Hvilke fagområder forsker universitetene og høyskolene på?


Figuren viser fordelingen på ulike fagområder for FoU-utgifter og forskerpersonale i UH-sektoren i 2013 og fullførte doktorgradsutdanninger i 2014. Fagområdeinndelingen er ikke nøyaktig tilsvarende i FoU-statistikken og utdanningsstatistikken.

Danmark, Nederland og Norge har de høyeste andelene innenfor medisin og helsefag. I Danmark er nesten 37 prosent av FoU-utgiftene i UH-sektoren i dette fagområdet, og en tredjedel av doktorgradene i Nederland er innen helse- og sosialfag. Mer data om fagområdet medisin og helsefag er vist i del III av rapporten.

Av disse landene har Norge og Finland de høyeste andelene av FoU-utgiftene innen samfunnsvitenskap, på 22 prosent, mens Østerrike har den høyeste andelen i fagområdet i avlagte doktorgrader på 26 prosent. Også i Finland er over en fjerdedel av doktorgradene innenfor samfunnsvitenskap. Østerrike og Finland har også relativt høye andeler innenfor humaniora, men for antall forskere i UH-sektoren er humanioras andel størst i Norge på 14 prosent.

Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin er størst i Danmark og Nederland, med 5–7 prosent av FoU-utgiftene i UH-sektoren, og 11 prosent av doktorgradene i Danmark i 2014. I Norge var andelen til primærnæringsfagene noe over 2 prosent av doktorgradene, og Sverige hadde den laveste andelen i fagområdet av disse landene, på 1,5 prosent.

Mens medisin og helsefag er det største fagområdet i de øvrige landene i figuren, er matematikk og naturvitenskap det største i Finland og Østerrike. I Danmark, Nederland og Norge er matematikk/naturvitenskap og teknologi samlet omtrent på størrelse med medisin og helsefag med rundt en tredjedel av FoU-utgiftene i UH-sektoren. I Sverige, Finland og Østerrike utgjør matematikk/naturvitenskap og teknologi rundt halvparten av FoU-utgiftene i UH-sektoren, og for Sverige og Østerrikes del også av de avlagte doktorgradene. I Norge var rundt 40 prosent av de fullførte doktorgradsutdanningene innenfor matematiske/naturvitenskapelige eller tekniske fag i 2014. I de øvrige landene i figurene er antallet doktorgrader i tekniske fag omtrent tilsvarende som matematiske/naturvitenskapelige fag, mens det i Norge var over dobbelt så mange i matematikk/naturvitenskap som i tekniske fag.

Kilde: Eurostat og OECD

Last ned figuren i PDF-format