Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Spørsmål og svar fra Folkets spørretime

Torsdag 19. mars svarte helse- og omsorgsminister Bent Høie på spørsmål direkte i Folkets spørretime på regjeringen.no og på Facebook. Til stede var også overlege Siri Hauge fra Folkehelseinstituttet og beredskapsdirektør Steinar Olsen fra Helsedirektoratet.

(Spørsmålene er hentet fra kommentarfeltet på Facebook under sending, og vi har brukt fornavnet til den som spør.)

Sandra:
Angående testing, hva med de som har hjemmesykepleie, hjemmetjeneste eller andre tiltak fra kommunen? Mange som får slike tiltak er jo i risikogrupper.

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Vi tester veldig mye i Norge, vi er et av de landene i verden som tester mest. Vi har stor forståelse for at mange ønsker å bli testet, som i dag ikke blir testet. Dette fordi testing er et knapphetsgode vi må spare på. Men man kan vurdere å teste de som er ekstra sårbare, som har høy risiko for å få alvorlig sykdom. Og det samme gjelder helsepersonell, der ønsker vi å ha lav terskel for å teste, nettopp for å beskytte både pasientene, men også for helsepersonellet selv. Friske folk som får symptomer på luftveisinfeksjon av lett karakter blir ikke testet i dag. De skal holde seg hjemme, unngå å smitte andre, og komme "ut igjen" ett døgn etter at de er kvitt symptomene sine. Men vi ser på indikasjonene for testing hele tiden, så der kan komme endringer og justeringer etter hvert som situasjonen forandrer seg.

Stine:
Hvis det er slik at det kun er personer i risikogrupper, de som oppsøker helsevesen med luftveisplager og de med samfunnskritiske funksjoner som blir testet: Hvordan kan kommunene si at de har kontroll og at ikke smitten er ute av kontroll?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: De aller fleste som testes har ikke koronavirus. Det betyr at det fremdeles er lite sirkulasjon av koronavirus. Fem prosent av de som testes har koronavirus, selv om de har vært i en situasjon der de har vært utsatt for mulig smitte. En annen indikator er at vi ser på resultater vi får inn fra influensaovervåkingen vår. Der finner vi også nesten ingenting. Vi ser også på tester av folk som er innlagt på sykehus med alvorlig lungesykdom, vi sjekker de også for koronavirus. Hvis det hadde vært veldig mye sirkulasjon av koronaviruset i samfunnet ville vi sett det mer på sykehusene.

Bent Høie: Men det er riktig at det er flere som har koronavirus enn de som tester positivt?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Ja, det er umulig å plukke opp alle som har koronavirus. Noen får nesten ikke symptomer og tenker ikke over at det. Men nå er et nytt rapporteringssystem på trappene der folk selv kan rapportere inn symptomer, og det vil gi en slags indikasjon på hvor mange som er syke eller forkjølet. De aller fleste har noe annet enn koronavirus.

Bent Høie: Det er flere årsaker til at vi ikke kan teste alle. En årsak er jo at det er helsepersonell som utfører testene, og disse folkene må vi nå bruke til å hjelpe de som er syke. Vi har ikke uendelig mange som kan gjøre denne jobben. Men vi øker testkapasiteten i Norge og kommer til å teste flere.

Monica:
Hvorfor stenger dere ikke kjøpesentrene? Der ferdes så mye folk.

Steinar Olsen, Helsedirektoratet: Når vi skal inn med såpass inngripende tiltak må vi finne en balanse mellom hva som er forsvarlig og det som er akseptabelt. Det aller viktigste er det vi innbyggere som gjør, at vi holder avstand og tar forholdsregler, ikke hilser som vi har gjort før og ikke klemmer på hverandre. Men alle må på butikken, og på kjøpesentrene ligger ofte de store matbutikkene, der ligger ofte apotekene. For mange som har problem med å komme seg rundt så ligger her alt på ett sted. Hadde sentrene blitt stengt hadde det blitt vanskelig for mange av gruppene i samfunnet.

Lillian:
Dere regner med at det skal komme en topp i mai og juni. Skal alle sitte inne til over sommeren?

Bent Høie: Mange lurer på dette. Tiltakene vi nå har satt i verk gjelder frem til 26.mars, men jeg har også sagt at det er større sannsylighet for at tiltakene blir videreført etter 26.mars enn at vi avslutter de da.

Siri Hauge, FHI: Det er tidlig å si noe om effekten ennå. Vi kommer til å følge godt med på tallene vi samler inn på antall syke. Men det tar alltid litt tid før sånne effekter viser seg. Så jeg tror forlengelse av tiltakene er mest sannsynlige veien å gå. Og så er det vanskelig å spå fremover hvordan dette utbruddet kommer til å arte seg, og når toppen kommer. Det tar litt tid før vi vet om vi har god effekt. Folk blir uansett flinkere på håndhygiene nå, og det vil hjelpe folkehelsen mot andre smittsomme sykdommer.

Steinar Olsen, Helsedirektoratet: Jeg håper uansett at folk ikke blir sittende hjemme i sommer, men kommer seg ut, i trygg smitteavstand til andre.

Bent Høie: Også de som sitter i karantene kan gå ut på tur, bare de følger reglene om blant annet å holde avstand.

Siv:
Hvis du har fått koronaviruset, kan du få det igjen?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Det er et av de spørsmålene de forskes intenst på. Det går på immuniteten du får og hvor varig den immuniteten er. Det vil ha konsekvenser for om man klarer å utvikle en god og effektiv vaksine. Immunitet er viktig å få kunnskap om. Dette er et forskningsfelt som det jobbes mye med og som vi venter på resultater fra.

Kåre:
Hvor lang tid tar det å lage en vaksine?

Bent Høie: Det vet vi ikke svaret på. Men Norge var sammen med flere andre land med på å etablere CEPI. Det skjedde etter ebola-utbruddet, der man så behovet for å gå sammen for å lage vaksiner mot denne type sykdommer. CEPI var i gang med noe som lignet på dette vi nå ser da utbruddet kom, og har nå rettet innsatsen sin mot å lage en korona-vaksine. Norge har sammen med andre land gitt mye penger til dette. Hvis CEPI får pengene de har behov for, som blant annet jeg, statministeren og utenriksministeren jobber for å få til, så sier CEPI at de kan ha en vaksine innen 12-18 måneder.

Kim Ruben:
Hva er status på smittevernutstyr?

Steinar Olsen, Helsedirektoratet: Smittevernutstyr har vært krevende nå, i og med at det har vært en vanskelig produksjonssituasjon i Kina. I den fasen vi er i nå har det handlet om å la de smittevernutstyret vi har vare lengst mulig, bruke det på en fornuftig måte. Flere steder i Norge er det fortsatt en vanskelig situasjon. Men vi har fått på plass handelsavtaler og annet som letter på situasjonen.

Audun:
Kommer dere til å gjøre tiltak så de i risikogruppen kan handle mat og medisiner? Altså hvis / når spredningen går ned.

Steinar Olsen, Helsedirektoratet: Dette må vi følge med på hele tiden. Vi må alle ta godt vare på de i risikogruppene, at vi finner ordninger som hjelper de så de kan få mat og apotekvarer til seg. Jeg har sett mange gode initiativer blant annet på Facebook med grupper som hjelper disse. Der vi er nå er det slik vi må gjøre det, så må vi se hvordan dette virker over tid.Dugnadsånden står veldig sterkt i dette landet.

Bent Høie: Nå er det også tid for å ringe familie, venner og bekjente som man vet er i risikogrupper for å høre om de trenger noe, og for å sjekke om de kanskje trenger hjelp fra helsetjenesten.

Ellen:
Hvorfor ønsker ikke Norge å ta knekken på viruset, som Danmark og USA, men heller lar det ulme?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Vi ønsker selvsagt å ta knekken på viruset. Slik det er nå er det vanskelig å bli kvitt viruset, fordi det går under radaren for veldig mange, og det smitter veldig lett. Tiden vil vite hvordan dette utvikler seg.   

Bent Høie: Jeg har gode kontakter med mine kollegaer i Norden, og opplever at vi tenker likt og har mange av de samme tiltakene. Danmark har stengt kjøpesentrene midlertidig, fordi de opplevde at der var store ansamlinger av folk, men det har vi ikke sett i like stor grad i Norge og ta trenger vi ikke gjøre det. I USA er det veldig ulikt fra stat til stat. I Norge har vi felles tiltak for hele landet.

Stig:
Burde ikke staten / kommunen hjelpe de som sitter i isolasjon med matforsyning?

Bent Høie: Noen får hjelp av kommunene allerede mat, men det aller beste er mange har venner og familie som kan hjelpe, og det er mange tilbud fra frivillige organisasjoner og Facebook-grupper. Kommunen har mye å gjøre akkurat nå, og da er det ekstra viktig at vi hjelper hverandre så kommunen kan konsentrere innsatsen sin om de som trenger det mest.

Grete:
Er det forbudt for vanlige mennesker å gå med munnbind?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Det er det ingen lov mot, og det kommer heller ikke. Men det er gode grunner for at friske folk ikke skal bruke munnbind. Når man tar på seg munnbind og f.eks skal snakke i telefonen eller spise så tar man seg til ansiktet, og da gjerne oftere enn man ellers ville ha gjort. Og man skal ikke ta seg til ansiktet på grunn av smittefare. Det er for øvrig knapphet på munnbind så vi ønsker at tilgjengelige munnbind blir brukt i helsetjenesten. 

Bent Høie: De som jobber i helsetjenesten har blitt opplært til å bruke munnbind og kan å bruke det på riktig måte.

Gudrun:
Hvorfor oppdaterer dere tall på antall smittede, når mange syke mennesker ikke blir testet?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Det er en indikasjon, ikke et komplett tall. Og når ikke alle er testet betyr det at det er noen der ute som har covid-19 som vi ikke teller.

Stian:
Kan jeg besøke folk i andre fylker?

Bent Høie: Vi sier at man bør unngå fritidsreiser og prøve å begrense å besøke de i risikogrupper. Men det er ikke forbud mot å krysse fylkesgrensene. Noen steder er det lokale regler som sier at man skal i karantene hvis man kommer fra andre steder i landet. Men tenk over rådene vi gir om å begrense kontakten mellom folk, så vi begrenser smitten.

Nils-Erik:
Hvordan blir frister for pakkeforløp innen kreft opprettholdt? Hvilke prioriteringer vil gjelde og hvordan informeres pasientene?

Steinar Olsen, Helsedirektoratet: Vi jobber med ein veileder for helsetjenesten for hvordan vi kan prioritere og få til en arbeidsinnsats så vi skal klare denne situasjonen. Vi skal ikke utsette operasjoner for grupper der dette vil vere skadelig, og kreftpasienter kan ofte vere i en slik gruppe. Denne veilederen må vi diskutere med fagmiljøer og hele tiden oppdatere, og får utnyttet kapasiteten i helsetjenesten.

Bjørg:
Er det mulig å få tak i mer teste-utstyr slik at alle kan få teste seg?

Bent Høie: Vi har fått tak i flere test-maskiner i Norge, slik at vi nå får økt testkapasitet.

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: En ting er testkapasiteten men det henger også sammen med tilgang på helsepersonell som skal utføre testene. Helsepersonell er nå et knapphetsgode, der er et ekstremt press. Men vi kommer til å se på hva som blir mulig fremover, og oppdaterer rådene.

Kirsten:
Hvor mange har blitt erklært friske i dag?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Det vet vi ikke. Nå er det såpass mange som har testet positivt, og vi kan gå utfra at de som da ikke har havnet på sykehus (og føler seg friske) er friske igjen.

Anita:
Mange er utsatt for vold i hjemmet. Rus forsterker kriser. Vil dere stenge Vinmonopolet?

Bent Høie: Jeg er enig med Anita, jeg er også bekymret for barn som har det vanskelig hjemme og som nå ikke får det friminuttet som skole og barnehage er. Vi må generelt oppfordre voksne nå om å tenke gjennom alkoholbruken. Men vi kommer ikke til å stenge Vinmonopolet, for det har vi ikke grunnlag for å gjøre.

Monica:
Hvilke regler gjelder for testing av BPA-assistenter (Brukerstyrt Personlig Assistanse) som jobber hos et menneske i risiko-gruppen?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: De defineres som helsepersonell. Hvis de får symptom på luftveisinfeksjon kan de testes.

Stig:
Hvor mange sengeplasser har vi? Hvis det blir som i Italia her, blir det vel knapt med plasser?

Steinar Olsen, Helsedirektoratet: Knapphet på sengeplasser er noe vi frykter. Vi har ikke et eksakt tall på senger. Sykehusene har sett på hvordan de kan bruke arealene sine, så vi skal klare et stort antall syke.  

Bent Høie: Det er ikke et eksakt tall fordi vi en situasjon som dette kan utvide antall senger.

Karin:
Jeg er lærer og har hørt ryktet om gradvis åpning av skolene. Det synes jeg høres skummelt ut foreløpig.

Bent Høie: Dagens tiltak skal vare til 26.mars, det er vedtaket. Men det er mer sannsynlig at de blir videreført enn avsluttet. Når vi en gang skal lette på disse tiltakene er det ikke sikkert at vi går fra stengte skoler til å åpne alt på en gang. Kanskje det kommer en gradvis åpning, eller noen ordninger rundt åpning av skolen.

Kristine:
Hvordan kan man forklare en datter som er lettere psykisk utviklingshemmet om koronaviruset? Datteren sier bare "det skjer ikke meg".

Bent Høie: Vi vet at dette smitter mer enn influensa og forkjølelse. Kanskje si noe om det, at "du har jo hatt influensa eller forkjølelse og at dette smitter mer enn det", og legge til at "du hadde hatt større sjanse for å bli syk hvis ikke vi hadde gjort alle disse tiltakene". Viktig også å forklare dette med å vaske hender, å ikke ta seg til ansiktet, og å holde avstand til andre mennesker.

Connie:
Hvorfor ikke forske på medisin som tidligere har vært brukt?

Steinar Olsen, Helsedirektoratet: Det forskes mye på ulike typer medisiner mot dette viruset. Virus er vanskelig å behandle med medisin. Det brukes mye energi på å teste ut forskjellige metoder. Men skal vi bruke medisiner på den store bredden av befolkningen så må vi vite at medisinen virker, så derfor må det forskes og testes og det tar tid, dessverre.

Bent Høie: Norge er medlem av WHO, og de er med på å vurdere hvilke av disse forskningsprosjektene som gir gode resultater. Det velges ut de prosjekter som har størst sjanse for å lykkes. Da kan vi raskere finne resultatet på det området.

Carolina:
Er det slik at det telles på samme vis som hytte om man reiser hjem til foreldre i en annen kommune?

Bent Høie: Det enkle svaret på det er nei. Det er ingen forbud mot å overnatte hos foreldrene selv om de bor i andre kommuner. Men noen kommuner har innført lokale regler for at man må i karantene dersom man kommer fra andre steder. Det generelle rådet om å begrense besøk til de i risikogrupper må også nevnes.

Marius:
Hvorfor er ikke folk i risikogruppen sykemeldt, vi må jo anta at de blir sykest?

Steinar Olsen, Helsedirektoratet: Her gjøres individuelle vurderinger. Det er en dialog mellom den som er i en risikogruppe og den personen sin lege.

Maria Isabel:
Hvorfor ikke stenge ned Norge i 2 uker, utenom matbutikker og apotek, slik Shanghai har gjort?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Vi har veldig strenge tiltak allerede i dag. Det viktigste tiltaket er å få folk til å holde seg borte fra hverandre, og det har vi oppnådd allerede i dag. Folk har tatt oppfordringen om å holde seg hjemme og holde avstand. Å stenge ned samfunnet vet vi ingenting av konsekvensen og effekten av, og det kan også gjøre skade.

Kari-Ann:
Hva er råd for påskeferien i år?

Bent Høie: Vi må være forberedt på at påsken i år ikke blir som en vanlig påske.

Else Mari:
Burde det ikke være påbudt at alle kunder bruker antibac inn og ut av butikken?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Det er vanskelig å overholde, og det er vanskelig å få fatt i antibac også. Noen lurer også på om man skal gå rundt med hansker på hele tiden. Det kan føles trygt, men problemet blir hvis du tar på deg hansker og oppfører deg som om det er trygt for da bruker du hanskene som du bruker fingrene. Hvis du da tar deg i ansiktet med hansker på er du like langt. Så når man er i butikken og tar på ting så skal man vaske hendene når man kommer hjem. Det er det aller viktigste.

Veronica:
Kan dere fortelle litt mer om mørketallene?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Vi er ganske sikre på at det er folk der ute som har fått covid-19, blitt friske igjen, men som vi ikke har fått telt med. Men vi tror ikke at mørketallene er store, da ville vi oppdaget det ved flere innleggelser eller at flere helsepersonell ble syke eller på andre måter.

Marit:
Hva med smitte i heis?

Bent Høie: I heisen trykker du på knapper, og da er det lurt å vaske hendene etterpå. Det er også viktig å ikke være for mange i heisen samtidig så man står for tett.

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Koronaviruset lever noen timer eller dager på ulike overflater. Ståloverflater er et sted virus trives godt.

Alexandra:
Hvorfor må personer som tester positivt isoleres i 7 dager etter første dag symptomfri, hvis det vurderes at smitterisikoen er lav etter 24 timer?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Dette kan fremstå litt selvmotsigende, og det kommer vi til å se på fremover. De som blir forkjølet i dag og ikke testes har sannsynligvis ikke korona. Så dette er en risikovurdering. Men vi ser om dette må gjøres mer ensartet for alle.

Liv Iren:
Er det sant at antibac ikke dreper viruset, men at såper dreper viruset? Og hva med sprit?

Siri Hauge, Folkehelseinstituttet: Antibac dreper viruset, sprit dreper viruset, klor dreper viruset. Men vi sier at såpe og vann fungerer minst like bra på hender. Så har du vært i kontakt med kontakt med virus på hendene er såpe førstevalget. Ikke bruk sprit hvis du har skitne hender, da må du bruke såpe og vann.

Til toppen