Hvordan har FoU-investeringene utviklet seg?

2a

Figuren viser utviklingen i FoU-utgifter og BNP i Norge mellom 2005 og 2015, målt i faste priser, og sammenlignet med verdien i 2005. Den stiplede linjen viser utviklingen i FoU som andel av BNP på høyre akse (utsnitt).

FoU-utgiftene er omregnet til faste priser i tråd med den nasjonale FoU-statistikken, som benytter en prisindeks for produksjonen i næringen for forskning og utviklingsarbeid. Selv om FoU-utgiftene i faste priser øker mer enn BNP, behøver derfor ikke FoU-andelen øke, hvis prisutviklingen i denne næringen er annerledes enn for BNP samlet, noe som var tilfellet i 2006, 2008 og 2011.

De største økningene i FoU-andelen var i 2015 og 2009, med henholdsvis 0,22 og 0,17 prosentenheter. I 2009 var imidlertid både FoU-utgiftene og BNP lavere i faste priser sammenlignet med året før, mens begge økte fra 2014 til 2015. Økningen BNP fra 2014 til 2015 er den største årlige endringen i FoU-utgiftene som andel av BNP som er registrert i Norge.

Realveksten i FoU-utgiftene var på 11 prosent i 2015, som er høyest av årene i denne perioden. Andre store økninger var i 2007 og 2008 med nesten 6 prosent årlig realvekst.

2b

Figuren viser årlig gjennomsnittlig realvekst i FoU-utgifter finansiert av offentlige kilder, for toårsperioder mellom 2005 og 2015. De største sirklene viser veksten i den siste perioden (2013–2015) og de minste i den tidligste (2005–2007). Strekene viser den gjennomsnittlige veksten mellom 2005 og 2015. I motsetning til i a-figuren er FoU-utgiftene omregnet til faste priser ved hjelp av prisindeksen for BNP samlet (bare fastlands-BNP for Norge), og ikke en prisindeks spesifikt for FoU.

Alle landene i figuren unntatt Finland og Nederland har en gjennomsnittlig årlig realvekst i de offentlige FoU-utgiftene på tre prosent eller mer mellom 2005 og 2015. Veksten var størst i Norge med et årlig gjennomsnitt på 4,4 prosent, foran Østerrike med omtrent 4 prosent årlig realvekst. I Finland har det vært realnedgang i de offentlige FoU-utgiftene etter 2010, som i 2015 bare var noe høyere enn nivået i 2005. I Nederland var det realnedgang i de offentlige FoU-utgiftene i tre av de fem toårsperiodene i figuren, men en realvekst på 3 prosent fra 2013 til 2015. I Norge sank veksttakten fra 2005–2007 til 2009–2011, for så å øke igjen. Den siste toårsperioden var vekstraten nest høyest blant landene i utvalget, bak Østerrike.

2c

Figuren viser tilsvarende som b-figuren, men for FoU-utgifter finansiert av næringslivet.

Alle landene i figuren foruten Sverige og Finland hadde en realvekst i de næringslivsfinansierte FoU-utgiftene på rundt 3-5 prosent årlig i gjennomsnitt mellom 2005 og 2015. I Sverige var nivået i 2015 omtrent det samme som i 2005. Finland har hatt realnedgang i FoU-utgiftene fra næringslivet på mellom 6 og 16 prosent hvert år siden 2012. Sammenlignet med nivået i 2005 tilsvarer nivået i 2015 en årlig realnedgang på 3 prosent.

I Norge vokste FoU-utgiftene finansiert av næringslivet med mellom 1 og 2 prosent i gjennomsnitt mellom 2007 og 2013, mens det var en kraftig vekst fra 2013 til 2015 på nesten 8 prosent årlig i faste priser. Det er klart høyest blant sammenligningslandene for den siste toårsperioden, hvor Danmark hadde den nest høyeste vekstraten med nesten 2 prosent. Norge og Østerrike er de eneste av disse landene hvor næringslivets FoU-utgifter ikke hadde realnedgang i noen av toårsperiodene mellom 2005 og 2015.

Kilder: SSB og OECD Main Science and Technology Indicators 2017:1

Last ned figurene i PDF-format