Hvordan støtter det offentlige FoU i næringslivet?

4

Figuren viser offentlige myndigheters støtte til FoU i foretakssektoren som andel av BNP i 2014 og 2006 (eller 2007). Det skilles mellom direkte offentlig støtte, for eksempel i form av prosjektstøtte fra forskningsråd o.l., og indirekte støtte gjennom skatteinsentiver. I Norge utgjøres den indirekte støtten av Skattefunn-ordningen, hvor foretak får fradrag i skatt for kostnader til prosjekter som er godkjent som forskning og utviklingsarbeid, med visse grenser for fradragsgrunnlaget. Omfanget og utformingen av ordningene varierer mellom landene.

Støtten til FoU i foretakssektoren er størst som andel av BNP i Østerrike av landene i dette utvalget, fulgt av Nederland. Norge har den høyeste støtten av de nordiske landene og Finland den minste. Sverige innførte et skatteinsentiv for FoU i 2014, men beløpet for dette er ikke inkludert i figuren. Finland etablerte et midlertidig skatteinsentiv for FoU for 2013–2014.

Nederland hadde den største økningen i indirekte støtte til næringslivets FoU mellom 2006 og 2014 som andel av BNP, og hadde ingen økning i den direkte støtten. Østerrike hadde den høyeste økningen i støtten til FoU totalt, med noe større økning i den indirekte enn den direkte støtten. For Norge var økningen forholdsvis lik for de to støttetypene. I Danmark var nivået omtrent det samme i 2014 som i 2006, mens Finland hadde en nedgang.

I OECDs statistikk inkluderer foretakssektoren foruten enheter i næringslivet også forskningsinstitutter som hovedsakelig betjener næringslivet. Omtrent en tredjedel av den norske instituttsektoren (målt i FoU-utgifter) klassifiseres som næringslivsrettede forskningsinstitutter, og disse sto for 14 prosent av FoU-utgiftene i foretakssektoren i 2015. Av den direkte offentlige finansieringen av FoU i foretakssektoren i Norge gikk rundt 58 prosent til næringslivsrettede forskningsinstitutter i 2015.

Kilde: OECD

Last ned figuren i PDF-format