Forskningsbarometeret – Hva viser indikatorene?

De 24 indikatorene i denne delen av barometeret gir et tverrsnitt av tilstanden i norsk forskning og innovasjon, og presenteres i seks hovedkategorier: investeringer, mennesker, samarbeid, områder, resultater og trender. I mange av indikatorene sammenlignes Norge med et utvalg referanseland: Danmark, Finland, Nederland, Sverige og Østerrike. Dette er land som har flere likhetstrekk med Norge og som det dermed er naturlig at vi sammenligner oss med. I tillegg sammenlignes det med tall for OECD (de 35 medlemslandene i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) og EU.

Forskningsbarometeret baserer seg på statistikk og indikatorer fra en rekke ulike kilder, blant andre Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Statistisk sentralbyrå (SSB), OECD og EU. Barometeret utgis årlig og fungerer som en inngangsport til statistikk om forskning og innovasjon. I 2017 utgis rapporten uten en egen tematisk del som i tidligere år.

Investeringer

De totale investeringene i forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge i 2015 var på 60 milliarder kroner, som er det høyeste nivået i statistikken noensinne, også målt som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP). Andelen på 1,93 prosent er imidlertid fortsatt betydelig lavere enn i de andre nordiske landene, hvor den er rundt tre prosent, men omtrent på nivå med andelen for EU samlet. I forhold til innbyggertallet og målt i en felles valuta justert for forskjeller i det generelle prisnivået er investeringene i Norge høyere enn gjennomsnittet i EU og OECD, men en god del lavere enn i Sverige, Danmark og Østerrike.

I Norge har veksten i FoU-investeringene de siste par årene vært størst i næringslivet. Veksten der har også vært en god del større enn i sammenligningslandene i perioden, men nivået på næringslivets FoU er fortsatt lavere i Norge. Som andel av BNP er FoU-utgiftene i foretakssektoren under to tredjedeler av nivået i OECD, og omtrent halvparten av nivået i Sverige og Danmark.

Veksten i de offentlige FoU-investeringene har også vært høyere i Norge enn i sammenligningslandene over den siste tiårsperioden, og i de siste par årene har den bare vært høyere i Østerrike. Som andel av BNP er de offentlige bevilgningene til FoU over statsbudsjettet nå størst i Norge i Norden, etter å ha gått forbi Sverige i 2014 og Danmark og Finland i 2016. I den nasjonale statsbudsjettanalysen i Norge tilsvarte de samlede FoU-bevilgningene 1,06 prosent av BNP i Norge i 2016, og for 2017 tilsvarer de 1,05 prosent av prognosen for BNP. Norge har også de høyeste bevilgningene til FoU over statsbudsjettet sammenlignet med de totale utgiftene i offentlig forvaltning.

Mennesker

I Norge ble det utført rundt 15 FoU-årsverk per tusen sysselsatte i 2015. Det er en fjerdedel høyere enn gjennomsnittet i EU, men en fjerdedel lavere enn nivået i Danmark. Ser man på indikatoren bare for universitets- og høyskolesektoren og offentlig sektor, er Norge nesten på nivå med Danmark, med henholdsvis 7,5 og 8,1 FoU-årsverk per tusen sysselsatte i landet.

Antallet doktorgrader avlagt i Norge har økt kraftig over tid, men har falt noe de siste årene. I 2016 ble det avlagt 1410 doktorgrader, som er 7 prosent færre enn i toppåret 2013. De siste fem årene har det vært omtrent like mange menn og kvinner som har avlagt doktorgrad i Norge. Andelen som ble avlagt av personer med utenlandsk statsborgerskap, var 39 prosent i 2016, men varierer mellom fagområdene. Innenfor teknologi var den 67 prosent, og i samfunnsvitenskap og medisin var den rundt 25 prosent. Blant forskerpersonalet i instituttsektoren og universitets- og høyskolesektoren var 25 prosent innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre i 2014, og blant stipendiatene var den 38 prosent.

Personene som tar doktorgrad i Norge, er i gjennomsnitt eldre enn i sammenligningslandene, unntatt Finland. I 2014 var gjennomsnittsalderen 37 år, som er fem år mer enn i Nederland, som har de yngste doktorandene av landene i barometeret. Der er halvparten av personene som tar doktorgrad, 30 år eller yngre, mens i Norge er det bare omtrent en fjerdedel.

Samarbeid

Rundt en tredjedel av alle foretak i Norge med FoU-samarbeid i 2015 samarbeidet med et universitet eller en høyskole, og en omtrent tilsvarende andel hadde samarbeid med et forskningsinstitutt. I 2013 var andelene mellom 45 og 50 prosent. Regnet i forhold til antallet foretak totalt gikk andelene med FoU-samarbeid med forskningsinstitusjoner også ned mellom 2013 og 2015, men i mindre grad, siden det i samme periode også var en sterk økning i antallet foretak som rapporterte om FoU og FoU-samarbeid.

I løpet av det siste tiåret har andelen foretak med FoU-samarbeid med internasjonale partnere blitt redusert. I 2005 var det 19 prosent av de FoU-samarbeidende foretakene som hadde samarbeidspartnere i USA, og 40 prosent som hadde samarbeidspartnere i Europa utenom Norden, mens andelene var henholdsvis 12 prosent og 29 prosent i 2015.

Sammenlignet med referanselandene i barometeret er det færre av de innovative foretakene som samarbeider med universiteter eller høyskoler i Norge enn i Finland og Østerrike, men samarbeidsomfanget er omtrent det samme som i Danmark, Sverige og Nederland.

Områder

Av temaområdene som inngår i FoU-statistikken, er helse og omsorg det største totalt, med 9,8 milliarder kroner i driftsutgifter til FoU i 2015. Petroleumsvirksomhet er det nest største med 5,7 milliarder kroner. Energitemaene samlet sto for 9,4 milliarder av driftsutgiftene til FoU, hvorav både fornybar energi og energieffektivisering sto for omtrent 1,7 milliarder kroner.

Sammenlignet med fordelingen av vitenskapelige artikler på fagområder for verdenstotalen har Norge en større andel enn størrelsen skulle tilsi på fagfelt som helsefag, samfunnsvitenskap, geovitenskap, biologi og humaniora, og en mindre andel enn størrelsen skulle tilsi på fagfelt som fysikk, kjemi og materialvitenskap. Sammenlignet med de nordiske landene har norske publikasjoner en høy relativ siteringshyppighet på fagfeltene matematikk og informatikk, og lavere siteringshyppighet i blant annet biomedisin, fysikk og kjemi. På institusjonsnivå er Norge representert blant de fem nordiske UH-institusjonene med høyest gjennomsnittlig siteringshyppighet innenfor fagfeltene landbruks- og fiskerifag, helsefag og geovitenskap. Innenfor fysikk er det 13 andre nordiske UH-institusjoner som har høyere gjennomsnittlig siteringshyppighet enn den øverst rangerte norske for publikasjoner i perioden 2011–2014.

Resultater

Resultater fra forskning formidles primært ved at forskerne skriver vitenskapelige artikler og bøker. Antallet publiserte artikler fra norske forskere per innbygger økte mest i Norge blant sammenligningslandene frem til 2009, men siden har veksten i antall publikasjoner vært klart høyest i Danmark, som også har det høyeste nivået i antall artikler per innbygger.

Hvor ofte publikasjonene siteres av andre forskere, sier noe om den vitenskapelige relevansen og kvaliteten i forskningen, siden det gjerne innebærer at andre forskere har vurdert at resultatene er verdt å bruke eller bygge videre på. Norske artikler siteres hyppigere enn gjennomsnittet for verdensproduksjonen av artikler og i de siste årene på samme nivå som artikler fra Sverige, Finland og Østerrike. Det er imidlertid et stykke frem til Danmark og Nederland, som er blant de fremste landene i verden på denne indikatoren. Blant de seks største universitetene eller universitetssykehusene i hvert av de nordiske landene var det åtte institusjoner som hadde høyere gjennomsnittlig siteringshyppighet enn den høyest rangerte norske.

Trender

I denne utgaven ser vi på ulike trender for FoU i næringslivet, hentet fra SSB-rapporten FoU i norsk næringsliv 1970–2014: en historisk reise fra 2017.

De siste tjue årene har FoU-utgiftene i de tjenesteytende næringene hatt nesten kontinuerlig vekst, mens de i industrinæringene har vært mer varierende. I industrien var FoU-utgiftene i 2015 bare 1,3 milliarder kroner høyere enn nivået i 1995 målt i faste priser, sammenlignet med en økning på nesten 10 milliarder kroner i tjenestenæringene. Mens de tjenesteytende næringene sto for i underkant av en tredjedel av de totale FoU-utgiftene i næringslivet i 1995, sto de for over halvparten i 2015.

I et lengre perspektiv har antallet FoU-årsverk i industrien økt betraktelig, fra i underkant av 3000 i 1970 til i overkant av 7000 i 2015. I samme periode gikk antall årsverk totalt i industrien betraktelig ned, og andelen FoU-årsverk av årsverk totalt gikk fra 0,8 prosent til 3,1 prosent i løpet av denne perioden.

Næringslivets utgifter til innkjøp av FoU-tjenester har vært forholdsvis stabilt i faste priser de siste tjue årene, som gjør at andelen innkjøpt FoU i næringslivet har gått fra rundt 25 prosent i 1997 til under 15 prosent i 2015. Mens innkjøpene fra Norge har gått ned, har innkjøpene fra utlandet økt, slik at andelen innkjøpt FoU fra utlandet gikk fra 17 prosent i 1997 til 33 prosent i 2015 (eksklusive kjøp fra andre foretak i samme konsern).

De siste årene har veksten i FoU i næringslivet vært større i gruppen av utenlandskontrollerte foretak, hvor mer enn 50 prosent er eid direkte eller indirekte av aktører i utlandet. Det var omtrent dobbelt så høy prosentvis økning i antallet FoU-personale i de utenlandskontrollerte som i de norskkontrollerte foretakene mellom 2007 og 2014, mens veksten i antall sysselsatte var relativt lik.