Hvor mye investeres det i forskning og utviklingsarbeid?

 1a

Figuren viser totale FoU-utgifter i 2016 som andel av BNP og fordelt på sektor for utførelse. Punktene i figuren viser tall for FoU-utgiftene totalt i 2006.

Samlede FoU-utgifter i Norge utgjorde 2,03 prosent av BNP i 2016. Dette plasserer Norge sammen med Nederland som landene med den laveste FoU-andelen av BNP blant sammenligningslandene. Norge er noe over gjennomsnittet for EU, men under gjennomsnittet i OECD på 2,35 prosent.

Østerrike har hatt den største økningen i andelen sammenlignet med 2006, med en økning på 0,73 prosentenheter. Norge har hatt den nest største økningen i denne perioden, hvor FoU-utgiftene tilsvarte 1,46 prosent av BNP, en økning på 0,58 prosentenheter. Til sammenligning økte FoU-utgiftene som andel av BNP i EU og OECD samlet med henholdsvis 0,25 og 0,18 prosentenheter i samme periode.

FoU-utgiftene i universitets- og høyskolesektoren i Norge er ganske lik som andel av BNP som i de andre landene, og noe over nivået i EU og OECD. Norge har de høyeste FoU-utgiftene i offentlig sektor som andel av BNP med 0,29 prosent. Til sammenligning har for eksempel Sverige, det landet med høyest FoU-andel totalt sett, FoU-utgifter i offentlig sektor tilsvarende 0,11 prosent av BNP. Ser man på FoU-utgiftene i foretakssektoren, er det tydelig at de er mindre i forhold til BNP i Norge og Nederland enn i de andre landene i sammenligningen. Mens FoU-utgiftene i foretakssektoren i Norge tilsvarte rundt én prosent av BNP i 2016, tilsvarte de i Sverige og Østerrike over to prosent.

Foretakssektoren inkluderer foruten næringslivet også forskningsinstitutter som primært betjener næringslivet. Forholdet mellom næringslivssektoren og instituttsektoren i den nasjonale FoU-statistikken og foretakssektoren i den internasjonale statistikken er vist i figur 5 i del 2 av denne rapporten.

 1b

B-figuren viser også totale FoU-utgifter fordelt på sektor for utførelse i 2016, men her i kronebeløp i forhold til innbyggertallet. Beløpene er omregnet til kroner i 2010-priser og justert for forskjeller i valutaenes kjøpekraft i de ulike landene.

Når man normaliserer FoU-utgiftene i forhold til folketallet i stedet for BNP, endrer Norge sin relative plassering i forhold til noen av de andre sammenligningslandene, og også i forhold til gjennomsnittet i OECD. Mens Norge i a-figuren var på nivå med Nederland og bak Finland, er Norge på indikatoren i b-figuren foran Nederland og på nivå med Finland. FoU-utgiftene i Norge per innbygger er også høyere enn i OECD.

FoU-utgiftene i universitets- og høyskolesektoren i Norge er høyere enn i Finland og Nederland, og også noe foran Østerrike, men lavere enn i Danmark og Sverige i forhold til innbyggertallet. I offentlig sektor er FoU-utgiftene høyest i Norge blant sammenligningslandene, og det samme gjelder for summen av FoU-utgiftene i de øvrige sektorene enn foretakssektoren. For FoU-utgiftene i foretakssektoren har Norge det nest laveste nivået per innbygger av landene i figuren, foran Nederland.

Østerrike har hatt den sterkeste veksten av disse landene i FoU-utgiftene per innbygger mellom 2006 og 2016. Mens Norge hadde den nest største økningen i FoU-utgiftene målt som andel av BNP i perioden, er det Danmark som har den nest største økningen i FoU-utgiftene målt per innbygger. Økningen i FoU-utgiftene per innbygger i Norge mellom de to årene var omtrent midt mellom økningen i Danmark og Nederland.

 1c

C-figuren viser samme indikator som i b-figuren, men her viser fargene finansieringskildene for i stedet for sektorene hvor FoU-aktivitetene er utført. Siden statistikken fordelt på finansieringskilder ikke utarbeides like hyppig som fordelingen på sektor for utførelse, gjelder de nyligste tallene her for det meste 2015 (eller nærmeste år med tilgjengelig statistikk), og ikke 2016 som i b-figuren.

I grove trekk ligner fordelingen av FoU-utgiftene på foretakssektoren som finansieringskilde i figur c som den på foretakssektoren som utførende sektor i figur b, siden det meste av utgiftene til FoU utført i foretakssektoren også er finansiert av foretakene. Det samme gjelder fordelingen på offentlige kilder sammenlignet med fordelingen for UH-sektoren og offentlig sektor samlet, siden det meste av FoU-utgiftene i disse sektorene er offentlig finansiert i landene i utvalget. Blant disse landene er mellom 72 prosent og 87 prosent av FoU-utgiftene i UH-sektoren og offentlig sektor finansiert av nasjonale offentlige kilder. For foretakssektoren har landene mellom 67 prosent og 91 prosent av FoU-utgiftene finansiert fra foretakssektoren nasjonalt.

Av disse landene er FoU-utgiftene finansiert fra utlandet høyest i Østerrike, Finland og Nederland både i beløp per innbygger og i prosent av de samlede FoU-utgiftene. Alle landene har en andel finansiering fra utlandet på eller over OECD-gjennomsnittet, mens Sverige og Danmark er godt under gjennomsnittet for EU, og Norge noe under. Sverige og Danmark har derimot de høyeste andelene blant disse landene av finansiering fra andre nasjonale kilder (hovedsakelig ideell sektor, men også den private UH-sektorens egne midler).

Norge har de høyeste offentlig finansierte FoU-utgiftene per innbygger av disse landene, med over dobbelt så mye som gjennomsnittene i OECD og EU. Norge har de nest laveste FoU-utgiftene finansiert av foretakssektoren, foran Nederland og også under gjennomsnittet i OECD.

Kilde: OECD Main Science and Technology Indicators 2017:2

Last ned figurene i PDF-format


Til toppen