Helsepersonell pålegges meldeplikt ved mistanke om bivirkninger av kosmetikk

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad har fastsatt en forskrift som pålegger bestemte grupper helsepersonell plikt til å melde fra til Mattilsynet og Folkehelseinstituttet, dersom de mistenker at konkrete kosmetiske produkter medfører bivirkninger. (12.03.08)

Helsepersonell pålegges meldeplikt ved mistanke om bivirkninger av kosmetikk 

 Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad har fastsatt en forskrift som pålegger bestemte grupper helsepersonell plikt til å melde fra til Mattilsynet og Folkehelseinstituttet, dersom de mistenker at konkrete kosmetiske produkter medfører bivirkninger. Meldeplikten begrunnes særlig med at dersom norske myndigheter skal ha tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for å vurdere om konkrete kosmetiske produkter er helsemessig sikre, er det nødvendig at de mottar meldinger fra helsepersonell om bivirkninger som oppdages i tilknytning til disse produktene. Helsepersonell er pålagt en tilsvarende meldeplikt ved mistanke om bivirkninger av legemidler.
 
Forskriften trådte i kraft 11. mars. Lenke til forskriften hos Lovdata:
http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20080227-0219.html   

Nærmere om bakgrunnen for den nye meldeplikten 

Normal bruk av kosmetikk kan forårsake uønskede bivirkninger. Dette skyldes at huden viser stor evne til å ta opp og transportere videre stoffer den blir tilført. Som oftest dreier dette seg om irritasjon i hud og øyne, fotosensitivisering, kontaktallergi, elveblest, akne, at huden mister evnen til å danne pigmenter, løse negler eller sår i slimhinner og munnhule. Kosmetikk kan også føre til infeksjoner på grunn av oppblomstring av skadelige mikroorganismer. Hudleger rapporterer også om mer diffuse plager av kosmetikk, som for eksempel kløe, prikking og nummen hud.

 Store deler av befolkningen eksponeres daglig for ulike kosmetiske produkter. I følge en rapport utarbeidet av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) på oppdrag fra Mattilsynet, har omtrent to av tre kvinner og hver annen mann opplevd ubehag, plager eller skader etter å ha brukt kosmetikk og toalettartikler. Mattilsynet har også mottatt mange henvendelser direkte fra enkeltpersoner, som mener de har fått helseskader på grunn av kosmetikk.

 
Både undersøkelsen fra SIFO og de henvendelsene Mattilsynet har mottatt fra enkeltpersoner, bygger på forbrukeres egne opplevelser av bivirkninger. Det er ikke nødvendigvis sikkert at disse helseplagene faktisk skyldes bruk av kosmetikk. Før man kan konkludere vitenskapelig om dette, må informasjon om den enkelte helseskade innhentes, medisinske undersøkelser gjennomføres og mulige årsakssammenhenger vurderes.

 Formålet med å pålegge helsepersonell å melde fra om bivirkninger av kosmetikk, er å følge opp denne problemstillingen. På denne måten vil Mattilsynet få bedre oversikt over denne typen bivirkninger, noe som både vil være verdifullt i videreutviklingen av regelverket og som kan danne grunnlag for bedre informasjon til forbrukere. Hovedbegrunnelsen for å innføre denne meldeplikten, er likevel at dersom forvaltningen skal ha tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for å vurdere om konkrete kosmetiske produkter er helsemessig sikre, er det nødvendig at den mottar meldinger fra helsepersonell om bivirkninger som oppdages i tilknytning til disse produktene.

 Mattilsynet og Folkehelseinstituttet har nylig sammen opprettet et nasjonalt register over registrerte kosmetikkbivirkninger. Dette registeret vil gjøre det enklere å følge opp meldinger om bivirkninger på en systematisk måte. Samtidig vil registeret være et effektivt virkemiddel for å føre målrettet tilsyn med kosmetikk. Mattilsynet har søkt om og fått konsesjon fra Datatilsynet til å opprette et slikt nasjonalt register. Folkehelseinstituttet skal etter avtale med Mattilsynet stå for daglig drift av registeret.