Nye ubåter - status desember 2016

Norske havområder er syv ganger større enn landområdene våre og har stor sikkerhetspolitisk betydning, derfor er de maritime områdene svært viktige for oss.

Illustrasjonsfoto: Ula-klasse ubåt i Bodø havn, i forbindelse med øvelse Flotex 2016.
Illustrasjonsfoto: Ula-klasse ubåt i Bodø havn, i forbindelse med øvelse Flotex 2016. Foto: Nora Paulsen, Forsvaret

Ubåter er en strategisk kapasitet med stor betydning for forsvarsevnen og alliert samarbeid. Ubåtenes unike egenskaper er særlig knyttet til evnen til å operere skjult i lang tid, over store områder og med betydelig slagkraft. Dette gir en avskrekkende effekt og binder potensielt opp store styrker hos en motstander. Ubåter bidrar til å sikre Norges maritime interesser og er avgjørende for å kunne sikre egne grenser samt NATOs maritime flanke i nord. En videreføring av ubåtkapasiteten anses helt sentral for at Forsvaret skal kunne opprettholde en avskrekkende effekt.

Fra seks til to mulige leverandører

Forsvarsdepartementet har jobbet med prosjektet for fremtidens ubåtkapasitet siden 2007. En viktig del av dette arbeidet har vært knyttet til å finne samarbeidspartnere for nye ubåter. Etter en lang prosess med seks mulige leverandører, valgte man å gå videre med to leverandører i april 2016. Nå står Frankrike og Tyskland igjen som de potensielle leverandørnasjonene. I tillegg diskuteres mulig samarbeid også med andre potensielle kundenasjoner som Nederland og Polen. 

Leverandørene har for lengst begynt å posisjonere seg mot denne anskaffelsen, og det er omfattende aktivitet mellom de to potensielle leverandørverftene og norsk industri. Norske bedrifter er verdensledende på noe av den teknologien som brukes i ubåter, og regjeringen vil bruke anskaffelsen som en døråpner for å sikre norsk forsvarsindustri internasjonal markedsadgang. Anskaffelsen av nye ubåter vil bli brukt aktivt opp mot internasjonale partnere for å videreutvikle en kompetent og konkurransedyktig norsk forsvarsindustri.

Formell behandling

Beslutningsdokumentasjonen for å fremme prosjektet for godkjenning (fremskaffelsesløsningen for nye ubåter) foreligger, og neste steg er nå politisk behandling. Regjeringen planlegger å legge frem prosjektet for nye ubåter for Stortinget i 2017. Dette understøtter Stortingets prioriteringer og den forsvarsstrukturen som er vedtatt (Se Innst. 62 S (2016 – 2017) og Prop 151 S (2015 – 2016) Kampkraft og bærekraft - Langtidsplan for forsvarssektoren). Forut for fremleggelsen har prosjektet vært gjennom ekstern kvalitetssikring i to omganger (KS1 og KS2) i tråd med Finansdepartementets retningslinjer.

Kostnadsestimatene for prosjektet er nylig kvalitetssikret som en del av kvalitetssikringen av beslutningsunderlaget (KS2). Anbefalte kostnadsrammer for prosjektet vil være en del av det beslutningsunderlaget regjeringen vil fremme for Stortinget når prosjektet legges frem. Inntil prosjektet er fremmet, kommenteres ikke kostnadsestimatene.

Kontrakt planlegges før 2020

Regjeringen vurderer fortløpende militærfaglige, økonomiske, industrielle og samarbeidsmessige aspekter knyttet til anskaffelsen. Det vil bli foretatt en helhetlig vurdering av alle disse forholdene før vi går videre med den løsningen som totalt sett er best for Norge.

En anskaffelse av nye ubåter vil gå over et tiår med leveranse av første ubåt om lag sju år etter bestilling, og påfølgende ubåter levert med en sannsynlig leveringstakt på én hvert år. For å sikre at ubåtkapasiteten opprettholdes, planlegges det med at det inngås en kontrakt før 2020. Norge får da levert nye ubåter fra midten av 2020-tallet frem mot 2030. Samarbeid med andre nasjoner og forhandlinger mot verft vil kreve flere års arbeid i forkant av en kontraktsinngåelse. Dette arbeidet er godt i gang.

Langtidsplanen legger til grunn anskaffelse og drift av fire nye ubåter. Dette antallet anses som helt nødvendig for å videreføre ubåt som en moderne kapasitet og for å kunne ha et tilstrekkelig robust kompetansemiljø i Sjøforsvaret. Samtidig er det et antall som regjeringen anser å være bærekraftig i et lengre driftsperspektiv.