Forord – Forskningsbarometeret 2017

Forskningsbarometeret presenterer et bredt utvalg av statistikk om forskning og innovasjon, og inneholder sammenligninger med en gruppe av land som presterer godt, og som ikke er for ulike Norge.

Situasjonen innen forskning og innovasjon endrer seg ikke dramatisk fra år til år. Likevel viser barometeret flere interessante utviklingstrekk. Norges forskningsinnsats er lavere enn i sammenligningslandene, men utviklingen er positiv. Fra 2013 til 2015 hadde Norge den største relative økningen i FoU-investeringene blant landene i barometeret. Bare seks av OECD-landene har hatt større prosentvis økning i FoU-investeringene de siste par årene. Veksten i FoU-investeringene i Norge har vært størst i næringslivet.

I 2015 tilsvarte FoU-investeringene i Norge 1,93 prosent av BNP. Det er fortsatt lavere enn i sammenligningslandene og gjennomsnittet i OECD på 2,38 prosent. Likevel er økningen fra en andel på 1,65 prosent i 2013 den største endringen i FoU-andelen av BNP over en periode på to år som er registrert i Norge. Holdes FoU i foretakssektoren utenfor, var nivået på FoU-investeringene i Norge som andel av BNP over 20 prosent høyere enn gjennomsnittet i OECD i 2015.

Antallet avlagte doktorgrader i Norge har økt over tid. I årene mellom 1980 og 2013 økte antallet i forhold til året før i alle unntatt fem tilfeller, og gikk aldri ned i to år på rad. Etter 2013 har imidlertid antallet gått ned, og de 1410 doktorgradene som ble avlagt i 2016, var 114 færre enn i toppåret 2013. God tilgang på forskerkompetanse vil vil være viktig fremover både for omstillingene næringslivet står overfor og for å løse samfunnsutfordringer. Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning fra 2014 inneholdt derfor et mål om å trappe opp antallet rekrutteringsstillinger med 500 nye stillinger i løpet av perioden frem til 2018. Med stillingene som kom i 2016 og 2017 er målet overoppfylt – vi har nå finansiert 546 nye stillinger.

Vitenskapelige artikler fra Danmark siteres oftere i gjennomsnitt av andre forskere enn tilfellet er for de andre nordiske landene. En ny rapport fra NordForsk viser også at Norge har hatt den største økningen i den relative siteringshyppigheten gjennom det siste tiåret, så vidt foran Danmark. Økningen er størst for andre institusjoner enn universiteter og høyskoler, som forskningsinstitutter og sykehus. Norge er også det eneste av de nordiske landene hvor publikasjonene fra slike institusjoner siteres oftere i gjennomsnitt enn for universitets- og høyskolesektoren. På institusjonsnivå er de de danske og svenske lærestedene som utmerker seg med de høyeste siteringsratene. Av de 16 fagfeltene som er inkludert i rapporten, har Norge og Finland en institusjon blant de fem høyest rangerte på indikatoren i fem av fagfeltene, mens Danmark har en topp-fem-institusjon i alle 16 fagfelt.

De siste innovasjonsundersøkelsene i Norge har vist en større andel av foretak med innovasjoner enn tidligere, og hele 65 prosent av foretakene i den siste undersøkelsen rapporterte om en eller annen form for innovasjonsaktivitet i perioden 2014–2016. Det er en betydelig økning fra 52 prosent i den forrige undersøkelsen for perioden 2012–2014. Samtidig har andelen av de innovative foretakene som samarbeider med forskningsinstitusjoner gått ned, og andelen av foretakene med produktinnovasjoner som hadde innovasjoner nye for verdensmarkedet, gikk fra syv til fem prosent mellom de to undersøkelsene. Tallene kan derfor tyde på at det ikke først og fremst er de forskningsbaserte innovasjonene som står for en eventuell økning i innovasjonsaktiviteten i perioden.

Oversikten over den norske deltakelsen i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, viser at vi ligger under regjeringens ambisjon om at to prosent av de konkurranseutsatte midlene skal gå til norske deltakere. Per juni 2017 er norske aktører mottakere av 1,81 prosent av EU-midlene i søknadene som er innstilt til finansiering. Et område hvor Norge har god uttelling, er programmet for landbruk, marin forskning og bioøkonomi, mens uttellingen er for lav i Det europeiske forskningsrådet (ERC), som støtter gjennombruddsforskning, og bl.a. i helseprogrammet. Næringslivet har større deltakelse i Horisont 2020 enn i tidligere rammeprogrammer, bl.a. i noen store demonstrasjonsprosjekter i programmene for bioøkonomi og energi.