Innen hvilke fagområder publiserer og siteres de nordiske landene?

14

Figuren viser egenskaper ved publiseringsaktiviteten i 2011–2014 i de nordiske landene i ulike fagfelt med to indikatorer: i venstre del av diagrammet en relativ spesialiseringsindeks, og i høyre del en relativ siteringsindeks. Spesialiseringsindeksen viser i hvilken grad fagområdet utgjør en større eller mindre andel av landets publikasjoner enn fagområdet utgjør av publikasjonene totalt, hvor verdien 0 tilsvarer en lik andel som verdensgjennomsnittet. Den relative siteringsindeksen viser gjennomsnittlig siteringshyppighet for publikasjonene til landet, sammenlignet med verdensgjennomsnittet av siteringshyppigheten for lignende artikler (av samme type og fra samme år og fagfelt). prosenttallene i parentes viser hvor stor andel fagfeltet utgjør av de nordiske publikasjonene i perioden. Indikatorene er regnet ut basert på publikasjonsandeler, i forhold til hvor stor andel forfatterne fra landet utgjør av antallet forfattere totalt for hver artikkel.

Alle de nordiske landene har en positiv spesialiseringsindeks i fagfeltene helsefag, klinisk medisin, biologi, geovitenskap, samfunnsvitenskap og økonomi og administrasjon. Alle har en negativ spesialiseringsindeks i fagfeltene teknologi, fysikk, kjemi, materialvitenskap og matematikk. Dette er en publiseringsprofil som i grove trekk deles med mange vestlige land, mens de store forskningsnasjonene i Asia gjerne har en motsatt profil.

Sammenlignet med de andre nordiske landene har Norge en sterkere spesialisering i blant annet geovitenskap, samfunnsvitenskap, psykologi og humaniora, og en svakere spesialisering i kjemi, fysikk og materialvitenskap. Danmark og Sverige har den sterkeste medisinske profilen av disse landene, med høy spesialisering i de store fagfeltene klinisk medisin og biomedisin. Finland har den sterkeste teknologiske profilen, med den største andelen blant de nordiske landene i fagfeltene teknologi, fysikk, materialvitenskap og informatikk.

Danmark har den høyeste siteringsindeksen i 13 av 16 fagfelt. Norge har den høyeste i to (matematikk og informatikk) og Sverige i ett (biologi). Finland og Norge har den laveste siteringsindeksen i seks fagfelt hver, og Sverige i fem (hvorav to likt med Danmark og Norge).

Blant de nordiske landene har Norge den sterkeste sammenhengen mellom spesialiseringsindeksen og siteringsindeksen, med noen av sine høyeste verdier på siteringsindeksen på områder med en høy relativ spesialisering (som landbruks- og fiskerifag, biologi, geovitenskap, helsefag og humaniora), og noen av de laveste verdiene på områder med lav relativ spesialisering (som kjemi, biomedisin, materialvitenskap og fysikk).

Kilde: NordForsk (2017) Comparing research at Nordic higher education institutions using bibliometric indicators

Last ned figuren i PDF-format