Hvor mye investeres det i forskning og utviklingsarbeid?


Figuren viser FoU-utgifter i 2014 som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) fordelt på sektor for utførelse.

For Finland og Sverige var de totale FoU-utgiftene på rundt 3,2 prosent av BNP i 2014, og for Danmark og Østerrike lå andelen like under på rundt 3 prosent. Nederland ligger rundt gjennomsnittet for EU med FoU-utgifter på noe under 2 prosent av BNP, men under OECD-gjennomsnittet på 2,4. Norge har med samlede FoU-utgifter på 1,7 prosent av BNP i 2014 en lavere FoU-intensitet enn EU målt på denne måten. Forskjellene er mindre hvis vi bare ser på FoU utført i sektorene utenom næringslivet. Da har Danmark de høyeste FoU-utgiftene som andel av BNP blant disse landene, med 1,1 prosent. I Norge er andelen 0,8 prosent.

Foretakssektoren er den største av de utførende sektorene i alle landene i utvalget. Over 70 prosent av forskningen og utviklingsarbeidet i Østerrike ble utført i foretakssektoren i 2014. Danmark, Finland og Sverige ligger like under OECD-gjennomsnittet på 69 prosent. I Nederland var andelen 56 prosent, mens den i Norge var 54 prosent. I OECDs statistikk inkluderer foretakssektoren foruten enheter i næringslivet også forskningsinstitutter som hovedsakelig betjener næringslivet. Omtrent en tredjedel av den norske instituttsektoren (målt i FoU-utgifter) klassifiseres som næringslivsrettede forskningsinstitutter, og disse står for omtrent 15 prosent av FoU-utgiftene i foretakssektoren.

De resterende to tredjedelene av den norske instituttsektoren klassifiseres som offentlig sektor. Av landene i figuren er offentlig sektor andelsmessig størst i Norge, hvor sektoren står for 15 prosent av de samlede FoU-utgiftene. Også i Finland og Nederland er sektoren stor, med rundt 10 prosent av totalen. Privat ikke-forretningsmessig sektor utfører lite FoU i alle landene, og er i Nederland og Norge ikke rapportert separat, men inkludert i offentlig sektor.


Figuren viser FoU-utgifter som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) fordelt på finansieringskilder i 2013 (som er siste år med tilgjengelige tall for finansiering for alle landene), og FoU-utgifter i alt i 2003.

Fordelingen på finansieringskilder ligner i grove trekk den i a-figuren siden FoU i offentlig sektor og universiteter og høyskoler for det meste er offentlig finansiert, mens mesteparten av FoU-en i næringslivet finansieres av foretakene selv. Næringslivet er imidlertid mindre som finansierende sektor enn som sektor for utførelse, siden en høyere andel av næringslivets FoU er finansiert av offentlige kilder enn omvendt.

I Norge er FoU-utgiftene finansiert av nasjonale offentlige kilder omtrent tilsvarende FoU utført i UH-sektoren og offentlig sektor, mens i Østerrike er offentlig sektor større som finansieringskilde. Østerrike skiller seg ut blant disse landene ved at en del av den offentlige støtten til FoU i næringslivet gjennom skatteinsentiver regnes som en offentlig kilde, mens skatteinsentiver er regnet som næringslivets egne midler i de andre landene. Støtte til FoU i næringslivet gjennom skatteinsentiver og direkte støtte er vist i figur 4.


Figuren viser FoU-utgifter i 2014 per innbygger fordelt på utførende sektor, og totale FoU-utgifter per innbygger i 2004. For å gjøre verdien av beløpene mer sammenlignbare på tvers av landene er det brukt såkalte kjøpekraftspariteter, som tar hensyn til at det generelle prisnivået varierer mellom landene.

Norge har betydelig høyere FoU-utgifter per innbygger enn gjennomsnittene i EU og OECD, men ligger et godt stykke under Sverige, Østerrike, Danmark og Finland. Nederland har noe lavere FoU-innsats per innbygger enn Norge, og er omtrent på gjennomsnittet i OECD.

Av landene i figuren har Østerrike de høyeste FoU-utgiftene per innbygger utført i foretakssektoren, mens Norge har de høyeste utført i offentlig sektor, og i offentlig sektor og universitets- og høyskolesektoren samlet. Danmark har de høyeste FoU-utgiftene per innbygger når vi bare ser på universitetene og høyskolene.

Kilde: Eurostat og OECD

Last ned figurene i PDF-format