Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Hvor mye siteres de ulike landenes vitenskapelige publikasjoner?

19a

Figuren viser utviklingen i en indeks for de vitenskapelige artiklenes gjennomsnittlige relative siteringshyppighet. Tallene omfatter artikler med publikasjonsår fra 2005 og frem til 2015. En verdi på 1 på indeksen tilsvarer at artiklene siteres like hyppig som gjennomsnittet for artikler av samme type i databasen (samme fagfelt, publikasjonstype og -år).

Danmark og Nederland har en lignende utvikling i siteringsindeksen gjennom perioden, og har gjennomgående et høyere nivå enn de andre sammenligningslandene. For de to siste årene er nivået noe høyere i Danmark.

De fire andre landene i figuren har beveget seg til å være på omtrent samme nivå som hverandre på slutten av perioden. I de første årene var siteringsindeksen for Sverige og Norge noe høyere enn for Østerrike og Finland.

For de fleste landene er utviklingen relativt jevn gjennom perioden. For Norge og Østerrike var utviklingen noe flatere i den første delen av perioden, og økte mest i løpet av intervallene 2010–2013 og 2008–2012. I flere av landene har utviklingen i siteringsindeksen etter 2012 vært flatere enn tidligere i perioden.

 

19bFiguren viser to ulike siteringsindikatorer på hver sin akse. På høyre side vises en indeks for gjennomsnittlig relativ siteringshyppighet (for publikasjoner fra 2012–2016), og på venstre side vises andelen av landets artikler i 2015 som er blant de ti prosent mest siterte i verden innenfor samme fagfelt, publikasjonstype og -år. Siteringsindeksen er av samme type som den i a-figuren, men er her beregnet basert på publikasjonsandeler og ikke heltelling av publikasjoner. I a-figuren har alle artiklene med forfattere fra landet like stor vekt i indikatoren, selv om det bare er én av potensielt svært mange medforfattere som har sin adresse der. I b-figuren er indikatorene vektet ut fra andelen av forfatteradressene på artiklene som tilhører landet. Nivået på indeksen er derfor lavere i denne figuren enn a-figuren, siden artiklene for disse landene med internasjonalt samforfatterskap generelt siteres høyere, og disse har mindre vekt i indeksen her.

På begge siteringsindikatorene har Danmark og Nederland et høyere nivå enn de øvrige landene i utvalget. Sammenlignet med siteringsindeksen i a-figuren som er basert på heltelling av artikler, er det noe større forskjeller mellom de øvrige landene for siteringsindeksen her. Bak Danmark og Nederland er siteringsindeksen høyest for Sverige og lavest for Østerrike, med Finland og Norge i den rekkefølgen mellom dem.

For indikatoren som er basert på andelen av artiklene i 2015 blant de ti prosent mest siterte, er rangeringen av landene i grove trekk den samme, men forskjellen er noe større mellom Danmark og Nederland på den ene siden og de øvrige landene på den andre. På denne indikatoren er også Sverige noe lenger foran Finland, Norge og Østerrike, som alle har noe over elleve prosent av sine artikler fra 2015 blant de ti prosent mest siterte i verden.

Kilder:
a) Clarivate Analytics: Web of Science. Beregninger: NIFU.
b) OECD Science, Technology and Industry Scoreboard 2017

Last ned figurene i PDF-format


Til toppen