Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Status i kampflyanskaffelsen - fakta per oktober 2019

De første 15 nye kampflyene har landet på norsk jord, og etableringen av Ørland som vår hovedbase for kampflyene pågår med full kraft. Klargjøring av Evenes som base for de nye maritime patruljeflyene, og som fremskutt base for nye kampfly, er godt i gang.

F-35 vil være et bærende element i Forsvarets fremtidige operative evne. Totalt opererer Luftforsvaret nå 22 fly, hvorav 15 i Norge og sju i USA for utdanningsformål. Det er planlagt med mottak av seks fly årlig inntil anskaffelsen er fullført i 2024.

Status på leveransen - IOC ved utgangen av 2019

Leveranseplanen legger til grunn at Norge vil motta seks fly hvert år frem til og med 2024. Totalt opererer Luftforsvaret nå 22 fly, hvorav 15 i Norge og sju i USA for utdanningsformål. Det er planlagt med mottak av seks fly årlig inntil anskaffelsen er fullført i 2024.

Luftforsvaret gjennomfører nå operativ testing og evaluering (OT&E) av særnorske forhold som vinteroperasjoner, operasjoner i nordområdene og samvirke med norske hær-, sjø-, og spesialstyrker. OT&E inngår i forberedelsene for å nå første operative evne (IOC) ved utgangen av 2019.

IOC innebærer evne til å respondere raskt på nasjonale hendelser og kriser i fastlands-Norge, norsk territorialfarvann og tilstøtende områder. Slike operasjoner kan innebære forflytning av fly og utstyr til andre baser enn hovedbasen. Utstyret som underbygger IOC anskaffes gjennom Kampflyprogrammet, mens utvikling av prosedyrer og trening av personell gjøres av Forsvaret gjennom daglige treningsrutiner og testprogrammer. Forsvaret vurderer status på baser i Norge som inngår i deployeringskonseptet for F-35.

Sju norske fly og ni instruktører inngår i det flernasjonale partnerskapets treningsbase ved Luke Air Force Base i USA. Her konverteres og utdannes flygere på F-35. Trening og øving i Norge inkluderer bruk av åtte taktiske simulatorer, som skal fungere som et effektivt tillegg til flytrening i luften.
Det globale understøttelsessystemet for logistikk er under utvikling og støtter drift av norske F-35 i samarbeid med det nasjonale logistikksenteret på Ørland.

Bremseskjerm
Norge har i samarbeid med Nederland utviklet en bremseskjerm for F-35. Hensikten med bremseskjermen er å sikre flyoperasjoner på glatte rullebaner. Løsningen er installert på norske fly, men sertifisering gjenstår. På grunn av forsinkelser i produsentens dokumentasjon, samt enkelte utfordringer oppdaget ved testing, gjenstår noe arbeid før bremseskjermsystemet kan sertifiseres og brukes rutinemessig. Produsenten vurderer løsninger på utfordringene med sikte på at sertifisering kan oppnås innen vintersesongen 2019–2020.

Utbyggingen på Ørland
Utbyggingen av baseløsningen ved Ørland flystasjon går i all hovedsak etter planen. Skvadrons-, vedlikeholds-, og forsyningsbygg for understøttelse av F-35-operasjoner er tatt i bruk av Forsvaret. Etablering av nye hangarer til F-35 med tilhørende infrastruktur pågår. Forsvaret utreder for tiden om det er behov for ytterligere parkeringskapasitet for F-35 på Ørland.

 

Antall kampfly - Regjeringen vil anskaffe de siste seks kampflyene

Stortinget har så langt gitt bestillingsfullmakt til å anskaffe 46 F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Flyene er satt i bestilling gjennom det flernasjonale partnerskapet. I henhold til leveranseplanen vil Norge motta seks fly hvert år fra 2017 til 2024. I samsvar med planene for anskaffelse av nye kampfly, har regjeringen særskilt vurdert anskaffelsen av de siste seks kampflyene med nødvendig tilleggsutstyr. Vurderingen som lå til grunn for Stortingets vedtak i 2012 er bekreftet gjennom en oppdatert antallsanalyse som underbygger behovet for 52 F-35 kampfly. Regjeringen foreslår derfor i denne proposisjonen at Stortinget gir fullmakt til å bestille ytterligere seks F-35 med forventet levering i 2024. Regjeringen legger de beslutninger som allerede er fattet om finansiering av kampflykjøpet med baseløsning til grunn. 


Antallsvurdering
Under behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011−2012) vedtok Stortinget å anskaffe inntil 52 F-35 kampfly. Det ble lagt til grunn at endelig beslutning om de siste seks kampflyene skulle tas etter at de første 46 flyene var bestilt. I Prop. 151 S (2015−2016) opplyste regjeringen at den legger opp til å anskaffe 52 F-35 kampfly, men presiserte at beslutningen om anskaffelse av de siste seks flyene skulle vurderes særskilt.


Stortinget sluttet seg til ambisjonsnivået for nye kampfly gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Stortingets ambisjonsnivå legger grunnlaget for antallsbehovet for kampfly. Kampflyprogrammet og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) har ved flere anledninger gjennomført antallsanalyser. Analysene har benyttet samme metodikk, men med oppdaterte vurderinger fra Etterretningstjenesten. Siste antallsanalyse ble ferdigstilt i januar 2019. Analysen viser et behov for minimum 52 kampfly for å tilfredsstille Stortingets ambisjon.


Behovsanalysene beskriver hvilke oppgaver den samlede kampflykapasiteten skal kunne løse. Oppgavene som skal ivaretas av den fremtidige kampflykapasiteten er gruppert i tre oppgavesett som alle er nødvendige for å nå Stortingets ambisjon. I analysene gjøres en vurdering av hvor mange kampfly som er nødvendig for å tilfredsstille hvert oppgavesett. Behovet for kampfly dimensjoneres av det mest krevende oppgavesettet.
De tre oppgavesettene er:
1. Ivaretakelse av nasjonale oppgaver i hele konfliktspekteret, inkludert høyintensive stridshandlinger. Dette er oppgaver som er avgjørende for Forsvarets evne til å avskrekke en potensiell motstander, samt å opprettholde nødvendig nasjonal luftkontroll og støtte egne og allierte land- og sjøstyrker i strid.
2. Evne til å løse flere oppgaver samtidig og over noe tid i en krisesituasjon. Dette inkluderer opprettholdelse av NATO Quick Reaction Alert (QRA), høy luftmilitær beredskap (HLB), kontinuerlig luftpatrulje (CAP) og å stille et bidrag av skvadronsstørrelse for internasjonal innsats med multirollekampfly i henhold til NATOs krav.
3. Gjennomføring av nødvendig utdanning, trening og øving i fredstid. Kompetansekrav settes for at personellet skal kunne løse de pålagte oppdragene i oppgavesett 1 og 2.

52 F-35 kampfly er et minimum
De siste analysene viser at ivaretakelse av nasjonale oppgaver i hele konfliktspekteret er det mest krevende oppgavesettet. 52 F-35 kampfly er et minimum av hva Forsvaret trenger for å ha en tilfredsstillende operativ evne til å møte et mulig strategisk overfall på norsk territorium. Varslingstiden for et slikt overfall har blitt redusert som følge av den russiske militære oppbyggingen i nord, samtidig som det tar tid å få på plass allierte forsterkningsstyrker. Norge må derfor være i stand til å ivareta førstelinjeforsvaret på egenhånd, samtidig som mottak av forsterkningsstyrker forberedes.


Stortinget sluttet seg til leveranseplanen for nye kampfly ved behandlingen av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Basert på resultatet av de oppdaterte analysene ber regjeringen i denne proposisjonen om fullmakt til å fullføre kampflyanskaffelsen ved å bestille de siste seks kampflyene med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester med forventet levering i 2024. Dette er nødvendig for å imøtekomme Stortingets ambisjon om å nå full operativ evne (FOC) i 2025.


Det samlede kostnadsbildet
Kampflyprogrammets oppdaterte usikkerhetsanalyse følger utviklingen i det samlede kostnadsbildet for anskaffelsen av F-35, og danner grunnlaget for styring og budsjettering av programmet. Usikkerhetsanalysen gir et oppdatert estimat for kampflyanskaffelsens forventede investeringskostnad. Dette er et øyeblikksbilde av anskaffelsens kostnadselementer som inkluderer justerte prisestimater, oppdatert organisering, valuta og usikkerhetsbilde. Den mest oppdaterte analysen viser en forventet kostnad på 82,4 mrd. kroner. Dette er høyere enn prisjustert styringsramme, men innenfor prisjustert kostnadsramme (P85), jf. tabell 4.1.


Økningen, sammenliknet med styringsrammen som ble lagt til grunn da kampflyanskaffelsen ble vedtatt gjennom Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), skyldes hovedsakelig en økt vekslingskurs mot amerikanske dollar. Dette motvirkes delvis av reduserte priser på flyene, logistikkutstyr og reservedeler.


Sammenliknet med tilsvarende estimat fra forrige budsjettproposisjon, viser analysen en reell reduksjon i forventet kostnad på omlag to mrd. kroner. Dette skyldes at estimatene for flypris og noen våpentyper er redusert med mer enn økningen i gjennomsnittlig vekslingskurs mot amerikanske dollar.


Da kampflyanskaffelsen ble vedtatt, var det tatt hensyn til at vekslingskursen mot amerikanske dollar i investeringsperioden ville variere. Det ble lagt til grunn en markedsforventning om en gjennomsnittlig vekslingskurs på 6,47 kroner for perioden. Dersom denne vekslingskursen legges til grunn også i dag, viser usikkerhetsanalysen en redusert kostnad for anskaffelsen av F-35 som følge av gjennomførte forhandlinger og kostnadsreduserende tiltak i programmet. Siden kampflyanskaffelsen ble godkjent i 2012 har faktisk vekslingskurs mot amerikanske dollar variert mellom 5,44 og 8,98 kroner. For de utbetalinger som allerede er gjennomført, er det i usikkerhetsanalysen lagt til grunn faktisk valutakurs på utbetalingstidspunktet. I årets usikkerhetsanalyse er det beregnet en vektet gjennomsnittlig vekslingskurs mot amerikanske dollar på 7,87 kroner for den resterende del av anskaffelsen. Denne vekslingskursen er beregnet etter samme metode som ble brukt for Prop. 73 S (2011–2012). En slik valutausikkerhet håndteres i tråd med økonomireglementets prinsipp om selvassuranse i staten.


Det flernasjonale programkontoret (JPO) har forhandlet frem gode kontrakter med leverandørene, og har iverksatt en rekke initiativer for å redusere kostnadene i produksjonen. Et vesentlig initiativ er inngåelsen av en felles bestilling av flyanskaffelser over flere år (Block Buy). For produksjonsserier med leveranser etter 2023 har programmet startet forhandlinger på tilsvarende flerårige kontrakter med betegnelsen Multi-Year Contracting (MYC). For Norge berører dette flyanskaffelsene med leveranse i 2023 og 2024. I tillegg til disse virkemidlene har JPO gjennomført en rekke tiltak gjennom forhandlinger og i samarbeid med leverandørene for å redusere enhetsprisen på flyene. Flere kostnadsreduserende tiltak er kombinert i programmet. Eksempler på dette er Blueprint for Affordability (BFA) I og II. BFA I er nå evaluert av JPO og har gitt god effekt på enhetsprisene. Kampflyprogrammet har gjennom å erstatte en rekke prisestimater med kontraktsverdier, bekreftet store kostnadsbesparelser som følge av disse tiltakene. Partnerskapet vurderer å gjennomføre flere tiltak etter samme mal som skal gi kostnadsreduserende effekter både innenfor investering og vedlikehold og annen understøttelse i flyenes levetid.

De største usikkerhetselementene som kan gi utgiftsvekst i programmet er vekslingskurs mot amerikansk dollar, prisusikkerhet knyttet til våpenanskaffelse, videreutviklingsprogrammet, samt evnen til å opprettholde tilstrekkelig kapasitet i den norske programorganisasjonen.

Tyrkia
Amerikanske myndigheter besluttet i juli 2019 å suspendere Tyrkias deltakelse i det flernasjonale partnerskapet. Suspensjonen vil medføre noe merkostnader for Norge og partnerskapet. Til tross for dette vurderes usikkerheten knyttet til de årlige totale produksjonsvolumene av fly og konsekvensene for enhetspriser på fly som skal leveres til Norge å være lav. Selv om det er for tidlig å stadfeste konkrete tall, forventes suspensjonen å ha liten effekt på den norske anskaffelseskostnaden. Det flernasjonale programkontoret vurderer nå alternative leverandører til Tyrkias leveranse av deler og vedlikeholdstjenester. Hvorvidt dette vil medføre flere oppdrag for norske industriaktører er for tidlig å si. Med mindre partnerskapet finner leverandører som kan produsere til samme lave kostnad som Tyrkia, må det forventes økte levetidskostnader.

Økt bestillingsfullmakt  - seks nye kampfly
I tråd med den leveranseplanen Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013) ber regjeringen i denne proposisjonen om en fullmakt for å kunne bestille seks kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester med forventet levering i 2024. Med denne fullmakten vil regjeringen ha fullmakt for å anskaffe til sammen 52 kampfly.

Forventet behov for økte bestillingsfullmakter knyttet til planlagte bestillinger i 2020 er netto på 15,1 mrd. kroner. Av dette utgjør flyprisen 4,3 mrd. kroner for seks fly. Den resterende del av fullmakten utgjøres av anskaffelse av presisjonsstyrte våpen mot luftmål og anskaffelse av Joint Strike Missile (JSM).

I tillegg inngår økte oppgraderingskostnader fra gjeldende versjon av flyet og opp til block 4-versjon. Block 4 er den konfigurasjonen av F-35 som Forsvaret trenger for å nå full operative evne i 2025. I denne konfigurasjonen tilfredsstiller F-35 alle norske krav, og vil ha de tekniske og operative forutsetningene for å tilfredsstille ambisjonsnivået, slik Stortinget ga sin tilslutning til gjennom behandlingen av Innst. S nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008) og Innst. 388 (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012).

Leveranseplanen legger til grunn at Norge vil motta seks fly hvert år frem til og med 2024. For leveransen av nye fly er det, i henhold til bestillingsprosedyrene nedfelt i avtalen mellom partnernasjonene, behov for innmelding og bekreftelse av bestilling fire år før leveranse. Dette medfører at fly som skal leveres i 2024 må bestilles i 2020.

82,4 mrd. kroner

Den akkumulerte bestillingsfullmakten for kampflyanskaffelsen vil med dette utgjøre 82,4 mrd. kroner. Dette er 6,1 mrd. kroner over programmets styringsramme og 4,6 mrd. kroner under kostnadsrammen.

Ved utgangen av 2019 vil om lag 46 pst. av forventet investeringskostnad fra siste usikkerhetsanalyse være utbetalt. Bevilgningsbehovet til materiellinvestering i 2020 beløper seg til om lag 5,8 mrd. kroner, noe som tilsier at påløpte kostnader for kampflyanskaffelsen ved utgangen av 2020 vil være om lag 44 mrd. kroner. Dette tilsvarer omlag 57 pst. av styringsrammen. Ved utgangen av 2020 vil omlag 50 pst. av den kostnadsrammen Stortinget sluttet seg til i 2012 gjenstå. Dette betyr at selv om forventet kostnad ligger over styringsrammen, vil ikke programmet bruke av usikkerhetsavsetningen i tilknytning til dette budsjettet. Sannsynligheten for å oppnå styringsrammen reduseres så lenge vekslingskurs mot amerikanske dollar ligger over basiskurskursen som ble lagt til grunn da styrings- og kostnadsrammen ble fastsatt.


Levetidskostnader
På tilsvarende måte som for forventet investeringskostnad, beregner Kampflyprogrammet årlig den forventede levetidskostnaden for kampflysystemet. Levetidskostnadene beskriver kampflyenes totale kostnader fra og med 2012 og ut levetiden i 2054. Kostnadene inkluderer både materiell- og EBA-anskaffelser samt tilhørende drifts- og videreutviklingskostnader for hele perioden. Som del av videreutviklingskostnadene ligger alle kostnader forbundet med strategien for videreutvikling av kampflysystemet kalt Continous Capability Development and Delivery (C2D2).


Levetidskostnadene som lå til grunn for valget av F-35 som nytt kampfly i St.prp. nr. 36 (2008–2009) utgjorde, oppjustert til 2020-kroneverdi, 306 mrd. kroner. Fjorårets beregning utgjorde 304 mrd. kroner. Resultatet fra den sist gjennomførte beregningen viser en levetidskostnad på 276 mrd. kroner. I denne perioden er spesielt kostnadene forbundet med brukernivåvedlikehold, systemforvaltning, flyanskaffelsen og reanskaffelse av våpen redusert, mens kostnadsestimatene for våpenanskaffelse og kapasitetsutvikling for flyene har økt.

 

Industrisamarbeid i tilknytning til kampflyanskaffelsen
Regjeringen legger stor vekt på opprettholdelsen og videreutviklingen av samarbeidet mellom norsk og amerikansk industri i tilknytning til kampflyanskaffelsen. Det etablerte industrisamarbeidet skal bidra til å styrke industriens konkurranseevne, øke dens kunnskaps- og teknologibase og skape ringvirkninger til andre sektorer. Målsettingen for samarbeidet er over tid å sikre nasjonal verdiskaping i samme størrelsesorden som flyenes anskaffelseskostnad gjennom levetiden. Dette beløpet utgjør om lag halvparten av kostnadsrammen for hele kampflyanskaffelsen.


Industrisamarbeidet blant partnernasjonene har siden begynnelsen vært basert på prinsippet om best value, der industrien i partnernasjonene konkurrerer om oppdrag. Konseptet er valgt for å sikre lavest mulig levetidskostnad for F-35. Norges deltakelse i utviklingsfasen har gitt norsk industri anledning til å konkurrere om deleproduksjon til fly og motor, og har så langt gitt kontrakter til en verdi av om lag 6,7 mrd. kroner. Det foreligger fortsatt et betydelig potensial for inngåelse av nye kontrakter med de amerikanske leverandørene i takt med den økende produksjonen av fly.


Status i det flernasjonale samarbeidet
Det flernasjonale F-35-programmet har god fremdrift. Produksjonen av F-35 nærmer seg full produksjonsrate. Arbeidet med å videreutvikle F-35 for å holde våpensystemet oppdatert i takt med den teknologiske og operative utviklingen er i full gang. Strategien for denne videreutviklingen er betegnet Continous Capability Development and Delivery (C2D2). Hensikten med C2D2 er fortløpende å øke våpensystemets operative evne gjennom oppdateringer av program- og maskinvare.


Det er til nå levert over 450 fly til partnernasjonene USA, Australia, Storbritannia, Nederland, Italia og Norge. Partnernasjonen Danmark har besluttet å anskaffe 27 fly, og i Canada forventes nedvalgprosessen å være fullført i 2022. Japan, Israel og Sør-Korea har mottatt sine første fly som kunder utenfor partnerskapet. Mens Belgia har besluttet å anskaffe F-35, vurderer Finland, Sveits, Polen og Singapore F-35 som neste kampfly. Den store interessen for flyet vil underbygge stordriftsfordelene ved F-35 i anskaffelse og drift.

 

Til toppen