Forskningsbarometeret – Tema 2018

I tillegg til de seks faste kapitelene i Forskningsbarometeret inneholder 2018-utgaven en egen del som ser nærmere på det norske forskningslandskapet.

Hovedfunn

  • De samlede FoU-investeringene i Norge har hatt tilnærmet kontinuerlig vekst gjennom de siste 50 årene, med bare et par tilfeller av realnedgang i faste priser siden 1970. Som andel av BNP har FoU-utgiftene ligget relativt stabilt i intervallet 1,5–1,7 prosent siden 1990-tallet. De siste to årene har nivået beveget seg utenfor dette intervallet, og i 2016 var FoU-utgiftene for første gang over to prosent av BNP.
  • I et historisk perspektiv er de største endringene i forholdet mellom de FoU-utførende sektorene i statistikken at næringslivet står for en større andel av FoU-statistikken, og instituttsektoren for en mindre andel. 31 prosent av de totale driftsutgiftene til FoU på 1970-tallet gikk til FoU utført i næringslivet (som da bare omfattet industrien i statistikken). På 1990-tallet var næringslivets andel 44 prosent, som er én prosentenhet under andelen for årene 2010–2016. Instituttsektoren sto for 38 prosent av de totale FoU-utgiftene på 1970-tallet, og sto for 24 prosent både på 2000-tallet og 2010-tallet. UH-sektoren har samme andel på 31 prosent det siste tiåret som på 1970-tallet, men sto på 1980- og 1990-tallet for 25 prosent. Siden 2010 har veksten i FoU-utgiftene igjen vært størst i næringslivet.
  • I internasjonale sammenligninger kan instituttsektoren ikke avgrenses på samme måte som i den norske statistikken. Slår vi sammen FoU-utgiftene i offentlig sektor og FoU-næringen i foretakssektoren (som sammen med FoU-foretak inkluderer noen av de næringsrettede forskningsinstituttene i Norge), utgjør FoU-utgiftene i disse kategoriene omtrent to tredjedeler av UH-sektorens FoU-utgifter i Norge og Østerrike. I Nederland og Finland er andelen omtrent halvparten, og i Danmark rundt en tredjedel.
  • Hver av de tre FoU-typene er størst i hver sin sektor. Omtrent tre fjerdedeler av næringslivets FoU er utviklingsarbeid, og omtrent to tredjedeler i instituttsektoren er anvendt forskning. I underkant av ni tideler av FoU-utgiftene i UH-sektoren går til forskning, med en relativ jevn fordeling mellom de to forskningsartene, men med en liten overvekt grunnforskning. Blant endringene som er skjedd i fordelingen de siste 20 årene, er at anvendt forskning utgjør en større andel av FoU-aktiviteten både i UH- og instituttsektoren, og utviklingsarbeid en lavere andel. Andelen grunnforskning er økt noe i instituttsektoren og gått noe ned i UH-sektoren.
  • Blant referanselandene har Norge den høyeste andelen FoU-utgifter i UH-sektoren finansiert av nasjonale myndigheter, og også den største andelen av den offentlige finansieringen i form lærestedenes grunnbevilgning. Grunnbevilgningen finansierer rundt to tredjedeler av FoU-utgiftene i sektoren, og totalt utgjør den nasjonale offentlige finansieringen nesten 90 prosent. Dette gjaldt både i 2015 og tidlig på 1990-tallet, men tidlig på 2000-tallet var begge finansieringskildene 3-4 prosentenheter lavere som andel av totalen.
  • FoU-utgiftene i UH-sektoren finansiert av næringslivet er høyere nå enn på 1990-tallet, men har vært omtrent stabilt siden årtusenskiftet med rundt 660 pluss/ minus 70 millioner kroner i faste 2017-priser. I instituttsektoren har FoU-utgiftene finansiert av næringslivet hatt en svakt S-formet utvikling. De var lavere enn nivået i 1990 helt frem til 2008, og på sitt høyeste i 2013. I 2015 var det en nedgang, og de var da rundt gjennomsnittet siden 2008 på i underkant av 2,7 milliarder 2017-kroner.
  • Det relativt stabile eller svakt økende nivået i finansieringen fra næringslivet i både UH-sektoren og instituttsektoren innebærer at næringslivet finansierer en lavere andel av FoU-utgiftene i de to sektorene enn tidligere. Mens 25 prosent av FoU-utgiftene i instituttsektoren var finansiert av næringslivet i 1995–2000, var andelen 20 prosent i 2010–2015. I UH-sektoren var andelene næringslivsfinansiering 5,2 prosent og 4,1 prosent for summen av FoU-utgiftene i de samme periodene. UH-sektorens andel av næringslivsfinansieringen i de to sektorene var større i 2015 enn på 1990-tallet, men lavere enn på 2000-tallet.
  • Andelen finansiering fra nasjonale forskningsråd har hatt en svakt økende trend i instituttsektoren de siste 25 årene. Mens rundt 22 prosent av FoU-utgiftene var finansiert av forskningsråd i 1991–2001 var andelen rundt 24 prosent i 2005–2015. I UH-sektoren er andelen finansiert av Forskningsrådet på 15 prosent i 2015 omtrent tilsvarende som gjennomsnittet på 1990-tallet, men andelen har hatt en nedadgående trend siden den var rundt 18 prosent på det høyeste i 2003–2005. UH-sektorens andel av FoU-utgiftene finansiert av forskningsråd er større det siste tiåret enn på 1990-tallet, men er redusert siden 2005. Det året var FoU-utgiftene finansiert av Forskningsrådet i UH-sektoren rundt 70 millioner kroner høyere enn i instituttsektoren, mens de var 240 millioner kroner lavere i 2015 (målt i 2017-kroner). Økningen på rundt 260 millioner kroner i UH-sektorens FoU-utgifter finansiert av Forskningsrådet fra 2005 til 2015 er omtrent tilsvarende som økningen for næringslivet. Mens det utgjorde en økning på nesten 10 prosent for denne finansieringskilden i UH-sektoren, tilsvarte det økning på 80 prosent for næringslivets del.
  • Finansieringskilden som har hatt den høyeste relative veksten de siste 20 årene i både UH- og instituttsektoren, er finansiering fra Europakommisjonen. I instituttsektoren er de gjennomsnittlige FoU-utgiftene finansiert av denne kilden i 2013–2015 omtrent 30 prosent høyere enn ti år tidligere, mens i UH-sektoren er de nesten 60 prosent høyere. I den internasjonale sammenligningen har UH-sektoren i Norge likevel den klart minste andelen finansiert fra utlandet blant referanselandene i Forskningsbarometeret.
  • Lærestedene i UH-sektoren har grunnleggende sett en lignende sammensetning av finansieringskilder for FoU-aktiviteten, med noen variasjoner. For alle er grunnbevilgningen den viktigste finansieringskilden, men de største forskningsuniversitetene har for eksempel høyere andeler finansiering fra Forskningsrådet og EU enn de andre lærestedene. I instituttsektoren er det imidlertid stor heterogenitet i sammensetningen av finansieringskilder, som henger sammen med forskjeller i oppgaver. Blant de oppdragsbaserte finner vi institutter på alle punkter av skalaen når det gjelder balanse mellom offentlige og private oppdragsgivere. Blant instituttene med lavere andeler oppdragsinntekter finner vi både statlige institutter med høy direkte finansiering til forvaltningsoppgaver og institutter som i større grad baserer seg på bidragsinntekter fra Forskningsrådet eller andre.
  • De siste årene har det vært flere strukturendringer både i UH-sektoren og instituttsektoren. Blant de statlige lærestedene og lærestedene som har inngått i private høyskoler som er akkrediterte institusjoner per 2018, har det vært til sammen 19 sammenslåinger etter 2010, som har redusert antallet læresteder med 16 blant de statlige og 12 blant de private. Også i instituttsektoren har det de seneste årene vært strukturendringer både blant de statlige og de uavhengige instituttene. Av de nyligste endringene er sammenslåingen av Havforskningsinstituttet og NIFES og opprettelsen av det nye forskningsselskapet NORCE gjennom en sammenslåing av fem forskningsselskaper på Sør- og Vestlandet i 2018.
  • Ser vi på utviklingen av FoU-innsatsen innenfor nasjonalt prioriterte områder, har det vært økning i FoU-utgiftene både relatert til klima, miljø og fornybar energi siden 2007. FoU-utgiftene innenfor fornybar energi er imidlertid lavere i 2015 enn både 2009 og 2011 målt i faste priser. FoU relatert til CO2-håndtering har tilsvarende beløp i 2015 som i 2007, som begge var lavere enn i 2011.
  • Blant de havrelaterte områdene var utgiftene til marin FoU omtrent på samme nivå gjennom 2009–2013, mens maritim FoU hadde vedvarende realvekst fra 2009 til 2015, på til sammen to tredjedeler av nivået i 2009. FoU relatert til petroleumsvirksomhet hadde et 11 prosent høyere nivå i FoU-utgiftene for 2013–2015 i gjennomsnitt sammenlignet med 2007–2011 i faste priser.
  • Helse og omsorg er det største av temaområdene i FoU-statistikken, og omfattet 17 prosent av driftsutgiftene til FoU i 2015. Bare teknologiområdet IKT er større blant alle tema- og teknologiområdene som statistikken dekker, med 25 prosent av FoU-utgiftene totalt, og 47 prosent av FoU-utgiftene i næringslivet. FoU-utgiftene i helse og omsorg har økt vedvarende de siste årene, og nivået i 2015 var 15 prosent høyere enn i 2009 i faste priser. Innenfor temaområdene velferd og utdanning var den tilsvarende veksten 12 og 42 prosent. For velferdsområdet ble en gjennomsnittlig årlig vekst på mellom 6 og 8 prosent mellom 2007 og 2013 avbrutt av en gjennomsnittlig årlig nedgang på 7 prosent mellom 2013 og 2015.
  • Blant teknologiområdene har det vært realvekst innenfor bioteknologi og IKT totalt sett mellom 2005 og 2015, med vekst innenfor UH- og instituttsektoren for bioteknologi, og UH-sektoren og næringslivet for IKT. For nanoteknologi og nye materialer har de totale FoU-utgiftene vært relativt stabile siden 2007, med en nedgang i næringslivet og vekst i UH-sektoren.
  • En kategorisering av prosjekter med forskningsrådsstøtte viser at den samlede støtten i prosjekter kategorisert innenfor de fire tematiske prioriteringene i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning gikk ned eller var stabil mellom 2009 og 2013, men har økt siden. Sammenligner vi nivåene i 2015 med dem i 2009 var veksten høyest innenfor prioriteringene bedre offentlige tjenester (inkludert helse og omsorg) og hav, med omtrent en fjerdedels økning i faste priser, mens utviklingen var svakest innenfor prioriteringen klima, miljø og miljøvennlig energi, med både oppgang og nedgang gjennom perioden.
  • En sammenligning av fordelingen av den vitenskapelige publiseringen på ulike tidsskriftkategorier med relevans for de langsiktige prioriteringene, viser at Norge relativt til de andre referanselandene har en større andel publikasjoner i flere kategorier relatert til hav, miljø, helse og velferd. Norge har av de minste andelene publikasjoner i flere kategorier relatert til bio- og nanoteknologi.Av de tematiske tidsskriftkategoriene i sammenligningen blir artiklene fra Norge relativt sett mye sitert innenfor særlig meteorologi, men også andre kategorier relatert til miljø eller miljøteknologi, og også innenfor kategorien robotikk, automatisering og kontrollsystemer for artiklene fra de seneste årene. Artiklene i kategorien for petroleumsrelatert ingeniørfag blir mindre sitert en gjennomsnittet.
  • På nasjonalt nivå er det fremgang de siste tiårene på flere siteringsindikatorer, både for den gjennomsnittlige siteringshyppigheten og for andelene som er blant de én prosent eller ti prosent mest siterte artiklene i verden. En sammenligning av de største nordiske universitetene viser at de norske har lignede skår på siteringsindikatorene som mange av de andre nordiske universitetene, men bak en liten gruppe av danske og svenske universiteter som utpeker seg med særlig mye siterte artikler.
  • Andelen vitenskapelige publikasjoner med internasjonalt samforfatterskap har økt over lengre tid. Blant alle publikasjonene i Norsk vitenskapsindeks hadde 49 prosent internasjonale medforfattere i 2016, sammenlignet med 37 prosent i 2011. For artiklene som er indeksert i en internasjonal bibliografisk database, er andelene høyere, og var 57 prosent i 2011, og hadde da økt med rundt 20 prosentenheter de siste 15 årene.
  • For samarbeid om artikler på tvers av sektorene i Norge, var det medforfattere fra instituttsektoren på 11 prosent av publikasjonene fra UH-sektoren i 2017, mens denne typen samforfatterskap utgjorde 45 prosent av publikasjonene fra instituttsektoren. I instituttsektoren hadde 6 prosent av publikasjonene samforfatterskap med et annet institutt, mens 12 prosent av UH-sektorens publikasjoner involverte flere læresteder. Helseforetakene har den høyeste graden av samforfatterskap, med medforfattere med tilknytning i UH-sektoren på 79 prosent av artiklene i 2017, og med flere helseforetak representert på 26 prosent av publikasjonene. Helseforetakene hadde også den høyeste andelen med internasjonalt samforfatterskap på 57 prosent.

Resten av del II av rapporten er bare tilgjengelig i PDF-format:

Til toppen