknologibaserte temaene, har det vært en stor økning i FoUinnsatsen i Norge særlig innen fornybar energi, med en økning på over 60 prosent i driftsutgiftene til FoU i temaet fra 2007 til 2013, mens økningen for annen miljørelatert energi og CO2-håndtering var på 15–20 prosent i samme periode. Omtrent den samme veksten har IKT- og bioteknologisk FoU opplevd i perioden, mens FoU-utgiftene til nanoteknologi de siste fem årene har vært lavere eller på samme nivå som i 2007.

Det danske næringslivet bruker over 20 prosent av FoUmidlene i foretakssektoren på bioteknologisk FoU. Dette har medført at bioteknologi utgjør en stor del av landets patentering. Norges foretakssektor bruker en betydelig mindre andel, 5 prosent, av FoU-midlene i foretakssektoren til bioteknologi. Norge har en relativt større andel av bioteknologipatentene i verden i perioden 2010–2013 enn landets andel av den totale patenteringen.

Med unntak av Nederland er alle landene i utvalget noe mindre spesialisert innen nanoteknologi enn verdensgjennomsnittet. IKT-patenter utgjør en større andel av patentene til Finland og Sverige enn for de andre barometerlandene, med en spesialisering innen teknologien på nivå med verdensgjennomsnittet. De andre landene ligger et godt stykke under når det gjelder spesialisering innen IKT-patentering. Dette bildet bekreftes ved at Finland og Sverige har et klart høyere antall IKT-patenteringer per innbygger enn de andre landene i barometeret, mens Norge har det laveste antallet.

I perioden 2010–2013 sikret Danmark seg rundt syv ganger flere patenter innen klimateknologier enn Norge i forhold til innbyggertallet, og har nesten seksdoblet patenteringen fra nivået i 2000–2003, mens klimateknologipatentene fra Norge ble doblet i samme periode. Brorparten av patentene på området er knyttet til fornybar energi både i Danmark og Norge.