Hvor mye investeres det i forskning og utviklingsarbeid?

1a

Figuren viser FoU-utgifter i 2015 som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) fordelt på utførende sektor, og totale FoU-utgifter i 2005.

I Sverige og Østerrike var de samlede FoU-utgiftene over tre prosent av BNP i 2015, mens de i Danmark og Finland var like under. I Norge var FoU-utgiftene 1,93 prosent av BNP, mens de i Nederland var 1,99 prosent. For disse to landene er andelen omtrent lik som gjennomsnittet i EU, mens gjennomsnittet i OECD er noe høyere, med samlede FoU-utgifter på 2,38 prosent av BNP.

Ser vi bare på FoU utført i universitets- og høyskolesektoren og offentlig sektor, er forskjellene mellom de seks landene mindre. For alle tilsvarer FoU-utgiftene i disse sektorene om lag én prosent av BNP, som er høyere enn gjennomsnittene i EU og OECD på 0,7 prosent. Andelen i 2015 var størst i Danmark med 1,06 prosent av BNP og minst i Østerrike med 0,88 prosent.

Mellom 2005 og 2015 har Finland og Sverige hatt en nedgang i FoU-utgiftene som andel av BNP, på henholdsvis 0,43 og 0,13 prosentenheter. Den største økningen hadde Østerrike med 0,69 prosentenheter, fulgt av Danmark og Norge med henholdsvis økninger på 0,57 og 0,45 prosentenheter. Også for EU og OECD sett under ett økte FoU-utgiftene som andel av BNP i perioden, med 0,24 prosentenheter for OECD og 0,30 for EU.

Både Norge og Østerrike hadde sin høyeste registrerte FoU-andel av BNP i 2015. Finland og Danmark hadde sine høyeste registrerte andeler i 2009, med FoU-utgifter som da tilsvarte henholdsvis 3,75 og 3,08 prosent av BNP. Sverige har hatt den høyeste andelen blant disse landene, med 3,91 prosent i 2001. Nederland hadde noe høyere FoU-utgifter som andel av BNP enn tallet på 2,01 prosent i 2015 tilbake i 1987, da andelen var 2,05 prosent.

1b

Figuren viser FoU-utgifter i 2015 per innbygger fordelt på utførende sektor, og totale FoU-utgifter per innbygger i 2005. For å gjøre verdien av beløpene mer sammenlignbare på tvers av landene er det brukt såkalte kjøpekraftspariteter, som tar hensyn til at det generelle prisnivået varierer mellom landene.

På grunn av ulikt nivå i BNP per innbygger blant landene i utvalget er de relative forholdene annerledes enn når FoU-utgiftene sammenlignes i forhold til BNP. Norge har det høyeste BNP-nivået per innbygger av disse landene, og kommer derfor relativt sett bedre ut når FoU-utgiftene sammenlignes i forhold til innbyggertallet, mens det for Finland er omvendt. Sverige og Danmark har omtrent likt BNP-nivå per innbygger, og er blant landene med de høyeste FoU-utgiftene uavhengig av normaliseringsgrunnlag. Blant landene i utvalget har Nederland det laveste nivået på FoU-utgiftene i forhold til innbyggertallet. Mens FoU-innsatsen i Nederland er under OECD-gjennomsnittet målt som andel av BNP, er det omtrent på samme nivå målt per innbygger.

Foretakssektoren er den største av de utførende sektorene, og står for mellom 60 og 70 prosent av FoU-utgiftene i alle landene i utvalget foruten Nederland og Norge, hvor andelen var henholdsvis 56 prosent og 54 prosent i 2015. I OECDs statistikk inkluderer foretakssektoren foruten enheter i næringslivet også forskningsinstitutter som hovedsakelig betjener næringslivet. Omtrent en tredjedel av den norske instituttsektoren (målt i FoU-utgifter) klassifiseres som næringslivsrettede forskningsinstitutter, og disse sto for 14 prosent av FoU-utgiftene i foretakssektoren i 2015.

Av landene i figuren er offentlig sektor andelsmessig størst i Norge, hvor sektoren sto for 15 prosent av de samlede FoU-utgiftene i 2015, fulgt av Nederland hvor offentlig sektors andel var 11 prosent. Privat ikke-forretningsmessig sektor utfører lite FoU i alle landene, og er i Nederland og Norge ikke rapportert separat, men inkludert i offentlig sektor.

1c

Figuren viser FoU-utgifter per innbygger fordelt på finansieringskilder. Figuren er tilsvarende som b-figuren, bare at den viser hvor finansieringen kommer fra, og ikke hvor aktiviteten er blitt utført. Tallene fordelt etter finansieringskilde er fra 2015 eller siste tilgjengelige år, og punktene viser totalen for 2005.

Av landene i utvalget har Norge de høyeste FoU-utgiftene per innbygger finansiert av offentlige kilder, og de laveste finansiert av næringslivet. Sammenlignet med OECD-gjennomsnittet er den offentlige finansieringen av FoU dobbelt så stor per innbygger i Norge, mens finansieringen fra næringslivet er omtrent 90 prosent av nivået i OECD i forhold til innbyggertallet. Mens finansieringen fra offentlige kilder og næringslivet i Norge er omtrent av samme størrelse, er den offentlige finansieringen under eller omtrent halvparten av finansieringen fra næringslivet i de andre nordiske landene. Østerrike og Nederland har som Norge en høyere andel offentlig finansiering enn gjennomsnittet for EU og OECD. Østerrike skiller seg ut blant disse landene ved at en del av den offentlige støtten til FoU i næringslivet gjennom skatteinsentiver regnes som en offentlig kilde. I de andre landene er støtte gjennom skatteinsentiver regnet som næringslivets egne midler i henhold til retningslinjene for FoU-statistikken. Samlet offentlig støtte til FoU i næringslivet er vist i figur 4.

Finansiering fra utlandet utgjør mellom 7 og 16 prosent av FoU-utgiftene i de seks landene, og 6 og 10 prosent for henholdsvis OECD og EU. Andelen er høyest i Østerrike, Nederland og Finland, og lavest i Danmark og Sverige. Norge er i en mellomposisjon med en andel på 9 prosent i 2015. Finansieringen fra andre innenlandske kilder er i Sverige og Danmark omtrent på nivået i OECD med mellom 4 og 5 prosent, mens denne finansieringen utgjør under 3 prosent i de øvrige landene.

Kilde: OECD Main Science and Technology Indicators 2017:1

Last ned figurene i PDF-format