Forord – Forskningsbarometeret 2018

Forskningsbarometeret skal gi en oversikt over forsknings- og innovasjonsinnsatsen i Norge, og sammenligne våre investeringer, våre resultater og vår forskningsprofil med andre land og over tid. Årets utgave viser at den sterke veksten i FoU-innsatsen de senere årene fortsatte i 2016. De samlede FoU-utgiftene i Norge var på 63 milliarder kroner, som tilsvarer over to prosent av BNP, og er det høyeste noensinne.

Sammenligner vi oss med de andre landene i barometeret (Norden samt Østerrike og Nederland) har den prosentvise veksten i FoU-utgiftene de siste årene vært størst i Norge. Det gjelder både for FoU-utgiftene totalt og for FoU utført i foretakssektoren. Likevel er det fortsatt slik at det relative nivået på de samlede FoU-investeringene er under gjennomsnittet i OECD. Det er også et langt stykke frem til FoU-innsatsen i de andre nordiske landene og målet om at de samlede FoU-investeringene skal tilsvare tre prosent av BNP.

I oktober legger regjeringen frem en revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning. I temadelen av årets Forskningsbarometer viser vi blant annet data som kaster lys over FoU-innsatsen på områder innenfor de langsiktige prioriteringene i langtidsplanen. Ut fra den tilgjengelige statistikken kan vi ennå ikke si mye om aktiviteter påbegynt etter at den første planen ble lagt frem. Tallene om situasjonen i utgangsåret og om den historiske utviklingen danner likevel et relevant kunnskapsgrunnlag.

FoU-statistikken viser at utviklingen innenfor mange av regjeringens prioriterte områder var positiv gjennom de siste 6-8 årene før 2015. Både for temaområder relatert til klima, miljø, helse, utdanning og det maritime var det nesten kontinuerlig vekst i den totale FoU-innsatsen gjennom perioden statistikken dekker. For både fornybar energi og CO2-håndtering var imidlertid de samlede FoU-utgiftene i 2013–2015 lavere enn i 2009–2011 målt i faste priser. I næringslivet var FoU-innsatsen innenfor nanoteknologi og nye materialer de siste par årene omtrent tre fjerdedeler av nivået i 2005–2007.

Statistikk om prosjekter med støtte fra Forskningsrådet viser at støtten til prosjekter kategorisert innenfor regjeringens langsiktige prioriteringer har økt de siste årene. Støtten til prosjekter relatert til nanoteknologi for 2017 var for eksempel 40 prosent høyere enn i prosjektbudsjettene for 2009. Også for områder innenfor hav og bedre offentlige tjenester har innsatsen i forskningsrådsprosjekter økt de siste årene, mens innsatsen i områdene miljøvennlig energi og miljø og samfunn har vært mer stabil.

På grunn av sen tilgang til den siste oppdaterte statistikken inneholder Forskningsbarometeret i år ikke en egen del om den norske deltakelsen i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. De siste tallene for 2014–2017 viser at for første gang er den norske andelen av de konkurranseutsatte midlene i programmet over to prosent, som er regjeringens ambisjon. Tallene viser altså at den sterke mobiliseringen i forskningsmiljøene for økt deltakelse i det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet har virket. Uttellingen varierer imidlertid over tid, så det er fortsatt behov for mobilisering for å nå målene i den norske strategien for EU-samarbeidet om forskning og innovasjon ved programmets utløp i 2020.

Regjeringen har tidligere varslet at den vil gjøre en samlet vurdering av instituttsektorens rolle i forsknings- og innovasjonssystemet. Det skal gjøres etter at den siste av Forskningsrådets evalueringer av instituttene i basisfinansieringsordningen er ferdig i 2018. Årets utgave av barometeret retter et særlig blikk på det norske forskningssystemet, og presenterer data om både utviklingen, sammensetningen og profilen for de FoU-utførende sektorene, med vekt på forskningsinstituttene, universitetene og høyskolene. Rapporten gir blant annet oversikt over strukturendringer i sektorene det siste tiåret og viser tall for utviklingen for de ulike finansieringskildene. Forhåpentlig er presentasjonen av dette datagrunnlaget i stand til å gi leseren en styrket kjennskap til det norske forskningslandskapet.

God lesning!

 Bilde av Iselin Nybø

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø