Hvor finnes mye siterte forskere og hvordan finansierer Forskningsrådet dem?


I tabellen under viser hver rad en forsker med oppgitt forfatteradresse i Norge etter institusjon. Tabellen viser antallet vitenskapelige artikler disse forskerne har vært medforfatter på i perioden 2009–2013, som er blant verdens ti prosent mest siterte i fagfeltet i tilsvarende periode. Tabellen viser også antallet siteringer disse artiklene har fått i andre vitenskapelige artikler frem til 2014, og en indeks som viser forholdstallet mellom antallet siteringer og gjennomsnittet for lignende artikler (samme tidsskrift/publikasjonsår). Tabellen viser et utvalg på 50 forskere som er mye sitert, hvor utvalget er gjort av NIFU etter en skjønnsmessig vurdering av flere indikatorer, som antallet mye siterte artikler, antallet siteringer per artikkel i forhold til fagområdet, og med en fordeling som dekker fagområdene noenlunde i tråd med deres størrelse blant de norske publikasjonene i databasen. Samfunnsvitenskap og humaniora er dekket i mindre grad enn andre fagområder, siden mer av publikasjonene der kommer i kanaler som ikke er omfattet av tidsskriftdatabasen siteringsdataene er hentet fra. Materialet er utarbeidet for en undersøkelse av hvordan Forskningsrådet støtter fremragende forskere i Norge. I figur 18 vises det bevilgninger fra Forskningsrådet i perioden 1997–2015 til prosjekter hvor en av disse 50 forskerne har hatt en direkte rolle, fordelt på ulike virkemiddeltyper.

Tabellen med de mye siterte forskerne viser at disse finnes spredt på en rekke institusjoner, sektorer, og fagfelt. Ved noen institutter er det flere personer med i utvalget, noen av disse er i samme forskergrupper og deltar på mange av de samme artiklene (som f.eks. ved Kavliinstituttet for systemnevrovitenskap ved NTNU), mens det i andre tilfeller er snakk om ulike forskergrupper som ikke publiserer sammen (f.eks. ved institutt for samfunnsmedisin ved UiT).

Figuren viser også at disse mye siterte forskerne har mottatt støtte fra en rekke ulike virkemidler i Forskningsrådet. Beløpene her er per prosjekt hvor forskerne har hatt en rolle, i hovedsak som prosjektleder (registrert i prosjektdatabasen til Forskningsrådet), og ikke hvor mye som er gått til den enkelte persons forskning. Eksempelvis er noen av støtteformene mer institusjonsbasert enn andre, og også på prosjektnivå vil det variere hvilke roller forskerne har hatt i prosjektene.

Det er gjort fem bevilgninger til sentre for fremragende forskning til søknader hvor dette utvalget av forskere er representert, og i beløp er dette det største virkemiddelet. Av prosjekt- og programvirkemidlene har disse forskerne mottatt mest midler fra kategorien «handlingsrettede programmer», etterfulgt av «fri prosjektstøtte» (FRIPRO). Bevilgningene i kategorien «store programmer» er omtrent på størrelse med FRIPRO, men fordelt på færre prosjekt.

Radene er enkeltforfattere med siste registrerte forfatteradresse ved institusjonen, og det er gjort et skjønnsmessig utvalg av 50 forfattere med utgangspunkt i både antall mye siterte artikler og siteringer i forhold til fagområdet. Art. = antall artikler blant de ti prosent mest siterte i fagfeltet i perioden 2009–2013; Sit. = antall siteringer til disse artiklene (siteringer til og med 2014); RI = relativ siteringsindeks, forholdstall mellom antall siteringer per artikkel og gjennomsnittet i tidsskriftet det året.
InstitusjonArt.Sit.SI
CICERO Senter for klimaforskning
  54 2 981 8,1
  18 706 7,7
Diakonhjemmet Sykehus
– Revmatologisk avdeling 34 3 123 12,6
Folkehelseinstituttet
  8 414 11,0
Norges geologiske undersøkelse
  14 724 7,9
Norges idrettshøgskole
– Seksjon for idrettsmedisinske fag 29 1 301 7,9
  19 1 487 10,9
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
– Institutt for basalfag og akvamedisin 8 235 6,8
– Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap 14 367 8,4
– Institutt for naturforvaltning 14 425 7,5
  12 318 7,2
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
– Institutt for elektronikk og telekommunikasjon 6 351 8,3
– Institutt for matematiske fag 6 115 3,2
  4 96 3,2
– Kavliinstituttet for systenevrovitenskap 13 1 052 14,1
  13 1 052 14,1
Norsk institutt for bioøkonomi
  86 4 087 9,2
Norsk institutt for luftforskning
  23 1 093 9,4
Norsk institutt for vannforskning
  8 383 11,4
Norsk Polarinstitutt
  8 303 11,7
Oslo universitetssykehus HF
– Avdeling for anestesiologi 14 1 160 11,6
– Medisinsk avdeling 10 1 584 12,2
Senter for grunnforskning
  10 364 10,4
Stavanger universitetssjukehus (Helse Stavanger HF)
– Kardiologisk avdeling 24 2 209 14,0
– Sesam - Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling 26 2 391 11,9
Universitetet i Bergen
– Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap 10 270 3,8
– Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap 8 280 5,4
Universitetet i Oslo
– Norsk senter for forskning på mentale lidelser 52 3 617 9,8
  9 1 383 12,7
– Institutt for informatikk 17 366 4,0
– Farmasøytisk institutt 11 382 11,2
– Fysisk institutt 13 666 7,4
  11 536 8,0
– Institutt for biovitenskap 16 489 10,1
  10 347 10,2
– Institutt for geofag 12 346 6,1
  5 501 12,2
– Institutt for medisinske basalfag, avdeling for ernæringsvitenskap 27 1 300 10,6
– Institutt for pedagogikk 12 237 5,1
  9 197 5,4
– Institutt for teoretisk astrofysikk 10 585 12,3
  8 584 13,7
– Psykologisk institutt 54 3 386 11,0
  30 1 788 12,8
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
– Institutt for arktisk og marin biologi 15 571 9,4
  11 328 7,9
– Institutt for medisinsk biologi 14 1 460 17,5
– Institutt for samfunnsmedisin 41 1 578 12,1
  27 888 8,8
  16 1 119 12,2

Kilde: Norges forskningsråd og NIFU

Last ned figuren i PDF-format