Hvorfor nye kampfly?

Hvorfor trenger Norge kampfly?

Kampfly er en av de viktigste kapasitetene i et moderne forsvar.

En enkel måte å si det på er at et forsvar som mangler kampfly er som en stol som mangler et ben. Det kan støtte seg på andre, men det kan aldri fungere like godt eller ha like god balanse som et forsvar med et fullt sett av kapasiteter. Den pågående moderniseringen av Forsvaret skal sikre den fremtidige evnen til  ivareta norsk suverenitet og norske sikkerhetspolitiske interesser. Nye kampfly er et helt sentralt element og vil utgjøre en hjørnesten i dette moderne Forsvaret

Kampfly har evnen til å gripe inn raskt og effektivt over hele Norges store land og havområder. Kraftige sensorer og systemer gjør også at de kan finne og identifisere trusler og krenkelser av norsk territorium og gi beslutningstakere den informasjonen de trenger for å kunne vurdere hva som bør gjøres i en eventuell spent situasjon.

Denne evnen, sammen med Norges georgrafiske plassering og våre store naturressurser gjør det helt nødvendig for oss å ha kampfly som kan brukes til å forsvare Norge og norsk suverenitet - ikke bare i dag men også flere tiår inn i fremtiden. For mens Norge i dag ikke står overfor noen direkte militære trusler har vi ingen garanti for hvordan utviklingen vil være i de neste 30-40 årene. Vi må derfor sørge for at Norge har en effektiv og troverdig krigsforebyggende terskel. Moderne kampfly vil være helt sentrale i arbeidet med å oppnå dette.

Hvorfor trenger Norge nye kampfly?

Norske F-16 er blant verdens beste, men de er også blant verdens eldste av sitt slag. Dagens norske F-16 er kort og greit på vei mot å bli utslitt.

Det første norske F-16 flyet kom til Norge i januar 1980. Totalt ble det i løpet av 80-tallet anskaffet 74 slike til Forsvaret. Hoveddelen av den norske flyparken har dermed vært i tjeneste i over 30 år og er med det noen av de eldste F-16 maskinene som fortsatt er i operativ tjeneste.

Disse flyene var blant de tidligste versjonene av F-16, kjent som block 1, 5, 10 og 15. Senere har alle maskinene blitt standardisert til block 10 og 15, men de er likevel blant de eldste versjonene av F-16 som fortsatt flyr. De ble kjøpt sammen med Nederland, Belgia og Danmark under det som var kjent som EPAF-samarbeidet (European Participating Air Force) Norge har samarbeidet spesielt nært med disse landene under trening, øvelser og operasjoner. Det er derfor heller ikke tilfeldig at flere av disse nasjonene nå også er del av F-35 programmet.

På utsiden er det lite som skiller dagens F-16 fra de som først ble levert i 1980, men på innsiden er de helt annerledes. Dette er takket være et kontinuerlig vedlikeholds- og oppdateringsprogram som har lagt til bedre sensorer, oppdatert elektronikk, langtrekkende luft-til-luft våpen og presisjonsstyrte våpen mot bakkemål. Flyene har gått fra lette luftforsvarsjagere til ekte multirollefly som er i stand til å løse et bredt spektrum av oppdrag. Da dette likevel ikke er det flyene opprinnelig var designet for å gjøre så fungerer de ikke like godt i alle disse rollene som et fly som er bygget for dette fra grunnen av, som F-35. 

Denne teknologiske utviklingen, sammen med at flykroppen begynner å bli utslitt og at tilgangen på reservedeler og støtte for så gamle fly begynner å bli begrenset gjør at Norge rundt år 2000 begynte letingen etter et nytt fly for å erstatte dagens F-16. Dette ledet til en anskaffelsesprosess som startet i 2007, og som ett år senere ledet til valget av F-35.