Sporbarhet i matproduksjonen

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Rask tilgang til riktige opplysninger er avgjørende for effektiv tilbaketrekking av matvarer som ikke er trygge, for å unngå at de når forbrukerne. Kravet til sporbarhet er en hjørnestein i lovgivningen. Sporingsopplysninger kan også gi grunnlag for målrettet og nøyaktig informasjon til forbrukerne om maten.

Rask tilgang til riktige opplysninger er avgjørende for effektiv tilbaketrekking av matvarer som ikke er trygge, for å unngå at de når forbrukerne. Kravet til sporbarhet er en hjørnestein i lovgivningen. Sporingsopplysninger kan også gi grunnlag for målrettet og nøyaktig informasjon til forbrukerne om maten.
 
Matloven har som grunnkrav at all mat, alt fôr og alle innsatsvarer skal være trygge. For matvarer betyr det at de ikke skal være helseskadelige eller uegnet for konsum.

Den enkelte virksomheten har ansvar for å oppfylle alle relevante krav i regelverket. Mattilsynet fører tilsyn med at virksomhetene etterlever kravene.

Reglene om sporbarhet

På 1990-tallet var det flere store matskandaler med blant annet kugalskap og dioksiner. Det var vanskelig å finne ut hvor i matproduksjonskjeden helsefarer hadde oppstått og hvor de helsefarlige produktene hadde tatt veien. Behovet for bedre sporbarhet i hele matproduksjonskjeden var åpenbart.

For å kunne håndtere lignende situasjoner på forsvarlig vis, ga EU nye allmenne regler om sporbarhet i matlovs-forordningen. Den ble vedtatt i 2002. Reglene er en del av EØS-avtalen, og felles for medlemsstatene i EU, Norge og Island.

Norske regler om sporbarhet er gitt i forskrift 22. desember 2008 nr. 1620 om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket (matlovsforskriften) § 1, jf. forordning (EF) nr. 178/2002 artikkel 3 nr. 15 (definisjonen) og artikkel 18 (pliktene).

Se matlovsforskriften på Lovdata.no.

Med sporbarhet menes muligheten til å spore og følge et næringsmiddel, et fôr, et dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon eller et stoff som er bestemt til eller kan forventes å bli tilsatt næringsmidler eller fôr, gjennom alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon.

Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal kunne identifisere hvem de har mottatt produkter fra og hvem de har levert produkter til. For dette skal de etablere hensiktmessige ordninger for å håndtere sporingsopplysningene sine og for å kunne gjøre disse tilgjengelige for tilsynsmyndigheten på anmodning.

Viktige verktøy

Sporbarhet og ordninger for å håndtere sporingsopplysninger gir ikke i seg selv trygge matvarer eller fôr, men er viktige verktøy for å gjøre virksomhetene i stand til å ivareta sitt ansvar for mattrygghet og informasjon.

Sporingsopplysningene skal særlig bidra til å:

  • sikre rask og målrettet tilbaketrekking av fôr- og matvarer som ikke er trygge
  • gi grunnlag for målrettet og nøyaktig informasjon til forbrukerne om maten
  • sette tilsynsmyndigheten i stand til å vurdere og eventuelt håndtere risikoer som virksomhetene ikke kan håndtere på egen hånd

Ansvar og samspill

Reglene om sporbarhet må ses i sammenheng med de øvrige allmenne kravene i matlovsforordningen (artiklene 14 - 20). Mat og fôr som ikke er i samsvar med kravene til trygghet, skal ikke være på markedet. Den som framstiller og omsetter mat og fôr, har ansvar for dette.

Dersom et produkt som ikke er trygt, har kommet ut på markedet, skal virksomhetene umiddelbart sørge for at det treffes tiltak for å trekke produktet tilbake fra markedet og varsle Mattilsynet. Dersom produktet kan ha nådd forbruker, skal virksomheten på effektiv og nøyaktig måte opplyse forbrukerne om årsaken til at det trekkes tilbake, og om nødvendig trekke tilbake fra forbrukerne produkter som allerede er levert til dem.

Virksomheter som driver detaljhandel eller distribusjon, skal innenfor rammen av sin virksomhet, treffe tiltak for å trekke tilbake fra markedet produkter som ikke oppfyller kravene til trygghet. De skal videreformidle nødvendige opplysninger for å spore et produkt i samarbeid med andre aktører i matproduksjonskjeden og/eller Mattilsynet. Som vi ser, blir den enkelte virksomhetens sporingsopplysninger også avgjørende for å hindre at andre virksomheter omsetter produkter som ikke er trygge.
  
På anmodning skal virksomhetene kunne presentere sporingsopplysninger de sitter inne med for tilsynsmyndigheten. I enkelte tilfeller kan dette være en forutsetning for effektiv håndtering, særlig når det har oppstått situasjoner som har usikker årsak og som berører flere ledd i matproduksjonskjeden. Håndtering av slike situasjoner kan kreve at tilsynsmyndigheten ser sporingsopplysninger fra flere aktører i sammenheng. Eksempler på dette er nasjonale utbrudd av matbårne sykdommer.