Forskningsbarometeret – Hva viser indikatorene?

De 23 indikatorene i denne delen av barometeret gir et tverrsnitt av tilstanden i norsk forskning og innovasjon, og presenteres i seks hovedkategorier: investeringer, mennesker, samarbeid, områder, resultater og trender. I mange av indikatorene sammenlignes Norge med et utvalg referanseland: Danmark, Finland, Nederland, Sverige og Østerrike. Dette er land som har flere likhetstrekk med Norge og som det dermed er naturlig at vi sammenligner oss med. I tillegg sammenlignes det med tall for OECD (de 35 medlemslandene i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) og EU.

Forskningsbarometeret baserer seg på statistikk og indikatorer fra en rekke ulike kilder, blant andre Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Statistisk sentralbyrå (SSB), OECD og EU. Barometeret utgis årlig og fungerer som en inngangsport til statistikk om forskning og innovasjon.

Investeringer

De totale investeringene i forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge i 2016 var på 63 milliarder kroner, som er det høyeste nivået noensinne, også målt som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP). Andelen på 2,03 prosent av BNP for 2016 er en betydelig økning fra andelen i 2006 på 1,46 prosent, men er fortsatt betydelig lavere enn i de andre nordiske landene, hvor den er rundt tre prosent. FoU-andelen av BNP i Norge er omtrent på nivå med andelen for EU samlet. I forhold til innbyggertallet og målt i en felles valuta justert for forskjeller i det generelle prisnivået er investeringene i Norge høyere enn gjennomsnittet i EU og OECD, men en del lavere enn i Sverige, Danmark og Østerrike.

I Norge har FoU-investeringene i foretakssektoren økt mye de siste ti årene. Med unntak av Østerrike har veksten i FoU-investeringene i norsk foretakssektor vært en god del større enn i sammenligningslandene i perioden, men nivået på sektorens FoU er fortsatt lavere i Norge. Som andel av BNP er FoU-utgiftene i foretakssektoren rundt to tredjedeler av gjennomsnittsnivået i OECD, og omtrent halvparten av nivået i Sverige og Østerrike.

Veksten i de offentlige FoU-investeringene har i de siste par årene vært høyere i Norge enn i sammenligningslandene. Som andel av BNP er de offentlige bevilgningene til FoU over statsbudsjettet nå størst i Norge av sammenligningslandene. I den nasjonale statsbudsjettanalysen for Norge tilsvarte de samlede FoU-bevilgningene 1,07 prosent av BNP i 2017. Norge har også de høyeste bevilgningene til FoU over statsbudsjettet som andel av de totale utgiftene i offentlig forvaltning.

Mennesker

I Norge ble det utført 16,0 FoU-årsverk per tusen sysselsatte i 2016. Det var godt over andelen i EU (12,7), men under andelen i de andre nordiske landene og Østerrike. Ser man på indikatoren bare for universitets- og høyskolesektoren og offentlig sektor, er Norge på nivå med Danmark. Begge landene har 7,9 FoU-årsverk i disse sektorene samlet per tusen sysselsatte. Norge har det laveste antallet FoU-årsverk i foretakssektoren i forhold til antallet sysselsatte.

Alle landene som sammenlignes, har en klar overvekt av mannlige forskere hvis man ser på alle sektorene samlet, med mellom 25 og 37 prosent kvinner blant forskerpersonalet. Norge har høyest andel kvinnelige forskere, tett fulgt av de andre nordiske landene. Veksten i antallet kvinnelige forskere har det siste tiåret vært høyest i Nederland og Østerrike relativt sett, og Norge har den tredje høyeste vekstraten i sammenligningen.

Antallet doktorgrader avlagt i Norge har økt kraftig over tid. I 2017 ble det avlagt 1493 doktorgrader, noe som er det nest høyeste antallet gjennom tidene. Antallet personer med doktorgrad i befolkningen varierer en del landene imellom. Sverige har klart flest av landene i barometeret med 15,5 per 1000 innbyggere, etterfulgt av Finland og Norge med henholdsvis 12,6 og 11,6 (tall for 2016). Disse tre sammen med Danmark er dermed over gjennomsnittet i OECD. I alle landene er det flere menn enn kvinner med doktorgrad.

Internasjonal mobilitet blant forskere kan blant annet undersøkes ved å se på institusjonstilhørigheten til forfattere av vitenskapelige artikler. Av de landene som sammenlignes, har Østerrike, tett etterfulgt av Sverige og Danmark, den største mobiliteten. Norge og Nederland har begge noe lavere mobilitet, mens finske forskere fremstår minst internasjonalt mobile målt på denne måten.

Samarbeid

Næringslivets kjøp av FoU-tjenester i universitets- og høyskolesektoren og offentlig sektor kan sees som uttrykk for samarbeid på tvers av sektorene. Offentlig sektor omfatter i denne sammenheng for det meste offentlige eller offentlig rettede forskningsinstitutter. Nederland har den klart høyeste andelen av finansiering fra næringslivet til øvrige sektorer med i underkant av 10 prosent av FoU-utgiftene i sektorene samlet sett i 2015. Andelen i Norge var på 4,5 prosent, noe som er høyere enn i Sverige og Danmark. Ser man bare på universitets- og høyskolesektoren, har Norge den nest laveste andelen finansiering fra næringslivet i sammenligningen. Næringslivet finansierte 3,1 prosent av FoU-utgiftene i denne sektoren i 2015. Nederland hadde den høyeste andelen med 7,8 prosent. I del 2 i rapporten vises statistikk også for utviklingen for de ulike finansieringskildene.

I perioden 2012–2014 hadde rundt 44 prosent av alle norske foretak med innovasjonsaktivitet en eller annen form for innovasjonssamarbeid. Dette er den nest høyeste andelen blant sammenligningslandene, og bare Østerrike har en høyre andel. Rundt en femtedel av alle innovative foretak i Norge samarbeidet med et universitet eller en høyskole, og en noe lavere andel hadde samarbeid med et forskningsinstitutt. Det er nesten en like stor andel blant de innovative foretakene i tjenesteytende næringer som har samarbeid med universiteter og høyskoler som blant industriforetakene, mens det er færre i tjenesteytende næringer som har samarbeid med forskningsinstitutter. Leverandører og kunder er partnerne som flest av de innovative foretakene har innovasjonssamarbeid med.

Ser man på samarbeid målt gjennom internasjonalt samforfatterskap, har alle sammenligningslandene en andel internasjonalt samforfatterskap på mellom 50 og 60 prosent. En høy andel internasjonalt samarbeid er vanlig for små land. Ser man på internasjonalt samarbeid innenfor patentering, har Østerrike og Nederland den høyeste andelen internasjonale medoppfinnere på sine patenter. Norge er omtrent på samme nivå som Sverige og Danmark. Graden av internasjonal sampatentering varierer mellom teknologiområder. Det er mer internasjonalt samarbeid om patenter relatert til IKT og helse enn for gjennomsnittet, og mindre samarbeid om patenter relatert til klimateknologi.

Områder

Selv om de fleste land har forskningsinnsats på alle fagområder, vil det være ulik grad av spesialisering basert blant annet på ressursgrunnlag, næringsstruktur, forskningstradisjoner eller geografisk beliggenhet. Blant sammenligningslandene har Finland og Østerrike en relativ høy grad av spesialisering innenfor informatikk, målt som andelen fagfeltet utgjør av landets vitenskapelige publikasjoner, sammenlignet med andelen av publikasjonene totalt. Nederland har en høy grad av spesialisering innenfor nevrovitenskap, mens Østerrike er spesialisert innenfor materialvitenskap. Norge har lav grad av spesialisering på alle disse fagfeltene. Ser man på sammenhengen mellom spesialisering og gjennomslag målt gjennom siteringer av andre forskere, er det ikke nødvendigvis slik at høy grad av spesialisering henger sammen med en høy andel mye siterte artikler. Norge har for eksempel en lav grad av spesialisering innenfor materialvitenskap, men har likevel den høyeste andelen mye siterte artikler blant sammenligningslandene.

Patentering kan også vise tegn på spesialisering innenfor ulike teknologiområder. Hvis man ser på patenter relatert til klima, IKT og helse, er det forskjeller mellom sammenligningslandene. Danmark er spesialisert innenfor klima og helse, noe som naturlig følger av betydelig industri innenfor fornybar energi og farmasi. Nederland er også spesialisert innenfor helse. Norge hadde for 10-15 år siden en relativt høy grad av spesialisering innenfor klima, men har ikke flere patenter innenfor dette området de senere årene enn det totale antallet patenter skulle tilsi. Finland og Sverige har relativt sett betydelig flere patenter knyttet til kunstig intelligens enn de andre sammenligningslandene.

Resultater

Resultater fra forskning formidles primært ved at forskerne skriver vitenskapelige artikler og bøker. Blant sammenligningslandene publiseres det mest per innbygger i Danmark og Sverige, med henholdsvis 3,4 og 2,9 artikler per 1000 innbyggere i 2016 i internasjonale tidsskrift. I Norge var antallet 2,7. Veksten i antall vitenskapelige artikler fra 2006 til 2016 har vært høyest i Danmark og Norge av sammenligningslandene.

Siteringer av vitenskapelige publikasjoner innebærer gjerne at andre forskere har vurdert at resultatene er verdt å bruke eller bygge videre på. Hvor ofte publikasjonene siteres av andre forskere, sier dermed noe om den vitenskapelige relevansen og kvaliteten i forskningen. Blant sammenligningslandene siteres artikler med forfattere fra Danmark og Nederland klart mest. Disse to landene har også den høyeste andelen av artikler som inngår blant verdens mest siterte artikler i 2015. De øvrige landene plasseres omtrent likt på siteringsindeksen, men Sverige har en noe høyere andel blant de mest siterte artiklene.

Innovasjoner kan springe ut av forskningsaktivitet og kan derfor i noen, men langt fra alle, tilfeller tolkes som et resultat av forskningsinnsats. Totalt var det 54 prosent av norske bedrifter som rapporterte at de hadde hatt innovasjonsaktivitet rettet mot produkt- eller prosessinnovasjon i perioden 2014–2016. En større andel av foretakene i industri og tjenesteytende næringer rapporterer om innovasjon enn for andre næringer. En større andel foretak i de tjenesteytende næringene rapporterer om markeds- og tjenesteinnovasjoner enn øvrige næringer, mens det er lignende andeler som i industrien og andre næringer når det gjelder prosess- og organisasjonsinnovasjoner.

Trender

FoU i næringslivet er viktig for utvikling av næringslivet og nasjonaløkonomien. Ser man på andelen FoU i foretakssektoren utgjør av BNP, ligger alle sammenligningslandene over én prosent av BNP. Norge ligger lavest, med 1,08 prosent, mens Østerrike og Sverige har de høyeste andelene med henholdsvis 2,2 og 2,1 prosent. Blant OECD-landene har Japan, Sør-Korea og Israel de høyeste nivåene, alle på over 2,5 prosent.

Forskjeller mellom land i den aggregerte FoU-intensiteten henger både sammen med forskjeller i FoU-intensiteten for hver enkelt næring og hvor stor del de ulike næringene utgjør av økonomien (næringsstrukturen). Siden det er store forskjeller i hvor FoU-intensive de ulike næringene er, og mellom størrelsen på de mest FoU-intensive næringene i de ulike landene, har næringsstrukturen en stor påvirkning på FoU-intensiteten totalt. Justerer man for næringsstrukturen ved å aggregere FoU-intensiteten i de enkelte næringene som om de utgjorde samme del av økonomien i alle landene (tilsvarende størrelsen i OECD totalt), er FoU-intensiteten i Norge, Nederland og Østerrike høyere enn det de ujusterte tallene viser. I Sverige og Finland viser de justerte tallene en lavere FoU-intensitet.

Endringer i offentlig støtte til FoU i næringslivet sier noe om hvordan offentlig politikk benyttes for å bygge opp under næringslivet. I løpet av perioden 2006–2015 økte alle sammenligningslandene, med unntak av Finland, den offentlige støtten til FoU i foretakssektoren målt som andel av BNP. Veksten er størst i Østerrike, fulgt av Norge, Nederland og Danmark. Sverige har hatt en svakere økning enn disse landene, mens Finland altså hadde en nedgang. I samme periode økte den samlede FoU-aktiviteten i foretakssektoren som andel av BNP også mest i Østerrike, fulgt også her av Norge, Nederland og Danmark.