Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet er en kilde til helse og livskvalitet, og er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge. Fysisk aktivitet som helsefremmende faktor er en ”ferskvare” som må vedlikeholdes gjennom daglig bevegelse og aktiv bruk av kroppen.

Faglige anbefalinger for barn og unge er minst 1 time daglig fysisk aktivitet fra moderat til intensiv aktivitet. Voksne og eldre anbefales å være fysisk aktive minst 30 minutter daglig til en intensitet som tilsvarer rask gange.

Fysisk aktivitet og helse. Regelmessig fysisk aktivitet gir dokumenterte positive helseeffekter fysisk, psykisk og sosialt, og reduserer sykelighet og dødelighet generelt. Individuelt tilpasset fysisk aktivitet er viktig i behandling av ulike tilstander og sykdommer, samt i rehabilitering etter sykdom og skade. Samtidig vet vi at for lite fysisk aktivitet og stillesitting er en selvstendig risikofaktor for utvikling av en rekke helseplager og sykdommer som bl.a. overvekt og fedme, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, flere kreftformer og muskel- og skjelettsykdommer. Grunnlaget for aktivitetsvaner, helse og førlighet gjennom hele livsløpet legges i barne- og ungdomsårene. Vi er trenbare gjennom hele livet.

Aktivitetsnivået i befolkningen er lavt, sosialt skjevfordelt og viser en negativ utvikling.

Undersøkelser på befolkningsnivå viser imidlertid at 7 av 10 trener eller mosjonerer minst en gang hver uke. Turer i skog og mark er den vanligste aktiviteten. Andelen som er fysisk aktive øker med økende sosioøkonomisk status. Aktivitetsnivået synker med økende alder. Fysisk aktivitet som tidligere var en del av arbeid og daglige gjøremål er sterkt redusert. En økning i trening og mosjon de siste tiårene hos noen grupper, kompenserer ikke for kraftig redusert hverdagsaktivitet hos de fleste blant oss. Hovedutfordringen er å øke andelen som oppfyller anbefalingene til fysisk aktivitet og minske omfanget av stillesitting.

En kartlegging gjennomført blant barn og unge i 2005-2006 og en kartlegging i 2011 blant seksåringer, niåringer og 15-åringer, viser at 87 prosent av seksårige jenter og 96 prosent av guttene oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger om minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Blant niåringene hadde 70 prosent av jentene og 86 prosent av guttene et tilfredsstillende aktivitetsnivå i 2011. Dette er en nedgang på fem prosentpoeng fra kartleggingen i 2005-2006. Tilsvarende tall blant 15-årige jenter og gutter er 43 prosent og 58 prosent med en nedgang på fem prosentpoeng blant jentene sammenliknet med 2005-2006. Fra ni til 15-årsalder synker aktivitetsnivået for begge kjønn samlet med om lag 30 prosent, og fra 15 år til 20-årsalder synker aktivitetsnivået ytterligere.  En tilsvarende kartlegging blant voksne og eldre i 2008-2009 viser at kun 1 av 5 voksne har et aktivitetsnivå i tråd med faglige anbefalinger om minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet.

Arbeid for økt fysisk aktivitet i befolkningen krever innsats rettet mot hele befolkningen og målrettet innsats mot risikogrupper. Dette forutsetter samarbeid mellom flere departementer og samfunnssektorer på alle nivåer, og mellom det offentlige og frivillige organisasjoner og private aktører. Helse- og omsorgsdepartementet er i kraft av sektorens kunnskap om helsetilstand, aktivitetsnivå og påvirkningsfaktorer for helse, samt kunnskap om fysisk aktivitet i forebygging, behandling og rehabilitering, en viktig bidragsyter for innsats på befolknings- og samfunnsnivå og for innsatsen i helsetjenesten.

Kommuner og fylkeskommuner har etter folkehelseloven et ansvar for befolkningens helse, herunder ansvar for å legge forholdene til rette for befolkningens behov for fysisk aktivitet. Det betyr for eksempel å gjøre det lettere å være fysisk aktiv i både hverdag og fritid, aktivitetstilbud med appell til ulike grupper og at omgivelsene innbyr til lek og fysisk utfoldelse enten det er i skolgården, barnehagen eller i nærmiljøet. Vi vet at kvaliteter i det fysiske miljøet betyr mye for graden av fysisk aktivitet – og vi vet også at små barn, eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser er særlig avhengig av bolignære naturområder for å kunne utfolde seg trygt. God tilrettelegging for sykkel og gange er viktig for aktiv transport til og fra skole, fritidsaktiviteter og arbeid – og ikke minst for trafikksikkerhet og trygge skoleveier.

Det er i Folkehelsemeldingen, jf. Meld. St. 34 (2012-2013) og Innst. 478 S (2012-2013), lagt et godt grunnlag for sektorovergripende innsats for å fremme fysisk aktivitet.

Aktivitetshåndboken om fysisk aktivitet i forebygging og behandling fra 2009 gir god veiledning til helsepersonell. Håndboken gir råd og anbefalinger om fysisk aktivitet som ledd i forebygging og behandling av en rekke ulike sykdomstilstander og diagnoser. Trening på resept har vært i bruk de siste ti årene og er i dag blant tilbudene ved de fleste frisklivssentraler. Tilbudet retter seg mot personer med etablert sykdom etter henvisning fra lege, men også mot grupper med sykdomsrisiko og som har behov for å komme i gang fysisk aktivitet. Aktivitetshåndboken er distribuert til alle landets kommuner ved fastleger og kommuneleger, samt til Frisklivssentraler.

Frisklivssentraler tilbyr individuelt tilpasset veiledning og oppfølging innenfor levevaneområder som  fysisk aktivitet, kosthold og røykeavvenning. Brukerne av frisklivssentraler er personer som trenger veiledning og oppfølging for å klare å kunne etablere nye, varige levevaner.

Helsedirektoratet - Veileder for kommunale frisklivssentraler (revidert utgave april 2013)

Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU har utarbeidet en kunnskapsoversikt om ”Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling – Innherredsmodellen”.  


Lenker til mer informasjon:

Helsedirektoratet - tematisk oversikt folkehelsearbeid 

Helsedirektoratet - folkehelsearbeid 

Helsedirektoratet - fysisk aktivitet 

Statens vegvesen - Nasjonal sykkelstrategi 2014-2023 

Statens vegvesen - Nasjonal gåstrategi 2014-2023 

Miljøverndepartementet - Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv 2014-2020 

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet ved Høgskolen i Bergen skal samle og formidle forskning og eksempler på god praksis til skoler og barnehager og være en ressurs for kroppsøvingsfaget og mat og helsefaget.