Ny testrapport om F-35 frigitt

I forrige uke ble den årlige rapporten fra direktøren for operativ test og evaluering i det amerikanske forsvarsdepartementet (DOT&E) lagt frem. Rapporten viser at programmet har gjort fremskritt på en rekke områder, men at det fortsatt er en fare for forsinkelser i den siste programvareversjonen i utviklingsfasen som etter planen skal fullføres i 2017.

- Det flernasjonale programkontoret har uttalt at de mener de skal klare å treffe tiltak med programvareversjonen kjent som 3F, og slik kunne holde den opprinnelige tidsplanen på samme måte som de gjorde for forrige versjon. Vi mener de har gode muligheter til å lykkes, men det er fortsatt en reell risiko for forsinkelser her slik vi også har varslet om flere ganger tidligere, sier generalmajor Morten Klever, som er programdirektør i det norske Kampflyprogrammet.

(Her kan du lese våre kommentarer til testrapporten for 2014, hvor risikoen for den avsluttende programvareversjonen 3F også er omtalt.)

Programvareblokker, F-35
Illustrasjonen gir en oversikt over de ulike programvareversjonene for F-35 (Block = programvareversjon. IOC = første operativ evne. USMC = det amerikanske marineinfanteriet. USAF = det amerikanske luftforsvaret. SDD = System Development & Demonstration, utviklingsfasen for F-35. JSM = Joint Strike Missile, utvikles av Kongsberg for F-35.) Foto: Forsvarsdepartementet, Lockheed Martin

Den forrige programvareversjonen, kjent som 2B, ble introdusert i første halvår i 2015, og var nødvendig for at det amerikanske marineinfanteriet (USMC) skulle nå sin første operative evne med flyene sommeren 2015. DOT&E hadde året før varslet om fare for betydelige forsinkelser i utviklingen, men her sikret risikoreduserende tiltak at programvaren oppnådde tilstrekkelig modenhet til at USMC likevel kunne erklære første skvadron operativ som planlagt i august 2015.

- Utvikling av kompleks programvare er krevende og det er naturlig at man må gjøre stadige forbedringer underveis, til og med etter at den formelt sett skal være ferdig. Dette er ikke ulikt det man kjenner fra utviklingen av operativsystem som Windows og IOS til PCer eller nettbrett hvor det gis ut stadig nye oppdateringer for å utbedre feil eller forbedre ytelsen.

Gradvise forbedringer av mellomversjonen 3i

2B er også utgangspunkt for en programvareversjon kjent som 3i som blant annet brukes av de to norske flyene på Luke Air Force Base i Arizona. Denne er fortsatt under utvikling, men skal være klar til bruk for det amerikanske luftforsvaret i deres første operative F-35-skvadron senere i år. Innen da vil den gå gjennom flere gradvise oppgraderinger før den endelige versjonen slippes til brukerne.

- Hver hovedblokk av programvaren slippes i flere «betaversjoner». De norske flyene bruker foreløpig en programvareversjon kjent som 3i R5, altså den femte versjonen av 3i som ble frigitt for bruk i flyene. Allerede her var det betydelige forbedringer sammenlignet med tidligere versjoner, og den sjette versjonen vil leveres til flyene om kort tid. Heller ikke denne vil være feilfri, noe rapporten også peker på, men den vil ta oss ett skritt nærmere en endelig versjon av 3i, og dermed slutten av testprogrammet i 2017, sier Klever.

Norsk F-35 på Luke AFB
Det mest krevende med programvareutviklingen er å sikre at sensorene om bord fungerer sammen som de skal. Bare i nesepartiet på flyet sitter det blant annet en avansert radar, et varmesøkende kamera på undersiden og tre mindre kameraer tilhørende det såkalte DAS-systemet. Foto: US Air Force

Bruker mindre tid i vedlikehold

I tillegg til å peke på utfordringer gir rapporten også viktige indikasjoner på fremskritt. Blant annet er tilgjengeligheten for flyene, altså hvor mye av tiden flyene er tilgjengelige for operasjoner sammenlignet med hvor mye tid de er til vedlikehold, økt betydelig fra 2014 til 2015.

- I 2014 var tilgjengeligheten for alle F-35 samlet 39%. I 2015 var den 51%, altså en betydelig forbedring. Om en ser nærmere på tallene, så blir det også tydelig at det er basene med de eldste flyene, som for eksempel Edwards og Eglin som drar ned snittet. På basene med nyere fly, som for eksempel på Luke og Hill er den betydelig bedre. Vi er fortsatt ikke der vi etter planen skulle ha vært, men dette viser hvordan erfaringer fra de første årene med drift har ført til store forbedringer i både design, støttesystemer og vedlikeholdsprosesser for senere fly, sier Klever.

Vedlikeholdet av fly fra de første produksjonsseriene av F-35 tok mer tid enn det som var planen. I senere produksjonsserier er det imidlertid gjort betydelige forbedringer. Her undersøker en tekniker en F-35 ved Eglin Air Force Base. Foto: US Air Force

Testrapportene viktige verktøy for videre oppfølging

DOT&E er et uavhengig kontor innen det amerikanske forsvarsdepartementet, og har som oppgave å følge opp all test og utvikling som gjøres av det amerikanske forsvaret. Årets rapport dekker til sammen 312 programmer, der F-35 er et av de største og mest kompliserte.

- Fordelen med en slik rapport er at den gir oss en ekstern vurdering av fremdriften i programmet. Det er svært verdifullt at noen på utsiden av programmet som sitter på samme informasjon som oss, vurderer fremdriften fra et helt annet perspektiv. Jeg vil ta med meg vurderingene og anbefalingene i denne rapporten i den videre oppfølgingen av programmet, sier Klever.

Morten Klever
Generalmajor Morten Klever, programdirektør i Kampflyprogrammet Foto: Forsvarsdepartementet

Utenfor USA er rapporter med et detaljnivå om teknisk utvikling tilsvarende det som finnes i rapportene fra DOT&E svært sjeldne. Det gjør at de på mange måter gir et unikt innblikk i hverdagen i den typen større utviklings- og testprogrammer som F-35 er et eksempel på.  

- For oss som har jobbet med militære utviklingsprogrammer tidligere er det ikke overraskende at det presenteres funn som dette i en testrapport. Tvert imot, all erfaring vi har fra utviklingen og moderniseringen av F-16 er at dette er ting vi må regne med. Jeg skjønner at disse rapportene kan være vanskelige å tolke for folk som ikke kjenner programmet, og kan fremstå som ganske dramatiske, men dette er faktisk et ganske sjeldent blikk inn i det som er hverdagen i store utviklingsprogrammer.

De første flyene er ventet å komme til Norge senhøsten 2017, og selv om utviklingsfasen da skal være avsluttet er det ventet at flyene også etter dette vil gå gjennom flere runder med feilretting og oppdateringer.

- Vi er i dag allerede godt i gang med driften i USA, og ser frem til å starte trening med de første flyene på Ørland i slutten av neste år. Jeg forventer at når det skjer så vil det fortsatt være enkelte punkter utestående både i programvaren og i flyene som vi vil måtte følge opp, men noe annet ville vært helt unikt. Dette er prosesser vi kjenner godt fra tidligere anskaffelser av avansert materiell, og vi forventer heller ikke at dette vil gå ut over evnen til å bidra til forsvaret av Norge, sier Morten Klever.

For mer informasjon eller kommentarer, kontakt pressevakt i Forsvarsdepartementet på tlf 23096011 - fdinfo@fd.dep.no eller kommunikasjonsrådgiver i Kampflyprogrammet Endre Lunde på 90853270 - endre.lunde@fd.dep.no.

Fakta om den norske anskaffelsen av F-35 (per februar 2016)

  • Norge skal anskaffe inntil 52 kampfly av typen F-35 for å sikre at Forsvaret også i fremtiden skal kunne løse sine oppdrag på best mulig måte.
  • Anskaffelsen er beregnet å koste 69,7 milliarder reelle 2016-kroner.
  •  De første fire F-35 som skal brukes til trening av norske mannskaper ble besluttet anskaffet i 2011. De to første av disse ble levert i 2015, mens de to siste leveres i 2016.
  • Stortinget har så langt gitt fullmakt til anskaffelse av 28 fly, inkludert fly til treningsformål.
Til toppen